Alexandra Plahte er seniorrådgiver og leder for pensjon i Gabler Steenberg og Plahte AS. Foto: Eirik Førde
Regulering av pensjon: Hvorfor gjøre det lett når man kan gjøre det vanskelig?
Det er ikke lett å for folk forstå hvordan reguleringsbestemmelsen for alderspensjon fungerer, skriver Alexandra Plahte.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ordningen om regulering av alderspensjon under utbetaling har skapt mye debatt den siste tiden. I dag er det slik at alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten (G), deretter fratrukket 0,75 prosent. Bestemmelsen ble innført som en følge av pensjonsforliket, som det jo var bred politisk enighet om. Arbeiderpartiet ønsker nå å endre reguleringsbestemmelsen. Regjeringspartiene anklager imidlertid Arbeiderpartiet for å drive «pensjonspopulisme».
Regulering til besvær
Nylig ble folketrygdens grunnbeløp oppregulert. Grunnbeløpet økte fra 93.634 kroner til 96.883 kroner, altså en økning på 3.249 kroner. Dette tilsvarer en regulering på 3,47 prosent.
Grunnbeløpsreguleringen har stor betydning for en rekke ytelser fra NAV, men også for offentlig tjenestepensjon og AFP i privat og offentlig sektor.
Når det i de siste ukene – nok en gang – har vært fokus og diskusjoner rundt konsekvensene av G-reguleringen har det særlig vært relatert til alderspensjon under utbetaling.
Mens alderspensjon som opparbeides skal reguleres med grunnbeløpet (altså 3,47 prosent opp med virkning fra mai), skal alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten (G) deretter fratrukket 0,75 prosent. Disse diskusjonene går ut på at dagens regler om regulering av alderspensjon under utbetaling i enkelte år gir negativ reallønnsvekst for pensjonistene.
Andre år får alderspensjonistene en høyere regulering enn det som opprinnelig var intensjonen; nemlig et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.
Diskusjoner rundt dette kommer vi til å høre mye om, og da særlig i å der reguleringen er lavere enn den opprinnelige intensjonen om.
Hvorfor gjøre det lett?
Hvorfor gjøre det lett når man kan gjøre det vanskelig? Reguleringsbestemmelsen for alderspensjon under utbetaling er et godt eksempel på regler som gjør det tilnærmet umulig for «mannen i gata» å kunne kontrollere reguleringen av egen alderspensjon.
Mange forstår – med god grunn – rett og slett ikke hvordan reguleringen de får på sin årlige pensjon fremkommer.
Bestemmelsen sier at reguleringen utgjør lønnsreguleringen deretter fratrukket 0,75 prosent. Med en regulering av grunnbeløpet på 3,47 proent i år skulle man intuitivt tro man da rett og slett tok reguleringen på 3,47 prosent og trakk fra 0,75 prosent. Dette ville gitt alderspensjonistene en regulering på 2,72 prosent.
Så enkelt er det imidlertid ikke, takket være ordet «deretter» som står foran «fratrukket 0,75 prosent».
Det innebærer nemlig at man først regulerer opp pensjonen med 3,47 prosent og deretter gjør fradraget på 0,75prosent. Sagt med andre ord; har man 10.000 kroner skal man først regulere denne opp med 3,47 prosent (til 10 347 kroner). Deretter trekker man fra 0,75 prosent. Dette gir en regulering på 2,69 prosent (10.347 fratrukket 0,75 prosent) altså ikke 2,72 prosent slik man intuitivt skulle tro.
Det ikke nødvendigvis den store forskjellen, men beregningsmodellen med «deretter» fratrukket 0,75 prosent gjør at de færreste skjønner hvordan årets regulering fremkommer.
Det er ikke vanskelig å forstå, men det er altså det man ble enige om i pensjonsforliket hva gjelder regulering av løpende alderspensjon.
Foruten innføringen av den såkalte «levealdersjusteringen» var lavere regulering på alderspensjon under utbetaling en viktig del av pensjonsreformen.
Uenigheten synes ikke å gå på hvorvidt det var feil å innføre lavere regulering på alderspensjon under utbetaling.
Uenigheten går på hvilken modell som skal legges til grunn; opprinnelige forslaget med 50 prosent pris- og lønns-regulering eller forslaget man til slutt endte på som altså er lønn deretter fratrukket 0,75 prosent.
