Aasbø håver inn på eldrereiser

Dag Henning Aasbø har tatt familieselskapet til nye høyder de seneste årene.
Dag Henning Aasbø har tatt familieselskapet til nye høyder de seneste årene. Foto: Erlend Kjernli

I oppveksten handlet det meste om foreldrenes turbuss. Nå frakter Dag Henning Aasbø 15.000 pensjonister­ på tur, og har på tre år sikret 17 ­millioner kroner i utbytte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Finansavisen) Han ble aldri bussjåfør som sin far og bestefar. De to tidligere generasjonene kjørte turistene selv, likte å prate med dem. Var sosiale vesener. Dag Henning Aasbø liker seg best der han sitter nå, på kontoret. Der han kan planlegge nye reiser, finne nye turmål som blir populære blant gjestene og løse eventuelle problemer som oppstår underveis.

– Jeg er ikke en person som passer til å være med som reiseleder. Det har aldri vært noen greie for meg.

Han har lykkes på kontoret. Dag Aasbø Travel har fra 2016 til 2018 økt omsetningen fra 65 til 105 millioner kroner. Resultatet før skatt har nesten doblet seg fra 6,4 til 11,3 millioner.

– Jeg er litt kjip, sier Aasbø, før han endrer valget av ord.

– Jeg er kostnadsbevisst hele veien, både her på kontoret, på hoteller og restauranter. Det er fort gjort å la seg rive med og tape penger på noen turer.

Les også: Jomfruturen til verdens største hybridskip utsatt

– Vi er ikke noe high-end reisebyrå

For suksessen er ikke gitt. Med internettets fremmarsj kan nordmenn være sitt eget reisebyrå. Etter noen få klikk er både fly, hotell og transport i mellom bestilt. Exclusive Travel gikk konkurs i fjor, et selskap som holdt til i Tønsberg, midt i Dag Aasbø Travels nedslagsområde. Egersund reisebyrå takket for seg for noen år siden og forklarte det med at kampen mot nettsalget ble for tøff. Samme år ble fem Via Tours-kontorer slått konkurs. Kundene til Aasbø er derimot ikke de mest erfarne på nett. De er hovedsakelig pensjonister, fra 50 år og oppover. Markedsføringen ut mot kundene foregår fortsatt på papir og andre trykte medier. Noen betalinger kommer fortsatt via brevgiro. Betalinger for reisepakker som inkluderer fly, opphold og noen måltider.

– Vi er ikke noe high-end reisebyrå, men tilbyr hoteller og restauranter som er godt nok for de aller fleste. Mange synes det er stas med fire-femstjerners restauranter, men få tar seg råd til det. Vi velger heller en restaurant med en god treretters til 400 kroner, enn et sted der du kun får en hovedrett for samme prisen.

– Hvorfor pensjonister?

– Dette har «alltid» har vært kundegruppen vår, og det var naturlig å utvide med nye destinasjoner og produkter i dette segmentet i stedet for å satse på en helt ny kundegruppe. Jeg ser også store muligheter for å utvide videre her i tiden som kommer. Hvis vi kommer til et metningspunkt for reisene vi tilbyr, får vi heller gå inn i andre nisjer da.

Les også: Reise alene? Syv gode tips

Dag Henning Aasbø flyttet til Sandefjord i 2004. Her står han ved det velkjente Hvalfangstmonumentet i byen.
Dag Henning Aasbø flyttet til Sandefjord i 2004. Her står han ved det velkjente Hvalfangstmonumentet i byen.

Turistbuss i familien

Det startet i 1934. Dags bestefar, Haakon Aasbø, begynte å kjøre rutebuss fra Gjerstad til Kragerø. Familien bodde i Gjerstad, den lille kommunen i Aust-Agder med sine nå 2.500 innbyggere. Kjøringen foregikk stort sett i helgene. På vei inn til Kragerø hadde han med seg passasjerer og plukket opp handlelister som ble med til dagligvarebutikken. Tilbake hadde han med seg folk og matvarer på kjøreturen som tok omtrent én time. Da Dags far med samme navn overtok på 70-tallet, ble det ansatt en person til å kjøre rutebussen. Dag Aasbø og kona kjøpte en egen turbuss med reiser til Østerrike, Sveits, Italia og Tyskland.

– Pappa var mye borte. Da han kom hjem måtte bussen vaskes både utvendig og innvendig. Gulvet poleres.

I sommerferiene fikk han selv være med på turer. Han husker de gamle kartbøkene der det sto skrevet hvor mange kilometer det var mellom hvert kryss.

– Jeg satt med kalkulator og regnet ut hvor lang tid det tok mellom hvert stopp.

Vel hjemme igjen var det en ny runde med bussvask, ta telefoner med påmeldinger, ordne hoteller, fakse bestillinger og skrive inn navnelister på skrivemaskinen. Det meste i familien Aasbø handlet om turbussen.

– På det mest hektiske om sommeren kom pappa hjem den ene dagen og dro igjen den neste. Forhåpentligvis med full buss. Det var viktig å fylle bussen maksimalt.

Les også: Norwegian prioriterer laks framfor passasjerenes bagasje

– Men vi leverer et godt produkt

Fullbookede turer er et viktig mantra også for sønnen. Det er i de siste setene at fortjenesten ligger. Bussen, guiden og reiselederen koster det samme uansett. Aasbø sørger for at en tur blir full, før han legger ut en ny til den samme destinasjonen.

– Vi legger ikke ut 20 avganger for så å ende opp med at bare to-tre av dem blir fulle, noen halvfulle og resten kansellert. I og med at våre kunder stort sett er pensjonister er de ikke så nøye på hvilken uke de reiser.

En fullbooket tur betyr et reisefølge på 50 personer.

– Vi leverer et mainstream-produkt med lettsolgte reiser. Vi har ingen eksotiske destinasjoner. Det gjør at vi kan ta med litt flere personer pr. reise, og vi har færre ansatte i administrasjonen enn mange andre reisebyråer med like mange kunder.

– Får dere tilbakemeldinger fra reisende som synes gruppa er for stor?

– Ja, det gjør vi noen ganger. Enkelte vil gjerne at det skal være maks 20 personer, men da kan du ikke reise med oss. Når du kan få en ukes tur med fly, opphold og reiseleder inkludert for 8.000 kroner, må du ha realistiske forventninger, sier Aasbø.

– Men vi leverer et godt produkt, med gode restauranter og gode hoteller. Hvis vi ikke får det hotellet vi ønsker, velger vi heller å droppe hele turen.

– Pensjonistene er ikke de som flyr mest

Reiser med utgangspunkt i fly er de mest populære, med destinasjoner som Portugal og Italia. Deretter følger cruisereiser og til slutt rene bussreiser. Prosentvis er fordelingen 60, 30, 10.

– Til høsten har vi plutselig dobbelt så mange rene bussreiser. Jeg vet ikke om det er på grunn av oppmerksomheten rundt fly eller om vi har vært flinke med pris og produkt. Det kan være helt tilfeldig også.

– Et innslag av flyskam?

– Jeg tror ikke det. Pensjonistene er ikke de som flyr mest, og jeg tror ikke det er gruppen som føler mest på det. Noen ganger er det bare vanskelig å vite hva slags turer som slår an.

For eksempel meldte 200 personer seg på et cruise til Island, Orknøyene og Shetland i fjor. I år ble det kun 40.

– Cruiset, tidspunktet og prisen er den samme. Det er ikke godt å si hvorfor det blir sånne utslag.

– Har du merket noen nye trender?

– Vi er avhengige av de flyrutene som er, og prøver å bruke dem kreativt. Fra Torp har du lenge kunne flydd direkte til Makedonia, men det ble aldri noe populært hos oss. Da vi tok med Albania på samme turen begynte det plutselig å selge bra.

Aasbø hadde ingen klare planer om å ta familieselskapet videre, men interessen for tur og reiser kom tidlig. Han tok en bachelor i reiseliv samtidig som han jobbet halv stilling på Color Line. Torsdag til søndag annenhver uke kunne du finne han i taxfree-butikken eller i resepsjonen på båten.

– Jeg var også på intervju da Lidl skulle etablere seg i Norge. Jeg låste meg ikke til reiseliv.

Ambisjon om lønnsomhet

Men da han forsiktig begynte å utforske nye turmuligheter og fikk lov av foreldrene til å prøvde det ut, var veien til familieselskapet kort.

– Jeg jobbet med egne produkter med fly, mens mamma og pappa jobbet med bussen.

Dag Henning Schaufel Aasbø

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Når det gjelder klimautslipp bør avgifter i større grad gå over på den som forurenser. Hvis vi tar bil som eksempel, bør alle avgiftene legges på drivstoffet mot at bommer og andre bilavgifter fjernes. Du bør ikke straffes for å kjøpe en bil som potensielt kan forurense. Det er ikke den potensielle forurensingen som er farlig, men den faktiske forurensingen.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Jeg ville brukt mer penger på Nav, men gjort det mindre lønnsomt å stå utenfor arbeidsmarkedet. Ansette gjerne flere som kan hjelpe og motivere folk til å jobbe. Gi konstant oppfølging. Sett utenfra er det mange som ikke jobber, men som gjør så mye annet at de burde være i stand til å jobbe litt. Færre Nav-brukere over tid gjør at Nav-kostnadene går ned totalt sett.

Hva er din dårligste investering?

Privat har jeg hatt nok gjeld å ta meg av. For firmaet er den dårligste investering at vi ikke har investert. Vi har hatt penger på bok med 0,1 prosent rente.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Der er jeg litt kjedelig, for det jeg leser er stort sett fagbøker. Jeg må nevne «Nuts!: Southwest Airlines’ Crazy Recipe for Business and Personal Success». Boken handler om hvordan flyselskapet startet, og hvordan det drives nå. Den forteller om hvordan selskapet er kostnadsbevisste, men samtidig har fokus på kundeopplevelse.

Hvor går drømmereisen?

Til India. Det er et fascinerende land. Jeg har lenge hatt lyst til å dra dit, men får ikke med meg noen. Jeg jobber jo med dette hele tiden, så det er mange andre steder jeg også kan tenke meg å reise.

Foreldrene bodde fortsatt på Gjerstad. Dag Henning hadde kjøpt seg hus i Sandefjord, der han sa opp kontrakten med leieboerne i kjellerleiligheten og etablerte kontor med en ansatt markedsfører. Så ble de tre og fire nede i kjelleren. Da den femte ble ansatt flyttet de til nåværende lokaler i sentrum av Sandefjord. Administrasjonen teller i dag 10 ansatte. Omsetningen for 2019 ligger an til å ende et sted mellom 120 og 125 millioner kroner.

– Jeg har en ambisjon om en lønnsomhet på 10 prosent. Det skal vi klare, og det klarer vi stort sett hvert år.

Det har igjen ført til pene utbytter for familien. 7,5 millioner kroner i fjor og 17 millioner totalt siste tre årene. Dag Henning eier drøye 54 prosent av aksjene, mens foreldrene har drøye 30 til sammen. De siste 15 prosentene eier Dag Henning sammen med mannen sin, Per Kristian Kokvold, gjennom selskapet Kokvold Consulting. Sistnevnte har 60 prosent av aksjene i det selskapet.

Ute på reise kan ting gå galt. Uforutsette hendelser kan legge en demper på hele ferieopplevelsen. Det har også Aasbøs kunder fått oppleve. En gruppe skulle reise med KLM til Nice, via i Amsterdam, men det var så dårlig vær i Nice at gruppen ble stående på flyplassen i Nederland.

– Vi klarte ikke få dem frem samme dagen, og valgte å fly dem hjem igjen den neste. De hadde mistet nesten halve turen. Det var et kjipt døgn.

Men Aasbø må gå videre. Ny turer skal planlegges. Han er ikke en person som irriterer seg over noe i lang tid.

– Jeg har is i magen. Det meste løser seg. Jeg er en person som sjelden bekymrer seg.

Hovedvekten av Dag Aasbø Travels kunder kommer fra et geografisk spenn mellom Kristiansand og Oslo, men en avtale med pensjonistforbundet har gjort at det nå er kunder fra hele landet. Avtalen har bidratt til at selskapet ligger rett over midten når det kommer til størrelser på norske reiseselskaper.

– Vi har kun hatt organisk vekst. De store rundt oss har stort sett blitt store på grunn av oppkjøp. Da teller det ikke.

Aasbøs latter fyller kontoret.

– Det teller jo på tallene, men vi ønsker å få til veksten selv. Utad skal vi oppfattes som et lite familieselskap som har et personlig forhold til kundene. På mail bruker vi alltid fornavn.

– Hva er ambisjonene videre?

– Vi skal vokse så mye som vi har tid og krefter til. Nå får vi inn en ny person som skal ta over mine praktiske, daglige oppgaver, sånn at jeg kan bruke ennå mer tid til å utvikle nye produkter, finne nye spennende samarbeidspartnere og vokse videre. Jeg ser et stort potensiale.

Da Aasbø satt i kjelleren hjemme hadde selskapet rundt 2.000 årlige reisende. For tre år siden var tallet 10.000. Nå er Dag Aasbø Travel oppe i 15.000 kunder.

– Føler du stolthet?

– Ja, det gjør jeg. Når jeg først bestemte meg for å engasjere meg i familieselskapet er det gøy å lykkes. Jeg ser jo at foreldrene mine synes det er stas at vi gjør det så bra. De kan bare slappa av uten å bekymre seg.

Foreldrene er fortsatt med på turer som reiseledere. Mor gjør det praktiske mens far tar seg av pratingen.

– De drar alltid begge to. De har grodd sammen, smiler Aasbø.

Glad i smalltalk

Han har en eldre bror som eier en bilforretning i Risør. Da Dag Henning viste interesse for reiser og planlegging var storebroren Christian heller med når bussen skulle få nye dekk. Som bilselger har han i likhet med sin far og bestefar blitt god i smalltalk.

– Jeg er ikke tålmodig nok til det, sier Dag Henning.

På turene selskapet arrangerer er ofte de rene bussturene som er de mest sosiale.

– Vi har mange enslige med på reise. Noen reiser for første gang etter å ha mistet en ektefelle, og er litt bekymret for hvordan det skal gå. Da foreslår jeg at de melder seg på en busstur.

På bussen bytter de plasser underveis, prater og er mye mer sammen. På cruise er det felles måltider, men så kan du forsvinne i mengden og være ganske anonym resten av turen.

– Hva hadde du valgt?

– Jeg er glad i cruise.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 2. august