Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Den norske styringsrenta har allerede blitt satt opp to ganger de siste månedene. I september ble den hevet fra 0,5 prosent til 0,75, mens den i mars økte til 1 prosent. I mai holdt Norges Bank styringsrenta uendret, men varslet at de trolig ville sette den opp i juni.
Det vil i så fall bety at vi for første gang siden mai 2015 vil få en styringsrente så høy som 1,25 prosent.
Resultat: Norges Bank hever renten – varsler nytt hopp før nyttår
Når sentralbanken etter alle solemerker i dag setter opp styringsrenta, tar det ikke lang tid før bankene følger etter og øker sine utlånsrenter.
Det kan få konsekvenser for både forbrukerne og boligprisene, mener eksperter ABC Nyheter har snakket med.
– Renteøkninger har isolert sett alltid en negativ effekt på boligprisene. Og det er fullt mulig det kommer en fjerde renteøkning til høsten. Det er uunngåelig at dette får en negativ effekt på boligprisene, sier sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret til ABC Nyheter.
Bakgrunn: Nytt hopp vil gi høyeste rente på fire år
Macic tror likevel at boligtilbudet vil holde seg høyt utover året og venter at dette, i kombinasjon med innføring av gjeldsregisteret, vil bidra til svakere boligpriser resten av 2019.
– Det som motvirker disse negative effektene er at vi endelig, etter tre år, får reallønnsvekst i år. Dette vil hindre et større boligprisfall, mener Macic.
Hun mener det vil være positivt for førstegangskjøperne dersom boligprisene faller, men poengterer at de samtidig vil få økte lånekostnader på grunn av renteøkningene.
– Det er usikker hva nettoeffekten blir. For investorer vil imidlertid en svakere boligprisutvikling være dårlig nytt og kunne redusere interessen fra denne gruppen. Samtidig vil deres boligetterspørsel også avhenge av hvordan børsen og andre alternative investeringer utvikler seg.
Terje Buraas i DNB Eiendom sier til ABC Nyheter at enhver renteøkning medfører at en ny gruppe vil komme i gruppen som får låneavslag på grunn av likviditet.
– Det er for tidlig å si noe om hvor stor denne gruppen vil bli, og om det er så mange at det vil påvirke boligprisene. Men i DNB Eiendoms guiding for resten av året legger vi til grunn at renteøkningen vil påvirke prisene for annet halvår, slik at det er svak fallende prisutvikling ut året.
Han tror ikke dagens sannsynlige renteøkning vil påvirke kjøpeviljen, for de som har finansiering, men at det vil påvirke kjøpeevne, for de som vil få redusert finansieringsevne.
– Dette kan gi økt interesse på rimelige eiendommer, da enkelte må senke listen for å realisere sitt boligbehov, sier Buraas til ABC Nyheter.
Les også: Tre av ti nordmenn frykter høyere rente
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund sier i en kommentar til ABC Nyheter at dagens forventede rentebeslutning fra Norges Bank ikke signaliserer noen overraskelser.
– Renteøkningen vil neppe gi noen umiddelbare utslag i markedet, men vi forventer en gradvis effekt hvor prisveksten begrenses av økte rentekostnader. Dersom sentralbanken senker rentebanen kan det i noen grad virke motsatt.
Ifølge Geving har mange en inntektsutvikling som vil kompensere for renteøkningen, men noen forbrukere vil få låne litt mindre når renten øker.
– Renteeffekten biter mest på de som har høy gjeldsgrad, samlet gjeld i forhold til inntekt, sier Geving til ABC Nyheter.
Les også: – Det har aldri vært billigere å forsikre seg mot renteoppgang
Dette er Nejra Macic i Prognosesenteret enig i.
– Av de store byene med boligmarkeder av en betydelig størrelse, venter vi at renteøkningene vil merkes mest i Tromsø, Oslo og Stavanger - og kommunene rundt. Det er vurdert etter en oversikt over topp 20-kommunene i landet der husholdningen har høyest gjeld i forhold til inntekt samt de kommunene der husholdningen har mer enn tre ganger inntekt i gjeld.
Sentralbanksjef Øystein Olsen gjør rede for hovedstyrets rentebeslutning torsdag klokken 10.
