Norges 200 rikeste arvinger:Laksearving Gustav Magnar Witzøe er verdt 48 milliarder kroner

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen/Kapital.

– Jeg vil ha en rolle, sier Gustav Magnar Witzøe (31) til Kapital.

Laksearvingen var ung tenåring da faren, Salmar-gründer Gustav Witzøe, gav så å si hele eierskapet i familiebedriften til ham. De satt rundt middagsbordet hjemme på Frøya da beslutningen ble annonsert. «Nå overfører vi aksjene til deg,» sa senior. Den gangen reflekterte ikke junior videre over det.

Det var uvant og litt merkelig for en sjenert guttunge fra Frøya å se seg selv omtalt som en riking.

– Da dette ble nevnt over fiskekakene, tenkte jeg nok mest på hva som hadde skjedd på fotballtreningen, forteller han og legger til:

– Det var en kort orientering om en forretningsmessig vurdering foreldrene mine hadde gjort. Ok, fint, send meg gjerne potetene, svarte jeg.

Alvoret i det seg gradvis inn, i takt med stadig mer oppmerksomhet i mediene. Aksjene han fikk overført, er i dag verdt 48 milliarder kroner.

– Det var uvant og litt merkelig for en sjenert guttunge fra Frøya å se seg selv omtalt som en riking. Over tid kunne det selvsagt bli en belastning å ha et slikt fokus på seg. Det blir en rekke forventninger og antagelser som ikke stemmer så godt overens med hvem du selv føler at du er. Og ja, det er klart man begynner å føle på ansvaret etter som man blir eldre, sier Witzøe.

Norges rikeste arving, Gustav Magnar Witzøe, er på vei inn i faren Gustav Witzøes lakseimperium. 31-åringen fra Frøya har også rukket å markere seg som modell (se bilde til venstre) og har en stor følgerskare på Instagram. Foto: Skjermdump Instagram

Unggutten er allerede engasjert i familiebedriften. På sikt håper han å finne sin helt egen vei i selskapssystemet han allerede eier mye av.

– I rollen som eier har jeg et ansvar som jeg vil utøve gjennom styreposisjonen jeg nå har tatt i eierselskapet, og eventuelt i andre deler av virksomheten etter hvert, sier han.

Ingen heltidsgolfer

Gustav Magnar Witzøe forteller at familien hans har jobbet både lenge og grundig med generasjonsskiftet.

– Det har vært en sunn og langsiktig prosess. Det startet allerede da verdiene ble overført til meg som 15-åring, og det er et arbeid som pågår fremdeles. Som de fleste sikkert vet, er ikke min far av typen som har tenkt til å begynne med golf på heltid med det første.

Som de fleste sikkert vet, er ikke min far av typen som har tenkt til å begynne med golf på heltid med det første.

– Har du følt på press på å skulle tre inn i familiebedriften?

– Nei, jeg har aldri følt meg presset, hverken av familie eller andre. Jeg har fått prøve meg både ute i merdene og på den finansielle siden. Det har gitt meg innsikt nok til å mene at vi har veldig flinke folk i de posisjonene.

– Ønsker du på sikt å påta deg en større rolle?

– Ja. Jeg vil ha en rolle, men akkurat hvilken får tiden vise.

Gustav Magnar Witzøe under Met-gallaen i New York. Foto: Jamie McCarthy / Getty Images via AFP / NTB

Ifølge Witzøe handler jobben videre om å ta vare på og utvikle de verdiene som er skapt, men kanskje vel så mye om ansvaret for arbeidsplasser og lokalsamfunnene langs kysten der selskapet i stor grad opererer.

– Det har vært viktig for faren min at disse samfunnene får leve, blomstre og utvikle seg. Det er viktig for meg også. Vokser du opp på et sted som Frøya, løsner ikke ankerfestet så lett.

– Så noe salg av bedriften blir ikke aktuelt?

– Nei, salg av virksomheten er ikke på bordet, hverken fra mitt eller noen andre i familiens ståsted.

Visjonen er å bidra til å skape nye løsninger for en ny generasjon. Jeg er 31 år. Da må jeg ha blikket rettet mer fremover enn bakover.

Foruten familievirksomheten arbeider Witzøe også med satsinger og verdiutvikling under en selskapsparaply han har kalt The Forward Project, som skal bidra til å løfte frem unge, kreative talenter med gode ideer.

– Visjonen er å bidra til å skape nye løsninger for en ny generasjon. Jeg er 31 år. Da må jeg ha blikket rettet mer fremover enn bakover, sier han.

Verdier for 535 milliarder

Laksearvingen er bare en av 200 unge i Kapitals oversikt som har navnet i kursiv i bankens kunderegister. Vi har kartlagt eierskapet i landets største familiebedrifter. På vår årvisse liste over Norges 400 rikeste personer lar vi pengene følge makten. Sitter senior på kontrollen gjennom A-aksjene, fører vi verdiene på ham. Derfor er det den eldre garde som dominerer.

Her har vi gjort det motsatte: funnet frem til hvem som eier aksjene. Og resultatet er klart: Landets 200 rikeste arvinger har en samlet formue på hele 535 milliarder kroner. Det store skattetrykket i Norge, pluss risikoen for innføring av arveskatt, har nemlig gjort at endel av landets mest formuende formelt sett har gitt bort store verdier til barna i form av forskudd på arv.

Disse generasjonsskiftene har kanskje i stor grad handlet mer om å minimere skatter og avgifter enn å finne optimale løsninger for familiene. Like fullt snakker vi her om den nye generasjonen bedriftseiere, som vil bli toneangivende på flere vis i årene som kommer. Det er de som skal stå for verdiskapningen, skape arbeidsplasser og vise samfunnsansvar fremover.

Ferd-arvingene Katharina og Alexandra Andresen er blant Norges rikeste arvinger. De eier over 80 prosent av familieselskapet, men faren, Johan H. Andresen, har beholdt makten gjennom A-aksjene. Foto: Iván Kverme / Finansavisen

På topp, som den aller rikeste arvingen, finner vi Gustav Magnar Witzøe. Etter ham følger Rema-arving Ole Robert Reitan (52), Ferd-søstrene Katharina (29) og Alexandra Andresen (28), og dernest Orkla-eier Stein Erik Hagens datter Caroline Marie Hagen Kjos (40).

Noen vil kanskje savne døtrene til Norges rikeste mann, John Fredriksen. Fredriksen har imidlertid holdt kortene tett til brystet når det gjelder struktureringen av sitt eget imperium. Det er derfor ukjent hvorvidt hans tvillingdøtre, Kathrine (41) og Cecilie (41), har fått eierandeler i Seatankers, eller holdingselskapet Greenwich Holdings. Begge har flere styreverv i Fredriksen-systemet, men om de skal overta aksjene er heller uvisst. For som Fredriksen uttalte i et sjeldent portrettintervju med Kapital for syv år siden:

– Jeg tenker på jentene. Jeg vil ikke at de skal oppleve det samme som jeg har vært igjennom. Sånne svingninger hele tiden.

En dag blir Cecilie og Kathrine Fredriksen Norges rikeste, men foreløpig holder pappa og shippinglegende John Fredriksen kortene tett til brystet. Her fra begravelsen til deres mor. Foto: Heiko Junge / NTB

Også datteren til landets nest mest formuende, Torstein Hagen, glimrer med sitt fravær. Årsaken er at cruisekongen, som har bygget opp en formue på nær 100 milliarder kroner gjennom Viking Cruises, skal ha bestemt seg for at alle aksjene på sikt skal overføres til en stiftelse. Det er imidlertid Karine (53) som er utpekt til å overta skuta.

– Hun står for de samme verdiene som jeg, og er den som best forstår det varemerket vi har bygget opp, sa Hagen til Finansavisen i fjor.

The Great Wealth Transfer

Som leder for Wealth Planning i Formue er Alexander Heiberg og hans kolleger involvert i mange av de mektigste generasjonsskiftene.

I Norge står vi nå midt oppi The Great Wealth Transfer.

– I Norge står vi nå midt oppi The Great Wealth Transfer. Mange av de som er eiere av store formuer, er kommet i en alder hvor det er aktuelt å overføre arven, sier Heiberg.

I Norge er andelen som gjør dette for første gang stor.

– Mange av formuene er skapt på 1970-tallet da norsk økonomi skjøt fart, og for disse eldre formuene er det nå snakk om større verdier enn tidligere som skal overføres til neste generasjon. For mange er det første gang de skal gjøre et generasjonsskifte med så store verdier. Det preger hele den norske diskusjonen om generasjonsskifte, sier Heiberg, og legger til at mange familier nå går inn i en mer komplisert fase.

– Mange har allerede overført en stor del av eierskapet til neste generasjon – som følge av frykten for arveavgift som har kommet og gått, men de har ikke overført kontrollen. Den sitter de igjen med selv – i form av A-aksjer. Å overføre kontrollen er nemlig det vanskeligste. Det handler om hvem det er som faktisk skal styre disse bedriftene og formuene fremover – og det er klart den mest kompliserte delen.

Mens det før var vanlig å utpeke en som eier av virksomheten, er det flere foreldre som nå ønsker at deres barn skal eie dette sammen.

– Hvorfor?

– Mens det første steget mest dreide seg om familierettslige og skattemessige forhold, handler det nå om det relasjonelle. Det kan være spørsmål om hvem av barna som skal være eiere i neste fase, og om alle skal være eiere. Mens det før var vanlig å utpeke en som eier av virksomheten, så det flere foreldre som nå ønsker at deres barn skal eie dette sammen, sier Heiberg og legger til:

– Det kan også hende at far eller mor har sterke meninger om hvem som skal overta kontrollen over bedriften eller formuen. Men det er ikke alltid slik at barna tenker likt som sine foreldre. Vi ser også at pliktfølelsen ikke er like sterk som før. Nå tenker neste generasjon i større grad «hva er rett for meg – og hva er rett for bedriften?» Det gjør denne diskusjonen mer komplisert.

Ifølge arveeksperten er ikke nordmenn så gode på å ha dialog om vanskelige ting, som for eksempel arv.

– Jeg tror ikke nordmenn er de beste til å snakke sammen om ting: I mange tilfeller tenker man at “alle forstår jo at dette må bli sånn”, men så viser det seg at det finnes mange ulike syn. Og venter man veldig lenge med viktige avklaringer, kan det bli satt på spissen, og i verste fall skjer endringene brått og over natten, sier Heiberg, som ser to hovedforskjeller mellom den nye eiergenerasjonen og deres foreldre.

– Det kommer en generasjon som ikke er redde for å stille spørsmål. Ny innsikt og kunnskap rundt for eksempel teknologi gjør at flere unge vil diskutere om dagens strategi er riktig. Det kan noen foreldre synes er veldig berikende, mens andre kan oppleve det som et angrep på det som har vært.

Vil ha mer enn avkastning

Ifølge Sigurd Haavik, grunnlegger av og seniorpartner i rådgivningsselskapet Oslo Family Office, har den nye eiergenerasjonen ofte et enda sterkere fokus på samfunnsansvar, impact-investeringer og å knytte familiebedriftene til større formål enn økonomisk avkastning alene.

– I likhet med foreldrene ønsker de ofte å være hands-on i virksomhetene de eier, men er gjerne mer åpne for å utforske nye bransjer. Vi jobber derfor aktivt med å legge til rette for at neste generasjon kan dyrke sitt entreprenørskap, gjerne utenfor familiens kjernevirksomhet. På den måten skapes det rom for nyutvikling, samtidig som risikoen holdes innenfor familiens samlede risikoappetitt. Denne tilnærmingen til entreprenørskap harmonerer godt med klassisk innovasjonsteori og fungerer svært godt i familieeierskap, sier Haavik, som tidligere ledet Aars, eierselskapet til Møllerfamilien, i syv år.

Siden oppstarten i 2020 har selskapet samarbeidet med mer enn 20 norske eierfamilier med et langsiktig perspektiv, hvor Oslo Family Office fungerer som nære strategiske samarbeidspartnere. Samarbeidet starter ofte med å utvikle en eierstrategi som involverer alle eierne på tvers av generasjoner. Deretter fungerer konsulentene som strategiske støttespillere i realiseringen av strategien, ofte som en forlengelse av familiens egne investerings- og family office-ressurser.

Som følge av de nye utfordringene rundt generasjonsskifter har også Formue utviklet tjenestetilbudet.

– Før var generasjonsskiftene «eid» av advokatene, og handlet veldig mye om det tekniske rundt det å lage et testament. Nå ser vi at det er andre ting som ofte er kompliserende. Som hvordan snakke med den nye generasjonen og foreldregenerasjonen om hva som er gode løsninger. Eller hvordan sette sammen eierstrategier som alle parter synes er gode for neste fase av bedriften. Derfor har vi vært opptatt av å utvikle kompetansen hos våre advokater til også å gjelde den relasjonelle delen av generasjonsskiftet. I tillegg har vi nå en egen ekspert som jobber sammen med familiene for å finne gode eierstrategier, sier Alexander Heiberg.

Sammen med et universitet i Jönköping har Formue utviklet et utdannelsesprogram for neste generasjon som ønsker å bygge opp sin kompetanse.

– Alt dette fordi vi ser at dette ikke er så lett som man tenkte før. Dette er mye mer sammensatt. I hvert fall når formuene er så store som de Kapital refererer til her, forklarer Heiberg.

Pay it forward

Gustav Magnar Witzøe har ved flere anledninger gitt til kjenne dyp takknemlighet for de mulighetene som laksearven har gitt ham. Samfunnsansvar har derfor etter hvert blitt svært viktig for ham. Blant annet har han opprettet en egen stiftelse, W Initiative, som skal jobbe for humanitære tiltak rettet mot barn og unge.

– Arven gjør at jeg føler på stort ansvar, men ansvar er ikke entydig negativt. Mulighetene som følger med er også åpenbart store, sier han.

– Hva legger du i det?

– Økonomisk frihet har gitt meg en fantastisk mulighet til å prøve ut hvilke veier som er riktig for meg og til å realisere sider av meg selv jeg ellers ikke kunne ha utforsket. I tillegg får jeg også muligheten til å bidra overfor andre.

Laksearving Gustav Magnar Witzøe har gjort karriere som modell, men er også involvert i familieselskapet. Bl.a. har han opprettet en egen stiftelse, W Initiative, som skal jobbe for humanitære tiltak rettet mot barn og unge. Foto: AFP / NTB

Jeg har fått større verdier med meg på reisen enn de aller fleste her i verden.

W Initiative fokuserer på et tema som opptar Witzøe selv: barn og unges oppvekstsvilkår.

– Jeg har fått større verdier med meg på reisen enn de aller fleste her i verden, sier laksearvingen.

Og da snakker han ikke bare om verdier i kroner og øre.

– De aller fleste som er født i Norge har trukket vinnerloddet. Det gjelder ikke bare den økonomiske velstanden. Vi har hatt muligheten til å vokse opp i trygge familier i gode lokalsamfunn med velferd og omsorg, og i et rettferdig storsamfunn som tar vare på folk.

Når man har ressurser i overflod, enten det er penger, egenskaper eller erfaringer, er det å hjelpe andre som ikke har vært like heldige, ren anstendighet, mener Witzøe.

– Det er et ansvar man har. Samtidig er det også det som gir meg aller mest glede: å kunne se at mitt bidrag er med på å sette barn og unge i mindre privilegerte deler av verden i stand til å skape seg et bedre liv. Jeg føler meg sjelden så engasjert som når jeg besøker de prosjektene vi støtter, sier han.

Foreløpig er det skutt inn 300 millioner kroner i stiftelsen, men ambisjonen er at det skal bli en milliardstiftelse.

– Dette er et arbeid jeg ser for meg at jeg vil være stadig mer engasjert i fremover.

Skjevdeler arv

Ifølge Alexander Heiberg i Formue har debatten rundt det å flytte ut av landet eller ei for å spare skatt blitt stadig viktigere når det gjelder generasjonsskifter.

Å flytte ut av landet kommer jo med en kostnad, enten det er dagens eller neste generasjon som flytter.

– Dette har stadig oftere blitt et tema også hos våre kunder, sier han og fortsetter: – Å flytte ut av landet kommer jo med en kostnad, enten det er dagens eller neste generasjon som flytter. Og de langt fleste lander fortsatt på å forbli i Norge. Men for de som vurderer å flytte, blir det jo et spørsmål om den løsningen man velger for å spare skatt sammenfaller med det generasjonsskiftet man hadde sett for seg eller ikke.

Mange av de rikeste Sveits-utflytterne velger å gå drastisk til verks. Frem til det siste var normalen at rike barn i Norge arvet omtrent like mye, men etter at Støre og Vedum strammet skatteskruen ytterligere, sendes nå ofte store deler av milliardformuen med den arvingen som først flytter ut av landet.

Ninja Tollefsen, her i forbindelse med den årlige koggregattaen i Kragerø. Foto: Geir Olsen / NTB

Finansavisen har tidligere i høst skrevet om Jan Haudemann-Andersen, Ivar Tollefsen, Stein Erik Hagen og flere andre milliardærer som har gitt formuen til det barnet som etablerer seg i Sveits. En skatteekspert som Kapital har snakket med, sier at han har latt seg forundre over denne praksisen. Han tror det kan være snakk om midlertidige grep for å redusere skatteregningen.

– Det blir jo bare å spekulere i hva som er intensjonene, men det er mange som har lurt på om man overfører det meste av formuen til ett av barna for å spare skatt, og at man på et senere tidspunkt skal tilbakeføre arv til de andre barna.

– For det virker jo rart at man nær sagt over natten gir nesten alt til ett av barna?

– Enig. Det høres ikke logisk ut. De fleste har som intensjon at barna på lang sikt skal arve like mye, så denne praksisen virker ikke helt rasjonell, sier skatteeksperten.

Gustav Magnar Witzøe avkrefter på sin side at han eller andre i familien har planer om geografiske forflytninger.

– Om det står seg inn i evigheten skal jeg være forsiktig med å være bastant om, men jeg har ingen flytteplaner, sier han.

Laksearvingen ønsker ikke å gå inn i noen diskusjoner om skattepolitikk, men sier likevel på generelt grunnlag at han mener det er viktig at norske virksomheter med norske eiere har konkurransemessige betingelser, samt muligheter til å investere og utvikle virksomhetene.

– Mange ser ikke så tydelig at det er forskjell på penger på privat konto og verdier som ligger i virksomhetene. Og som bør ligge i virksomhetene, sier han og legger til: – Rent økonomisk er det jo en belastning for virksomhetene at jeg har valgt å bli, men det var et verdivalg for meg. Jeg er glad i plassen jeg kommer fra.

Overtok under finanskrisen

Mens Gustav Magnar Witzøe er på vei inn i roller i sin fars laksegigant, har brødrene Olav og Frederik Selvaag i om lag 15 år styrt familieformuen som deres farfar, bygningsingeniøren Olav Selvaag, etablerte ved å bygge enkle og billige boliger etter krigen. I dag består verdiene av Selvaag Eiendom og børsnoterte Selvaag Bolig. I tillegg inngår Selvaag By og Selvaag Utleiebolig. På listen over Norges 400 rikeste setter vi hele formuen på familieoverhodet, Ole Gunnar Selvaag (78). Det til tross for at hans to sønner i dag har overtatt både styreverv og ledelse, samt det meste av eierskapet. De to var rundt 40 år da de trådte inn i familiebedriften.

– Forberedelsene og tidspunkt for generasjonsskiftet føler jeg ble litt tilfeldig, men tidspunktet passet godt med behov for å gjøre ledelsesmessige og strategiske endringer under finanskrisen i 2008, forteller 54 år gamle Olav Selvaag.

Han er eldst av de to eiendomsarvingene. I likhet med Witzøe følte heller ikke Selvaag på noe press eller forventning om å tre inn i familiebedriften i oppveksten.

– Jeg jobbet jo faktisk også endel år med eiendom utenfor Selvaag, men interessene mine var nok blitt påvirket av samtaler rundt middagsbordet i oppveksten om boligpolitikk og byutvikling.

Vår far var forbilledlig dyktig til å slippe oss til og gi oss frihet til å endre og forme Selvaag for vår tid, kompetanse, risikoprofil og interesser.

– Hvordan var samarbeidet mellom dere brødrene og faren deres før dere overtok?

– Samarbeidet med vår far har alltid vært godt, men vi hadde naturligvis endel diskusjoner rundt strategi, kapitalallokering og virksomhetens satsingsområder. Vår far var forbilledlig dyktig til å slippe oss til og gi oss frihet til å endre og forme Selvaag for vår tid, kompetanse, risikoprofil og interesser.

– I hvilken grad har selskapet endret seg etter generasjonsskiftet?

– Vi har meget bevisst blitt mer fokusert og konsentrert. Færre virksomhetsområder, fokus på eiendom i vid forstand og geografisk konsentrert rundt noen store byer i Norge og Stockholm, forteller Selvaag, som mener virksomheten har endret seg betydelig siden han og broren overtok.

– Endringsvilje og -evne er det viktigste for at et selskap skal kunne utvikles og leve lenge. Det Selvaag vi har i dag, er noe veldig annerledes enn det vår farfar startet med etter krigen.

– Vurderer dere utflytting til Sveits?

– Det har ikke vært aktuelt frem til nå, men dersom rammevilkårene for privat næringsliv fortsetter å endre seg så mye som det har gjort de siste årene, kan jeg ikke utelukke noen ting, sier Olav Selvaag, som allerede tenker på hvordan neste generasjon skal virke i familiebedriften.

– Jeg har tre dyktige barn, Josefine, Nikolas og Lukas, som jobber utenfor Selvaag i dag. Hva fremtiden for dem blir i forhold til Selvaag er for tidlig å si, men Frederik og jeg tenker på neste generasjonsskifte nå.

Velskolerte

Det er ikke bare generasjonsskifter som står på timeplanen hos de unge arvtagerne. Før de overtar, ruster de seg for oppgaven ved å studere. Mens mange på Kapitals liste over de 400 rikeste i landet er selfmade menn, uten noen form for formell utdannelse, er deres barn opptatt av høyere utdannelse nesten alle som en. Svært mange har, eller er nå i ferd med å gjennomføre, studier på anerkjente skoler og universiteter i utlandet.

John Fredriksens døtre, Cecilie og Kathrine, har begge studert ved eliteskolen London School of Economics, som er en svært populær skole for velstående nordmenn. Der har også Kjell Inge Røkkes sønn, Kristian Monsen Røkke, gått.

Petter Stordalens eldste, datteren Emilie, har tatt utdannelse ved Cornell University i USA, som har en av verdens beste utdannelser innen hotellfaget, og Ferd-arving Katharina Andresen har flere ettårige studier på CVen fra Amsterdam University College, London School of Economics og Harvard, samt bachelor fra anerkjente Regent’s i London.

I veldig mange tilfeller blir den som tiltenkes å ta over familieimperiet plukket ut tidlig. Han eller hun tar da gjerne økonomiske eller ingeniørrettede fag på skoler i Norge og internasjonalt. Og typisk testes de da ut i forskjellige stillinger i konsernet som de en gang skal ta over.

Like typisk som at en arving plukkes ut, er det at deres søsken da velger helt andre studieretninger og interesser. Det er ikke mangel på kunstneriske og sportslige ambisjoner blant arvingene til landets største formuer.

Av barna til reder Olav Nils Sunde (71) er det sønnen Alexander (40) som har blitt utpekt til å overta. Han har tatt økonomiutdannelse og er i dag administrerende direktør i familieselskapet O.N. Sunde. Søsteren Camilla (45) har satset som musikkartist.

Likeledes annonserte Orkla-eier Stein Erik Hagen (68) tidlig at det var datteren Caroline (40) som var den som skulle drive videre. Det er også hun som står oppført med nær alle aksjene i Canica, der store deler av formuen på 28,5 milliarder kroner forvaltes. Broren Carl Erik (36) har livnært seg som naturfotograf.

Også Ferd-arvingene Katharina (29) og Alexandra Andresen (28) har valgt ulike retninger. Deres far overførte allerede i 2007 over 80 prosent av aksjene i selskapet til døtrene, som dermed i flere år har figurert på lister over verdens yngste milliardærer. Storesøster Katharina har uttalt at planen med tiden er å innta familieimperiet. Hun sitter i dag som styremedlem i Ferd. Lillesøster Alexandra har derimot holdt en lavere profil. Hun er svært hesteinteressert, og har i flere år vært å regne som et stjerneskudd på både den norske og den internasjonale dressurhimmelen.