Den økte arbeidsgiveravgiften for lønninger over 750.000 har endret regnestykket, påpeker Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge. Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Bør du velge lønn eller utbytte?
De seneste skatteendringene gjør at det for de som driver eget selskap er en klar grense for hvor mye som bør tas ut i lønn, og hvor mye som bør tas ut i utbytte.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Svært mange nordmenn eier eget aksjeselskap, og kan velge mellom å ta ut lønn eller utbytte.
I tillegg har de seneste endringene i skattesatser, økning i skatt på utbytte og økt arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 kroner endret bildet sammenlignet med tidligere.
– Resultater fra årets generalforsamlinger viser rekordhøy utdeling av utbytter, sier Rune Aale-Hansen, adm. direktør i Regnskap Norge. Han mener dette ikke nødvendigvis er det lureste valget.
Økt skatt og avgift
To store endringer i statsbudsjettet for 2023 har vært med på å endre regnestykket:
Økningen av utbytteskatten til 37,54 prosent, og den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent på lønninger over 750.000 kroner.
– Rent skattemessig lønner det seg i de fleste tilfeller å ta ut lønn inntil 750.000 kroner, og deretter utbytte, sier Rune Aale-Hansen.
Regnskap Norge har selv utviklet et verktøy som beregner og dokumenterer om det lønner seg å ta ut lønn eller utbytte.
Dette er regnestykket
Skattesatsene som påvirker regnestykket er bedriftens skatt på overskudd, arbeidsgiveravgift, skatt på lønn, trygdeavgift, trinnskatt og skatt på utbytte.
Enklest for å vurdere hva som er mest lønnsomt skattemessig, er å se på marginalskattesatsen for de siste tusenlappene som utbetales, enten det er lønn eller utbytte.
For lønninger opp til 750.000 kroner må bedriften betale en arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent, og så må lønnsmottageren betale skatt på alminnelig inntekt (22 prosent), trygdeavgift (7,9 prosent) og trinnskatt (13,5 prosent).
Det gir bedriften og lønnsmottageren samlet en marginskattesats på 50,4 prosent.
Ønsker man derimot å ta ut det samme beløpet som utbytte, må bedriften først betale selskapsskatt på overskuddet (22 prosent), før mottageren må betale utbytteskatt på 37,84 prosent. Det gir en marginskattesats på 51,5 prosent.
Så langt er det altså mest lønnsomt å ta ut lønn. Men stiger lønningene til over 750.000 kroner, slik at arbeidsgiveren må betale ekstra arbeidsgiveravgift på dette beløpet med 5 prosent, forrykkes regnestykket. Og overgår lønnen 926.800 kroner, vil også trinnskatten øke, og gjøre det enda mindre lønnsomt å velge lønn fremfor utbytte.
For bedrifter som er registrert i soner med lavere arbeidsgiveravgift, vil grensen imidlertid være høyere for hvor mye lønn det lønner seg å ta ut, rent skattemessig.
Skattesatser for lønn og utbytte
Lønn
For bedriften:
Arbeidsgiveravgift 14,1 prosent, eller lavere.
Ekstra arbeidsgiveravgift (for lønn over 750.000 kroner) 5 prosent.
For lønnsmottageren:
Skatt på alminnelig inntekt 22 prosent.
Trygdeavgift 7,9 prosent.
Trinnskatt 1,7 prosent til 17,5 prosent avhengig av lønn.
Utbytte
For bedriften:
Skatt på overskudd 22 prosent.
For utbyttemottageren:
Utbytteskatt 37,84 prosent.
Pensjon
– Avgjørelsen om lønn eller utbytte, eller hvordan dette skal kombineres, bør forøvrig ikke tas kun ut fra skattemessige vurderinger. Lønn, i motsetning til utbytte, gir for eksempel rett til sosiale ytelser som sykepenger og pensjon, sier Aale-Hansen.
Pensjon er det viktigste elementet for de fleste. Pensjonssystemet i folketrygden er slik at du ved mottatt lønn, som arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift for, opptjener pensjon fra første krone du tjener og hvert år du jobber. Det skjer gjennom at staten setter av et beløp tilsvarende 18,1 prosent av brutto inntekt på en konto hos NAV.
Men det gjelder bare for lønn opp til 7,1 G, som for 2023 innebærer en grense på rundt 840.000 kroner.
Sykepenger
Sykepenger spiller også inn. Blir du syk, får du sykepenger basert på sykepengegrunnlaget, som er gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten for de tre seneste årene, men begrenset oppad til 6 G, altså 711.720 kroner. En selvstendig næringsdrivende uten forsikring har krav på sykepenger på 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra 17. sykefraværsdag.
For både pensjon og sykepenger ligger altså grensen omtrent rundt 750.000 kroner i året, der grensen går for hvor mye lønn det skattemessig lønner seg å ta ut sammenlignet med utbytte.
Forsiktig i år
Aale-Hansen påpeker at det i år for noen kan være lurt å være forsiktig med utbytte.
– Husk på utbytteforbudet knyttet til enkelte av de siste års tilskuddsordninger for næringslivet, blant annet tilskudd fra kompensasjonsordning 4 og tilskudd under strømstøtteordningen. Etter begge ordninger gjelder utbytteforbudet til og med 31. desember 2023. Forbudet gjelder både vedtak om eller utbetaling av utbytte i denne perioden, og vedtak om andre disposisjoner som krever utbyttegrunnlag. Dersom det foretas disposisjoner i strid med dette, må tilskuddet tilbakebetales, sier Aale-Hansen.
Denne artikkelen ble først publisert i Finansavisen.
