Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det siste året har flere nordmenn fått en ny verden ettersom økonomien har blitt trangere for mange.
Renteøkningen, høye strøm- og drivstoffpriser, i tillegg til en økning i matvareprisene har gjort inntrykk.
Flere forbrukerøkonomer har kommet med tips til hvordan man skal takle den nye hverdagen, og det å få en oversikt over økonomien og kutte ut unødvendige utgifter er ofte nevnt.
Veldedighet og frivillighet ser ikke ut til å være en av dem.
Av de seks veldedige og frivillige organisasjoner ABC Nyheter har snakket med er det kun Redd Barna som sier sier de har opplevd en nedgang i faste givere det siste året.
Til sammenligning har dyrevernorganisasjonen Noah og miljøorganisasjonen Greenpeace Norge opplevd en oppgang.
Markedssjef i Redd Barna, Ingrid Svendsen, forteller til ABC Nyheter at de opplever at den generelle givergleden er tilstede, men at nordmenn har gått fra å være faste givere til å støtte enkeltsaker og konkrete hendelser.
– Vi har så langt i år hatt meget god respons på kampanjer og katastrofe innsamlinger, men mindre respons, og noe nedgang i antall faste givere. Vi opplever denne endringen som et resultat av trangere personlig økonomi. Det er ikke uvanlig at folk gir til mer enn en organisasjon, og i trangere tider skjæres dette ofte ned til en eller to. Den prioriteringen opplever vi nå.
Unicef Norge forteller at de ikke ser noen nedgang i folks villighet til ås tøtte deres humanitære arbeid.
– Men de siste 12 månedene har også vært preget av flere nød-situasjoner som ofte mobiliserer ekstra respons. Både den eskalerte situasjonen i Ukraina og jordskjelvet i Syria og Tyrkia har virkelig mobilisert mange i Norge. Dette ser vi utslag i på antallet engangsdonasjoner, hvor vi har mottatt over 100 millioner kroner fra private og næringsliv for vår innsats for å hjelpe barn og familier rammet i Ukraina, sier Marianne Myhrer Kristiansen, Markedsdirektør i Unicef Norge.
Men i motsetning til Redd Barna har ikke Unicef Norge sett en nedgang i faste giver. Kristiansen melder om veldige stabile, til og med svakt voksende tall.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Men det er ikke bare krig og katastrofer som har mobilisert nordmenn. Både dyrevernorganisasjonen Noah og miljøorganisasjonen Greenpeace Norge forteller at 2022 har vært et godt år.
Ifølge leder i Noah, Siri Martinsen har organisasjonen opplevd vekst i medlemmer hvert år, også de seneste årene.
– Jeg tror det har sammenheng med at folk vet at dårlige tider ikke betyr bedre tider for dyrene – dyr er fortsatt en svak gruppe som utnyttes og kommer nederst på myndighetenes prioriteringsliste.
Også donasjonene har økt i det siste året. Det får regjeringen «æren» for:
– Folk som er engasjert i natur og dyr er også klar over at den regjeringen vi nå har er ekstra problematisk for dyr, særlig ville dyr. De ser at Noah kjemper for dyrene og er en viktig motvekt. Jeg opplever at våre medlemmer prioriterer å fortsatt sørge for at dyrene har en sterk stemme i samfunnet.
I årets statsbudsjett fjernet regjeringen, med landbruksminister Sandra Borch (Sp) i spissen, statsstøtten til Noah. Noe Martinsen hevder er fordi Noah jobber for reduksjon i kjøttforbruket av hensyn til dyr og miljø.
– Statsstøtte til frivilligheten skal selvsagt ikke brukes politisk til å styre hva organisasjoner mener og jobber for, og mange reagerte sterkt på dette. Det ble startet flere private innsamlinger for Noah som en reaksjon mot regjeringen – de største var via Hanne Lene Dahlgren, Veganergutta, Sophie Elise og Lush.
Selv om årsrapporten for fjoråret ikke er ferdigstilt ennå, kan også Greenpeace Norge melde om at de generelt har vokst i 2022.
– Det er ofte folk med lavere eller middels inntekter som støtter oss, og til tross for tøffere økonomiske tider, ser vi at de strekker seg langt for å støtte natur og klima, sier Greenpeace Norge til ABC Nyheter.
I fjor gikk årets TV-aksjon til Leger Uten Grenser, og den totale summen endte til slutt på 291 millioner.
Men også utenom TV-aksjonen oppleve Leger Uten Grenser en vekst i 2022, forteller leder for Leger Uten Grensers markeds- og innsamlingsavdeling i Norge, Christian Sørensen.
– Per nå er vi veldig glad for å se at det ikke virker som det er noe særlig flere som stopper støtten sin nå enn tidligere. Vi setter stor pris på den livreddende støtten fra våre givere og at våre givere prioriterer å hjelpe mennesker som trenger medisinsk hjelp verden over, også når egen privatøkonomi er blitt trangere, sier Sørensen.
Markedssjef i Amnesty Norge, Jørgen Lindbäck-Larsen, sier at historisk sett har Amnesty og mange andre lignende organisasjoner klart seg bra gjennom økonomiske nedgangstider, i hvert fall i vår del av verden.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Det gjelder også nå, sier Lindbäck-Larsen, som sier de ikke har opplevd noen merkbar nedgang i støtten til Amnesty som følge av de usikre økonomiske tidene.
– Medlems- og fast giver antallet har holdt seg stabile så langt og responsen på våre giverkampanjer viser heller ingen nedgang, sier han.
– Vi håper det holder seg sånn, og vil følge nøye med i månedene fremover, legger han til.
Forbrukerøkonom i Nordea, Derya Incedursun, sier hun ikke har noen fasit på hvorfor folk ikke kutter i donasjoner til veldedighet og frivillighet når de får dårlige råd.
Hun tror heller ikke det har noe med at folk som gir til veldedighet til vanlig ofte har litt romsligere økonomi.
Det er heller ikke alltid slik at de med høyere inntekt gir mer, legger hun til.
– En viktig årsak til hvorfor folk velger å ikke kutte støtten kan være personlige verdier. Folk som tror på verdien av å gi tilbake til samfunnet, uavhengig av deres økonomiske situasjon, er mer tilbøyelige til å gi til veldedighet, sier hun.
– Videre kan folk som har mottatt hjelp fra veldedighet være mer villig til å gi tilbake når de har muligheten til det, selv om økonomien er trang. Man kan føle på en takknemlighet og kanskje en forpliktelse til å gi tilbake til organisasjoner som har hjulpet dem eller deres familie tidligere.
