Ingjerd Blekeli Spiten: Kanes kvinne

Der kommer hun bortover gangen, ut fra møterom Holmegrå, med høyden til en basketspiller, et smittende smil og med lyst hår som hviler på skuldrene. Hun strekker frem høyre hånd.

– Ingjerd Blekeli Spiten.

Hun hilser høytidelig, med et sikkert håndtrykk og et fast blikk. Det er en dame som vet å gjøre gode førsteinntrykk. Da hun kom inn som konsernsjef for personmarkedet i DNB i januar i år var den jobben allerede gjort. Selskapet visste hva hun sto for etter å ha hatt henne på laget i åtte år før Microsoft ble neste stopp. Nå er hun tilbake. På møterommet har hun hatt sitt første strategimøte med sin nye ledergruppe. De skal finne en ny vei i et ulendt terreng med digitalisering og stadig nye konkurrenter. Innføringen av EUs PSD2-direktiv må takles av de tradisjonelle bankene, fordi fremtidens personlige banktjenester kan se helt annerledes ut. Bankene må åpne opp sin infrastruktur og er ikke lenger alene om å sitte på all informasjonen om bankkontoen din, hvis kunden selv vil at andre skal få slippe til. Betalinger og overføringer av penger kan gjøres av andre aktører som ikke er tradisjonelle banker. Link Mobility, Bankbridge og Payr er eksempler på selskaper som benytter seg av denne muligheten.

– Facebook har godt grep om nordmenn

– Vi må se til andre bransjer som har opplevd store endringer. Da kan vi bedre forstå hva som kan treffe oss. Men PSD2 gir oss også mange muligheter til å gi kundene enda bedre tjenester. Vi må se hvilken rolle det er naturlig for oss å ta. Det er noe vi diskuterer nå, sier Spiten til Finansavisen.

Hva skjer hvis du kan bruke folkefinansiering for å få lån? Eller hvis Facebook kan gi deg lån og forsikre huset du kjøper?

– Facebook har et ganske godt grep om nordmenn. Hvis selskapet ønsker å gi lån i tillegg, er det en ganske spenstig greie.

– Hvordan skal dere møte den konkurransen?

– Jeg tror det handler mye om tillit. Vi må være grundige og etterrettelige og bygge posisjonen vår videre. Mange nye aktører vil komme på banen, men de som har kundenes tillit vil gå seirende ut. Hun trekker inn mediebransjen og debatten om «fake news». Nye nettsteder kommer til og nyhetssaker popper opp på Facebook.

– Jeg tror pendelen er i ferd med å svinge. Før handlet det om å levere mest og være kjappest. Nå tror jeg leserne ønsker kvalitet, og er villige til å betale for det, sier Spiten.

– Noen vil nok shoppe banktjenester og gå for det billigste, men mange ønsker også en totalpakke med merverdi. Vi må levere de beste kundeopplevelsene.

– Vil konkurrere på andre ting en pris

DNB er Norges klart største bank, men samtidig har markedsandelen gått litt nedover de seneste årene. Markedsandelen på private utlån har sunket fra over 31 prosent i 2012 til 25 prosent i 2017.

– Det er selvfølgelig ikke bra. Jeg håper vi kan konkurrere på andre ting enn pris. Riktig pris er viktig, men vi må kunne tilby noe mer enn de andre.

– For billigst blir dere aldri?

– Vi skal ha riktig pris, svarer Spiten.

DNB har lagt ned 59 filialer og sitter igjen med 57. Finansieringsbevis og søknad om lån er digitalisert, så du i prinsippet kan få penger inn på konto uten at et menneske har vært involvert, men banken er fortsatt nødt til å ta nye grep innen digitalisering.

– Vi er ikke gode nok på mobil, innrømmer Spiten.

Hun lanserte selv mobilbanken i 2008, i sin første periode i DNB. Siden har det skjedd svært lite på det området. Nå er hun tilbake og har tatt over for Trond Bentestuen.

– Jeg drives ikke av titler

– Blir det et taktskifte nå som du kommer inn?

– Det er bra takt i dag også, men ting blir selvfølgelig annerledes. Jeg er annerledes og jeg har satt sammen en ny ledergruppe. Jeg har stor kompetanse på digitalisering og fokuserer organisasjonen inn mot det.

Hun sitter fremoverlent i sofaen med et borende blikk. Det er ingen steder å gjemme seg.

– Trond har gjort en fantastisk jobb med endringskompetanse blant de ansatte og gjort jobben med å halvere antallet filialer. Det er deilig å komme inn etter at den jobben er gjort.

– Men det var for lite trykk på digitalisering og behov for nye koster?

– Det må du spørre Rune Bjerke om. Uansett tror jeg jobber som denne er på lånt tid. For at organisasjonen skal utvikle seg er det etter hvert behov for nye koster. Hvis du spør om jeg sitter som leder for personbank om 10 år, så tror jeg ikke det.

– For da er du konsernsjef?

– Nei, det er jeg ikke. Jeg drives ikke av titler, jeg er lite ambisiøs på det området. Utvikling og utfordringer trigger meg mer.

– Det er vel ikke så overraskende om den neste konsernsjefen blir en kvinne. Og da er vel du en het kandidat?

– Du klarer ikke lokke meg inn i det der. Den overskriften får du ikke! Og du må huske at jeg er helt ny i denne jobben.

Basketfamilie

I Asker har hun derimot lang fartstid. Oppvekst, skolegang, første jobb og giftemål har hatt Asker som omriss. Det var her hun møtte sin utkårede i en alder av 19 år. Hun spilte på basketlaget til Asker, og som i en av mange amerikanske high school-filmer var det treneren hun forelsket seg i. Geir Spiten var hans navn, og det ble happy ending med to NM-gull, bryllup og to sønner. Ikke overraskende har de to guttene funnet veien til basketballhallen. Henrik (19) spiller på A-laget og Håkon (15) på et av Norges beste 02-lag i Asker, med sin far som trener. Påskeferien gikk til USA med billetter på tredje rad til kampen mellom Miami Heat og Cleveland Cavaliers.

– Ingen tradisjonell hyttepåske, altså?

– Nei, jeg er den eneste i familien som er glad i å gå på ski. Geir er veldig klar for at snøen skal bli borte.

Les også: Lønnstoppen for 100 norske ledere: 4 kvinner - 96 menn

– Flytter ikke uten familien

Forelskelsen var en viktig grunn til at hun valgte Handelshøyskolen BI i Oslo fremfor NTNU i Trondheim, at hun valgte bli siviløkonom fremfor sivilingeniør.

– Jeg hadde ingen spesielle interesser innenfor fag, så jeg ville ha en så bred utdannelse som mulig, som jeg kunne bruke til mye. Da slapp jeg å ta et klart valg med tanke på fremtidig yrke. Etter at jeg møtte Geir ble det viktigst for meg å bli i Oslo-området.

Familien er en avgjørende grunn til at hun ikke har søkt lederjobber i utlandet.

– Jeg har hatt noen ordentlige runder med familien om det, men de ønsker ikke å flytte. Og jeg flytter ikke uten dem.

Det var derfor hun valgte å takke for seg i Ericsson. Etter ti år i selskapet kom hun til et punkt der hun ville ha mer ansvar eller gå ut døra. Da det første medførte flytting, valgte hun det siste. Neste stopp ble DNB. Hun var med på utviklingen av Valyou og fødselen til Vipps. Det første ble en fiasko, det andre en stor suksess. Da Microsoft ringte etter åtte år i DNB, følte hun på ny en trang til forandring og ble viseadministrerende direktør for Microsoft Norge. Det tok slutt etter knappe to år.

– Mistrivdes du?

– Nei, men i DNB satt jeg sentralt og hadde et strategisk ansvar. Jeg ville tilbake i en sentral rolle i et norsk eller nordisk konsern.

– Var det lite handlingsrom i Microsoft?

– Det var annerledes. Jeg jobbet med masse flinke folk og jeg lærte masse, men jeg ønsket med andre utfordringer.

– Følte du deg bundet?

– Rollene var veldig satt. Jeg ønsket en bredere helhet og å være en større del av virksomheten. Det var muligheter for det i Microsoft også, men utenfor Norge.

– Fikk du konkrete tilbud?

– Nei, men det ble lyst ut stillinger som jeg ikke søkte på. Jeg tror jeg hadde fått det til hvis jeg hadde ønsket i Microsoft.

Så ringte Rune Bjerke og inviterte på lunsj

Hun tok forskjellige styreverv og var med på noen startups før hun så seg ut det neste stedet hun ville jobbe. I Telenor. Hun ringte Berit Svendsen, som presenterte henne for Sigve Brekke. Hun var offensiv. Det var dette hun ville. Og hun fikk jobb som produkt- og innovasjonsansvarlig globalt.

– Jeg tok et tydelig valg. Det var i Telenor jeg ville jobbe i mange år fremover.

Men så ringte Rune Bjerke og inviterte på lunsj.

– Jeg lurte jo veldig på hva han skulle snakke om, og hadde mange tanker om hva det kunne være.

– Hva var responsen din da han lanserte direktørjobben?

– Ja, selvfølgelig. Det var vel noe sånt jeg sa. Dette er ikke en jobb jeg sier nei til.

Det ble med fire måneder i Telenor.

– Da du sluttet i DNB, så du for deg at du skulle komme tilbake?

– Nei, jeg legger alltid ting bak meg.

Fra DNB til Microsoft til Telenor gikk hun ned i ansvar og ned i lønn. Nå har hun tatt et solid steg den andre veien med lederansvar for over 3.000 ansatte og en lønn på over fire millioner kroner.

Les også: DNB-ledelsen stokker om

– Unaturlig å telle folk

Men de 3.000 blir høyst sannsynlig færre de nærmeste årene. Konsernsjef Rune Bjerke har sagt at antallet ansatte i DNB blir halvert, fra 10.000 til 5.000 i løpet av fem år.

– Når vi ser på personmarkedet i dag, må vi være ærlige på at det sannsynligvis ikke er behov for 3.000 mennesker til å betjene det området fremover, men målet må jo være å finne nye inntektsområder som gjør at vi skaper mer aktivitet enn det vi gjør i dag.

– Hvor mange ansatte er dere om fem år?

– For meg er det unaturlig å telle folk. Vi må se hva vi leverer og deretter se hvor mange vi trenger til det. Jeg tror uansett det er farlig å legge femårsplaner i en industri der det skjer så mange endringer. Vi legger en plan, men den må justeres ofte, i hvert fall hvert halvår.

– Det kommer ikke alltid kunden til gode

Hun vil at DNB skal bli en mildere bank, som i større grad bruker handlingsrommet i boliglånforskriften. DNB skal ligge tett opptil fleksibilitetskvoten hvert kvartal, på 8 prosent i Oslo og 10 prosent ellers i landet.

– Vi er i dag på den strengere delen av skalaen. Når vi har et pålegg om «bør», sier vi at vi «skal», og det kommer ikke alltid kunden til gode. Nylig avviste vi et nyutdannet legeektepar fordi egenkapitalen var for lav. De har sikre muligheter for jobb og vil komme raskt opp i lønn, men likevel var det ikke godt nok for vårt regelverk. Det gjør vondt for rådgiverne fordi de vet at det ikke er noen risiko ved å gi det lånet, sier Spiten.

– Tapet vårt på privatkunder er tilnærmet null. Folk er flinke til å betale, og vi er sannsynligvis litt restriktive.

Les også: Strammere utlånskrav fredes – foreløpig

– Russetiden er noe av det morsomste jeg har vært med på

På hjemmebane blir det ikke noe lån til sønnen som er med på russebuss. Finansene må han klare selv. Busskonseptet er klart, men hemmelig, og budsjettet har steget for hver gang mor har fått ta en titt.

– Det eneste jeg har kjøpt er flybillett hjem fra landstreffet i Stavanger. Jeg vil ha ham hjem. Og jeg husker selv den bussturen fra Stavanger da jeg var russ.

Da rullet hun med venninne i «Kanes kvinner» og sang om Morgan Kane, født i 1863 i Santa Fe. Det var finvær, fest og fellesskap. Så gode minner har Spiten at med en gang sønnens buss var etablert, inviterte hun de 27 guttene hjem til 17.mai-frokost.

– Russetiden er noe av det morsomste jeg har vært med på. Alle var i så godt humør og alle hang med alle. Mange av venninne fra den tiden har jeg fortsatt.

– For ambisiøs på andres vegne

Sterke minner har hun også til sin første lederjobb, som salgssjef for Thorn i Asker. Hun var blank på butikkdrift, men som nyutdannet siviløkonom kom hun inn med masse fersk teori. Og hun kom med troen om at alle mennesker var som henne og syntes det var gøy med utfordringer og ansvar. Hun tok feil.

– Noen setter friheten sin høyt og vil fortsette uforstyrret med oppgavene de allerede har. Jeg må respektere at folk har ulik drive. Noen ganger blir jeg litt for ambisiøs på andres vegne.

Så får tiden vise om hun selv får ambisjoner om å gå helt til topps i DNB-konsernet. Ingjerd Blekeli Spiten er hennes navn. Født i 1971. I Vettre i Asker.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen.