Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Gamle penger og umoderne hus må vike. Langs landets mest eksklusive kyststripe viser fem byggeprosjekter hva det koster – i tid og penger - å skaffe seg det aller beste.
For å få innpass i privateiendommenes mesterliga må du ha minst 200 millioner kroner. Men penger er ikke nok. Du må også ha mye tid til rådighet, og en god porsjon stahet. Det kan ta 10 til 15 år å realisere drømmehuset ved stranden.
Om noen skulle tro at slike eiendommer kommer servert på et sølvfat, er Finansavisens utvalg et bevis på det motsatte: De fem byggeprosjektene blir alle realisert av mennesker som har skapt sine egne formuer.
Beltene på en gravemaskin stabber seg i vei på en byggeplass på Snarøya. Snekring og høyrøstede stemmer blir overdøvet av ulingen fra et førerhus som svinger seg rundt. Lyden bærer godt over bukta med det forunderlige navnet Lortbukta.
Navnet skjemmer ingen. Vi står ved en av Norges mest attraktive eiendommer og oktobersolen lyser over det som blir en moderne strandvilla med store glassflater. I flere år har boligkongen Ivar Tollefsen bygget på denne eiendommen.
Eventyret startet med at han kjøpte Grøndalen 4 for 27 millioner kroner i 2005. To år senere kjøpte han naboeiendommen Grøndalen 2 for 19 millioner kroner. De to utgjør en egen liten utstikker, på nesten åtte mål, på Snarøyas sydside.
Det er ikke materialvalg og arkitektoniske løsninger som har gitt Tollefsen mest hodebry. Han har vært gjennom en solid dose med kommunal saksbehandling.
Først fikk han i 2009 rammetillatelse til å bygge et hus med et bruttoareal på 285 kvadratmeter på eiendommen Grøndalen 4. Senere økte Tollefsen ambisjonene; han ville ha et hus på 500 kvadratmeter. Bygningssjefen sa nei, men politikerne i Planutvalget i Bærum kommune sa ja til dispensasjonssøknaden. Det falt ikke god jord hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som klaget på avgjørelsen. Fylkesmannen var bekymret for landskapsbildet og friluftslivet i Lortebukta, bukta som ligger innenfor Tollefsens eiendom.
I januar i år kunne Budstikka fortelle at klagen ble avvist. Tollefsen slapp dermed å rive deler av bygget, som allerede var påbegynt. Planen er at huset skal være ferdig til våren.
I sommer kom det inn en søknad om bygging av en enebolig med garasje på nabotomten, Grøndalen 2. På eiendommen ligger i dag huset som er blitt kalt «fiskerboligen», en gammel husmannsplass. Ifølge rammesøknaden lover Tollefsen å restaurere det gamle huset, og samtidig bygge et nytt hus. Tegningene viser en kjeller med oppstillingsplass for fem biler og et stort treningsrom. I første etasje er det stue, kjøkken og et soverom.
Fra Tollefsen kjøpte den første eiendommen til alt står ferdig vil det med andre ord ha gått over 15 år.
Finansavisen har ikke lykkes i å få investorens kommentarer til utbyggingen.
Han har for lengst vist at det er på Snarøya han hører hjemme. Mot Snarøykilen eier han Borgenhaugen 18a og Borgenhaugen 18b. I tillegg eier han Vassholmen 1 og Vassholmen 25, som ligger på øya tvers overfor Grøndalen.
I tillegg står Tollefsen som hjemmelshaver på holmene midt mellom, som på kartet har fått navnet Møkkalasset.
Det koster å bo på disse trakter. Tvers over den lille bukta ligger Strømstangveien 9, som Erik G. Braathen kjøpte for 130 millioner kroner i 2009.
Men hvor mye det krever å skaffe seg en ny og moderne bolig i dagens marked er det Fredrik Halvorsen som skal bevise. Noen hundre meter lengre vest langs den samme strandlinjen er Halvorsen i gang med å realisere sin drømmeeiendom.
McKinsey-konsulenten som ble Tandberg-sjef i en alder av 31 år har en utrolig karriere å vise til. Etter at Tandberg var solgt til Cisco gikk han til John Fredriksen, og var blant annet Seadrill-sjef i ett år. Senere sluttet han for blant annet å etablere Acano, som ble en milliardsuksess etter bare noen år. Acano ble solgt til Cisco for 6 milliarder kroner, hvorav en milliard kroner skal ha tilfalt Halvorsen.
I april 2017 ble det kjent at en giganteiendom i Strømstangeveien 1 og 3 ble kjøpt for drøyt 150 millioner kroner. Kjøpet utgjør tre eiendomsparseller med tre eneboliger og til sammen 23 mål med tomt. 250 meter med strandlinje er Halvorsens.
Rett før høstferien ble det sendt inn en rammesøknad for å først rive eneboligen som ligger nærmest vannet, deretter erstatte denne med en ny. Den nye eneboligen er et relativt beskjedent bygg til Snarøya å være. Den gamle eneboligen på 154 kvadratmeter vil erstattes av en ny med omtrent samme fotavtrykk, men med et areal på litt over 300 kvadratmeter.
Korrespondansen med Bærum kommune viser at Halvorsen vil bygge et større hus på eiendommen bak, Strømstangveien 3. Her har Halvorsen nettopp sendt inn en anmodning om forhåndskonferanse. Han har fått avslag. «Med bakgrunn i en omfattende redegjørelse fra byggesak i brev av 28.11.2017 angående planforhold som gjelder for eiendommen finner ikke bygningssjefen at det er grunnlag for å tilby ytterligere forhåndskonferanse», er svaret som er skrevet til Halvorsen.
Det ligger også søknader inne for bygging av brygge og en underjordisk garasje.
Det er trolig noen år igjen før Halvorsen kan flytte inn i Strømstangveien, men han har heldigvis andre hus å ta av. I liket med Tollefsen har også han hamstret eiendommer på Snarøya.
Halvorsen står som hjemmelshaver på Langoddveien 86a som han betalte 14 millioner kroner for i 2015. Året før hadde han betalt 22,5 millioner kroner for Fürstveien 75. På sistnevnte eiendom har Halvorsen gjennom flere år hatt en prosess for å bygge en ny villa. Den nye eneboligen ble beskrevet som «Villa Halvorsen» i søknadsprosessen.
Ting tar tid, selv for Norges beste investorer. Bjørn Rune Gjelsten kapret en av Bygdøys aller flotteste tomter i 2001. Det vakte betydelig oppsikt da han betalte rekordhøye 60 millioner kroner for P. T. Mallings vei 44.
Ni mål tomt med vann nærmest på tre sider var gull verdt.
Etter noen år ble det kjent at Gjelsten ville rive og bygge nytt. At sånt tar tid, det visste trolig Gjelsten, som i mellomtiden kjøpte seg et annet hus på Bygdøy. Rammetillatelsen ble gitt i 2013 og ferdigattesten kom et par dager før julaften i 2016.
Bygningsopplysningene forteller om en bolig med et bruksareal på over 917 kvadratmeter, med 11 rom, fem bad og ni toaletter.
I tillegg er det registrert et «garasjeuthus/anneks til bolig», slik at han totalt har godt over ett mål med gulv. Finansavisen har tidligere fortalt om kilder som anslår en sluttregning på 400 millioner kroner.
Ting tar tid også for superinvestor Øystein Stray Spetalen. I 2003 betalte han 36 millioner kroner for Bygdøynesveien 25 i Oslo. Utallige brev er sendt til Oslo kommune siden den gang. Det er flere år siden byggeplanene ble godkjent og byggingen startet.
Den nye bruksenheten som er registrert på den seks mål store eiendommen opplyses å ha et areal på over 2000 kvadratmeter (BRA). Hovedbygningen skal bestå av åtte rom, fem bad og hele ti toaletter. Den siste byggesaken på eiendommen handler om rehabilitering av brygge.
Vi snakker om en eiendom til flere hundre millioner kroner.
For to år siden kunne Dagens Næringsliv melde at den enorme villaen nærmet seg ferdigstillelse. Men denne uken bygges det fortsatt på eiendommen. Spetalen eier også naboeiendommen Bygdøynesveien 33–35. Her har Spetalen utviklet et eiendomsprosjekt. I dag står det totalt ti bygg på tomten, flere av disse er mindre bygg som båthus og uthus.
– Det er klart det tar tid, sier eiendomsmegler Tom E. Johnsen, partner i Sem & Johnsen. Han har noen av landets mest pengesterke boligkjøpere på sin klientliste og har også solgt en av tomtene som er omtalt i denne saken. Fem år går veldig fort når man skal bygge et stort hus i strandsonen.
– Bare prosessen med å søke om byggetillatelse kan fort ta to år. Å få en rivningstillatelse er ingen selvfølge. Det kan være at reguleringsforhold må avklares, at man søker om dispensasjon eller får protester fra naboer.
– I tillegg vil det normalt ta to år å bygge ferdig en moderne, arkitekttegnet villa, som kanskje skal være fra 500 til 1.000 kvadratmeter. Deretter må man plusse på ett år for opparbeidelse av uteområder, sier Johnsen.
Men ofte går det lang tid før byggherren i det hele tatt kommer i gang med å søke. Enkelte prøver å kjøpe opp naboeiendommer for å få stor nok tomt. Dermed kan det fort gå syv-åtte år. Dersom det meste går på skinner.
– I slike prosjekter dukker det jo ofte opp uforutsette ting. Det bygges i følsomme områder og da kan alt skje. Det kan være at man finner fornminner under utgravingen eller må ta ekstra hensyn til vegetasjon og landskap. Eller at en nabo går til sak. Da kan slike saker bli svært omfattende.
Johnsen har dermed en enkelt oppfordring til alle som planlegger å bli styrtrike:
– Du bør begynne mens du ennå er ung!
Midtveis mellom Gjelsten og Spetalen vil Odd Johnny «O.J.» Winge realisere sitt drømmehus. Winge er medeier i Ubon Partners sammen med Fredrik Halvorsen og var sterkt delaktig i Acano-eventyret. Salget til Cisco ga ham penger på bok.
I 2016 kunne Finansavisen fortelle at Tom Johnsen forsøkte å selge P.T. Mallings vei 38 for 80 millioner kroner. Prisen fremsto som frisk, da det sto et gammelt tyrolerhus på den 2,8 mål store tomten. Senere ble det kjent at det var Winge som hadde kjøpt eiendommen, for 69 millioner kroner.
Winge så muligheter. Et år senere kjøpte han også eiendommene som ligger bak denne strandeiendommen, P.T. Mallings vei 34b for 20 millioner kroner og naboeiendommen P.T. Mallings vei 34 for 30 millioner kroner. Totalt ble prisen 119 millioner kroner for en av Bygdøys beste tomter.
I sommer fikk han rivetillatelse til boligene han har kjøpt. For tiden behandles rammesøknaden på en ny praktvilla som skal strekke seg over to av tomtene. På den tredje skal det stå et eget, frittstående hus.
Villaen som tegnes av Lund Hagem Arkitekter har i søknaden et bruksareal på 900 kvadratmeter. 527 kvadratmeter av dette er bolig. Bygget ved siden av skal bli på 400 kvadratmeter. Det gir et planlagt totalareal på over 1200 kvadratmeter. Nedre Bygdøylund Sameie er bekymret for konsekvensene av å benytte Bygdøylund som anleggsvei, men ingen av naboene har protestert mot selve bygget.
Hvor mye koster herlighetene på Bygdøy og Snarøya? En samlet prislapp på to milliarder kroner? Minst?
På disse eiendommene holder det ikke å multiplisere arealet med en byggekostnad på 60.000 til 70.000 kroner. De skal ha brygger, badehus og gårdsplasser. Legg til en tidsbruk som får offentlige byggeprosjekter til å se ut som rene sprintetapper.
Byggeprosjektene viser at et hus kan være mer enn betong, stein og treverk. Et hus er mer enn tak over hodet, fyr i peisen, rennende vann og en varm seng. Et hus er drømmer satt ut i live. Et monument over alt man har fått til her i livet.
Et monument som du må være milliardær for å få.
Artikkelen ble først publisert av Finansavisen, 13.10.
