Timothy Warrington - klok av brigade

(Finansavisen): – Hyttelife, sier briten Timothy Warrington og smiler.

– Først forsto jeg ingenting av det. Men min kone overbeviste meg. Så vi lånte penger og kjøpte hytte på Sørlandet.

Sjefen for fondsforvalteren Skagen prøver så godt han kan å bli norsk. Men samtidig er han veldig unorsk. En arbeidsinnvandrer utenom det vanlige. Belest, verdensvant og pratsom. Antrukket i dress og slips, selv om sommeren er på vei. Hele livet har han flyttet verden rundt. Barndommen i Afrika, ungdommen i Storbritannia og en militær karriere som tok ham til alle verdenshjørner.

Ett sted bodde han to ganger: På 1970-tallet var Sierra Leone et relativt fredelig land. Statsminister Siaka Stevens, som senere gjorde seg selv til president, holdt opprørerne i sjakk. Studentdemonstrasjoner og politisk motstand ble raskt tatt hånd om av Stevens egen spesialstyrke. Uvitende ruslet den britiske gutten Timothy til skolen i Freetown. Han levde et barns ubekymrede liv, sammen med faren som var i Afrika for å gjøre business.

Timothy Warrington gikk fra å lede viktige internasjonale operasjoner som oberst i Gurkhabrigaden til å begynne å jobbe med kunder i Skagen. Foto: Andreas Klemsdal

– Sierra Leone ble veldig personlig

30 år senere vendte Timothy tilbake, da som øverste sjef for Gurkha-styrkenes operasjon i landet, på oppdrag fra FN.

– Sierra Leone ble veldig personlig, sammenlignet med andre steder jeg reiste til med regimentet. Jeg hadde vokst opp der, jeg hadde gode minner derfra.

Det var borgerkrig i landet da han kom tilbake i voksen alder.

– Det var en voldelig konflikt. Det var brutalt, det skjedde fryktelige ting. Men det er også da du ser hvor motstandsdyktig et menneske kan være. Hvor sterke vi er.

Selv etter to tiår med væpnede konflikter, har Warrington en enorm tro på at mennesket kan gjøre verden bedre. Han ble venn med nå avdøde Hans Rosling, den svenske legen og professoren som gjorde det til sin livs oppgave å fortelle verden at verden gradvis blir et bedre sted. Rosling ble invitert til Skagenkonferansen og de fant ut at de hadde felles kjente i Afrika.

– Jeg har tro på at vi sakte men sikkert greier å gjøre kloden til et bedre sted.

Kanskje vi er sterke og rasjonelle helt til vi begynner å investere i aksjer? Som investorer er det mange som forvandles til usikre individer. Nevrotiske og paranoide. Fulle av frykt. Redd for å tape, redd for å bli dratt med i en nedtur. Og like redd for å gå glipp av en opptur.

Les også: Tidligere Skagen-topp starter nytt fond

– Naturlig at et selskap opplever kriser

Det var derfor suksessforvalter Kristoffer Stensrud ble så populær og på det meste trakk 130 milliarder kroner inn til Skagen Fondene. Han leverte imponerende avkastning og skaffet seg et navn utenfor Norges grenser. Det var historisk at et frittstående fond kunne bli så stort.

Men så skjedde det to ting. Markedene som Stensrud elsket sluttet å gi kjærlighet tilbake. Fremvoksende markeder slet på begynnelsen av dette tiåret. Etterhvert gikk de tre gründerne i Skagen ut og annonserte at de ville selge selskapet. Det skapte usikkerhet.

Forvaltningskapitalen i Skagen er i dag halvparten av hva den var på topp.

Warrington har vært med siden 2007. Etter den militære karrieren så han seg om etter nye muligheter og tilfeldighetene gjorde at han søkte råd hos en av medgründerne i Skagen, Åge Westbø. Først fikk han i oppgave å etablere et London-kontor for Skagen. Senere flyttet han til Norge og ble ansvarlig for alle kunder utenfor Norge, Sverige og Danmark, senere leder for formuesforvaltning. Og til slutt - i fjor på denne tiden - ble han CEO, sjef for hele virksomheten.

– Det er naturlig at et selskap opplever en form for krise eller omveltning ved et generasjonsskifte. Husk at de aller fleste bedrifter dør lenge før det.

Les også: Skagen-gründer satser millioner på «unikt shippingspill»

– Det er oldtidshistorie

Han innrømmer at Kristoffer Stensrud var en stor del av Skagen. Men Skagen har alltid vært mer enn bare Stensrud. Det har alltid vært summen av alle som jobber der.

– Det er en interessant historie. Men det er oldtidshistorie. Vi satte en strek i sanden i 2017. Nå har vi en meget solid eier som har vært aktiv siden 1767 - Storebrand. Vi er utrolig fornøyd med det laget av gode forvaltere som vi har i dag. Det ser du også på resultatene.

Finansavisen kunne tidligere i sommer fortelle at forvaltningshonorarene har stupt, fra litt over en milliard kroner i 2017 til litt under 700 millioner i fjor.

– Er det en fordel å ha bakgrunn som oberst, når du skal «redde» Skagen?

– Militæret er den ultimate organisasjonen når det gjelder å få mest mulig ut av hver enkelt person. Men ikke fordi et befal står og roper. Hæren er egentlig en flat organisasjon som får ut det aller beste av hver enkelt. Det taktiske initiativet kan ofte komme fra de som er lenger ned i organisasjonen. Det handler om å bygge tillit. Det er egentlig akkurat det samme vi driver med i Skagen.

Og han elsker dette uttrykket: Kognitivt mangfold. Nevner det om og om igjen. På sin veltalende engelsk: Cognitive diversity.

– Spennende. Men når alt kommer til alt så handler det vel kun om én ting: Avkastning?

– Det er feil! Vi leverer avkastning og kundeservice. Vi har en oppfølging av kundene som ingen andre fondsforvaltere i dag har maken til. De fleste har kuttet dette leddet. Det gjør at rådgivningen vår er viktigere enn noen gang.

Les også: Skagen håper på take-off i ny flyaksje

Alpha, beta og gamma

Veien til lykke for andelseierne inneholder tre ting. Alpha, beta og gamma. Beta er markedets avkastning. Alpha er den avkastningen som Skagen eventuelt greier å levere over markedsavkastning. Gamma er kundens adferd. Og her gjør norske sparekunder mye rart.

– Ja, mye handler om avkastning. Men den handler også om de valg kundene våre gjør. Derfor bruker vi mye tid med kundene.

Selv gikk han på sin største feilinvestering i militæret. Ansatte i Gurkhabrigaden ble oppfordret til å putte pengene sine i Gurkha Provident Fund, som ble forvaltet av Equitable Life Assurance. Fondet ble en skandale og endte opp som en politisk sak.

– Pengene ble borte.

I dag blir en andel av hans lønn holdt tilbake og investert i egne fond. Også pensjonene ligger i fondene.

Les også: Skagen-direktør: – Vi er bull

Barn i militæret

I dag har begge hans barn gått inn i det norske forsvaret. Både datteren på 18 år og sønnen på 21.

– Det har nok litt med oppveksten å gjøre. De har gått på skole sammen med barn av soldater. Min sønn var mye sammen med yngre gurkhamen.

Gurkhabrigaden (Brigade of Gurkhas) er en avdeling i den britiske hæren bestående av nepalske soldater.

Også datteren er inspirert av farens arbeid.

– Min datter er veldig opptatt av å vise at kvinner er minst like kompetent til å utføre en militær tjeneste som menn.

Barna har aldri hatt problemer med å tilpasse seg en ny verden i Norge. Heller ikke faren, men han stusser over ulikhetene.

– Nordmenn er veldig åpne og direkte på arbeidsplassen. Men de er mindre åpne og direkte privat. Folk med anglosaksisk bakgrunn er stikk motsatt. Når en engelskmann sier at arbeidet er interessant, så kan du være helt sikker på at han ikke mener det. Men når han snakker med deg privat og sier interessant , så mener han det.

Nordmenn er også åpne når det gjelder å avdekke forholdet til egen sparing. Det avslører de nemlig når Skagen gjør spørreundersøkelser.

– Vi spør nordmenn: Hva er sparing? Da svarer de: Penger i banken. Så spør vi nordmenn hva er en investering? Da svarer de veldig ofte eiendom .

Dypet av den norske folkesjela finner han på ferie. På hytta i Høvåg, mellom Lillesand og Kristansand. Først forsto han ikke hyttelife , men nå forstår han. Du forlater dine daglige rammer og rømmer til et samfunn der de egentlig er skeptiske til deg, men der de lar deg være i fred. Derfor kan du, som Warrington, laste opp med fire-fem bøker og sette deg i hytteveggen.

– En venn av meg har forklart meg hvordan det oppstår et hierarki. De som kommer fra nabokommuner og Kristiansand er akseptert. Kommer du fra Stavanger blir du sett på som en snobb. Kommer du fra Oslo kan du bare glemme det.

– Poenget er å gi lokalbefolkningen noe å snakke om

Vennen mente Warrington som utlending uansett kom til å bli sett på som en raring, en utenforstående. Da er det like greit å heise flagget til topps.

– Poenget er vel å la lokalbefolkningen få noe å snakke om. Derfor har jeg kjøpt inn en rekke flagg. Norsk flagg, Gurkha-flag, britiske flagg og afrikanske flagg. Så hvis du kjører forbi en hytte med rare flag er den min.

Warrington snakker om oss nordmenn som et underlig folkeslag.

– Dere har virkelig en særegen form for samhold. Mange flytter ut for å studere eller jobbe, men nesten alle vender hjem. Ikke bare hjem til Norge, men hjem til byen, hjem til bygda og hjem til barndomsvenner. Jeg må nok innrømme at jeg av og til synes nordmenn har et litt anstrengt forhold til mobilitet. Når selskaper må ha ett kontor i Stavanger og ett i Oslo, der virksomheten omtrent er den samme, så sier jo det litt.

I Skagen har alle forvalterne internasjonal erfaring.

– Vi leter etter talenter som har erfaring fra andre markeder. Det er sunt å jobbe internasjonalt. Av det blir du ydmyk.

Han har også gjennomlevd egen forandring.

– I hæren tjente jeg hennes majestet dronningen. Jeg dro dit jobben sa jeg skulle dra. Det var stor risiko, jeg var aldri sikker på om jeg kom hjem i live. Men jeg var helt sikker på at jeg ville få betalt hver måned. Det var aldri usikkerhet rundt det økonomiske.

Som sjef for Skagen er det motsatt.

– Jeg er veldig trygg på jeg vil forlate Torgterrassen i Stavanger hver dag i live. Det er usannsynlig at jeg kommer til å bli drept i denne jobben. Det vil i tilfelle være overraskende. Men økonomisk er det langt større usikkerhet. Jeg vet ikke hva jeg vil tjene neste år og vi kan gjøre det bra og vi kan gjøre det dårlig. Vi må i kamp hver dag for å sørge for å levere gode resultater, innrømmer Warrington.

Men først skal han nyte litt hyttelife.

Saken er først publisert i Finansavisen lørdag 13. juli.