Kong Karl Johan retter blikket ut av Oslo

Året er 2004. Karl Johans gate rundt Egertorget er preget av brune puber og flatfyll, og frekventeres av menn og kvinner som har sett bunnen av ølglasset før. Få tar turen ned til sentrum for hyggens skyld. Ingen drar dit for å handle. Men så skjer det noe.

Tre menn med store visjoner og en drøm om å forvandle Oslos gamle praktfasader til sin rettmessige storhet kommer på banen. Fasader som 13 år senere rommer butikker turister fra hele verden valfarter til. En totalforandring, tuftet på mote og klær.

Trenchcoaten fra Burberry flagrer i vinden når eiendomsinvestor Carl Erik Krefting går gjennom hovedstadens nyoppussede paradegate. Her marsjerer han rundt som en fransk borgermester i et lite fyrstedømme. Med bukser av det løse slaget, og en dinner jacket med forgylte knapper, ble det riktignok ingen topplassering for Norges ukronede motekonge i Finansavisens kåring av ‹‹Norges mest velkledde næringslivsfolk››. Uten at det bryr ham nevneverdig.

Brakte luksus til Norge

Carl Erik Krefting (64) er mannen som bragte luksus med stor ‹‹L›› til Norge. At merker som Gucci, Hérmes, Bottega Veneta, Louis Vuitton, Isabel Marant, Kate Spade, Balenciaga og Saint Laurent er kommet til gards. Som et alternativ til Levi’s 501, Cubus og Carlings.

Krefting mener han er god til å se de store trendene. Med stabilisering av renten, tøffere klima for butikkdrift og sentrumspolitikk han mildt sagt er uenig i, har han mistet troen på de tradisjonelle eiendomsinvesteringene. Ifølge ham ligger fremtidens beste eiendomsinvesteringer ikke i glass og stål, men i opplevelser. Som shopping, mat og mosjon.

– Det er få byer i verden du kan finne den samme tettheten av high end-butikker innenfor en kort gangavstand. Før dro turistene først til Paris. Nå kommer de direkte til Norge, hevder Krefting overfor Finansavisen.

Det er gått snart to år siden partnerne Krefting, Hans Petter Krohnstad og Rune Vatne i Søylen Eiendom solgte Promenaden AS, datterselskapet som rommet luksuseiendommene rundt Karl Johans gate og Nedre slottsgate, til investeringsselskapet Meyer Bergman.

Egentlig ville de ikke selge, men da selskapet la 5,4 milliarder kroner på bordet, inkludert gjeld, ble det vanskelig å takke nei. Til sammen satt de tre partnerne igjen med 1,9 milliarder kroner på deling.

– Vi sa vi ikke skulle selge med mindre vi fikk en god pris. Det fikk vi, men jeg må innrømme at det var litt vemodig. Samtidig er Søylen et utviklingsselskap. Vi bygger jo opp for å selge.

Les også: Direktør kjøper aksjer

– Store endringer i eiendomsmarkedet

Det kunne blitt feriehus på Maldivene. Han kunne pensjonert seg. Eller kunne det egentlig det? En mann som hadde jobbet hele sitt liv og som fortsatt står opp halv fem om morgenen, ivrig etter å gå på jobb.

Carl Erik Krefting har vært sentral i forvandlingen av Oslo sentrum. Etter mange år med investeringer i luksus og mote, satser han på spisesteder på Sørenga og naust i nord. Foto: Eivind Yggeseth/Finansavisen

I sin nye hverdag ville han satse på steder der folk samles. Derfor gikk Søylen inn og kjøpte rubbel og bit av næringsareal på Sørenga. Og personlig et naust i Lofoten. Årsaken er at Krefting mener eiendomsmarkedet står overfor store endringer.

– Mennesker er sosiale dyr, og spisesteder kommer bare til å bli viktigere. Da vi kjøpte hele næringsarealet på Sørenga, satte vi det av utelukkende til serveringssteder. Vi så det da vi åpnet ‹‹food-courten›› på Steen og Strøm, hvor viktig den er blitt. Ute i verden spiser folk frokost, lunsj og middag på utesteder, og vi blir mer og mer internasjonale – også her i Norge, sier han til Finansavisen.

Han viser til amerikansk retail som er i fritt fall, en netthandel som øker med tosifrede prosenter hvert år, og at maskiner er i ferd med å ta over høyytelsesjobber. Ifølge ham vil behovet for faste kontorplasser bli kraftig redusert.

– Vi jobber på en helt annen måte i dag, og mye blir overtatt av datamaskiner. Når prosesser overtas av maskiner, blir behovet for kontorer mindre. Bare se til PwC, som i dag sitter i Bjørvika. De har flere ansatte og flytter nå til et bygg på halve størrelsen.

– I stedet for faste plasser, sitter folk med PC-en på fanget eller på kafé. Dette vil på sikt få konsekvenser for kontormarkedet også. Vi vet bare ikke helt ennå hvor store de blir.

– Du må tenke helhetlig

Fortsatt er han involvert i både retail og kontorlokaler, men Kreftings holdning til eiendomsmarkedet er langt mer tilbakeholden enn tidligere. Hans tilnærming er å alltid tenke konsept, en formel han har fulgt frem til i dag.

– Skal du få til noe i dagens eiendomsmarked, må du tenke helhetlig. Det må være et salgbart konsept, og viktigst av alt, det må appellere til andre lignende aktører. Slik får du kundene inn dørene, og med dem kommer omsetningen.

– Med all respekt til butikker som Clas Ohlson eller Egon, men dersom én av disse hadde kommet inn blant de store luksusbutikkene, ville alle forsvunnet.

– Er det grunnen til at dere i 2004 kjøpte hele Egertorget og Nedre slottsgate?

– Ja. Vi måtte kjøpe flere bygninger i samme område for å ha kontroll på hvem som leide. Vi måtte ta risiko, og la lokalene stå tomme i lengre perioder heller enn å leie ut til hvem som helst. Er det noe utleiere i dag gjør feil, spesielt innen retail, men også i kontorbygg, så er det å ikke tenke helhetlig.

– Er det for sent å låne 100 millioner og satse på eiendom?

– Nei, det er det ikke. Men de senere årene har du kunnet satse på hvilken som helst eiendom, og så har avkastningen og verdiøkningen gjort at det er blitt en veldig god investering. Så enkelt er det ikke lenger.

– I dag må du ha en solid plan som er gjennomførbar. Hvis ikke hadde jeg aldri satset 100 millioner på eiendom.

Les også: Børsen stiger fra start

(Saken fortsetter under)

Carl Erik Krefting sammen med kona Marit Krefting under åpningen av kjøpesenteret Eger Karl Johan i 2009. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

I fars fotspor

Det har riktignok ikke alltid handlet om eiendom. Krefting vokste opp i Oslo, og tilbragte somrene på Tjøme. Der møtte han Gro, hans ungdomskjærlighet, som han fortsatt er gift med i dag. Han er lidenskapelig opptatt av kunst, og hjemme i stuen henger flere verk av kjente norske malere. Blant favorittene er Munch.

Krefting elsker alt som er gammelt, være seg kunst, biler eller båter. I garasjen står det parkert en gammel Bentley, og utenfor naustet i Lofoten står to gamle sjarker fra 1930-tallet som han mer enn gjerne viser frem bilder av.

Som ung voksen fulgte han i sin fars fotspor ved å ta juridisk embetseksamen. Som advokatfullmektig ukependlet han i Concorde mellom London og New York. En gang satt han bak Elton John, men måtte flytte seg da stemningen mellom popstjernen og kjæresten ble i overkant hyggelig.

Han gikk senere inn i farens firma Thommesen Krefting Greve Lund – i dag Thommessen, og jobbet i flere år som en del av Kjell Inge Røkkes indre kjerne, som advokat på oppkjøp og fusjoner.

Tiden beskriver han som både lærerik og som en døråpner for sin senere karriere.

Pengene han tjente, investerte han i eiendom, og det var her Kreftings vordende luksusimperium skjøt fart.

– Mens jeg jobbet som advokat, investerte jeg en del i eiendom på siden. Når jeg først kastet kappen, ble det en naturlig overgang å fortsette med det.

Blankt avvist i Europa

Men det holdt på å gå skikkelig galt. Høyt blodtrykk tvang ham til å trappe ned som advokat. Antallet arbeidstimer måtte reduseres. Det klarte ikke den arbeids-narkomane advokaten. I stedet ble løsningen på helseproblemene en økende mengde skigåing, riktig mat og bedre ivaretagelse av kroppen.

Kalenderåret 2003 gikk over i 2004, og ideene om Oslo sentrum begynte å materialisere seg da han gikk sammen med Krohnstad og Vatne om å starte Søylen Eiendom.

Carl Erik Krefting. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

Sentrum måtte renoveres, og ifølge dem var riktig medisin fransk luksus.

– Allerede da jeg jobbet som advokatfullmektig, med kontor på Egertorget, lurte jeg på hvorfor vi ikke hadde de samme butikkene som ute i Europa. Tanken hang med meg i mange år, og da muligheten for å kjøpe eiendommene rundt Egertorget kom, måtte vi slå til. Vi visste at disse butikkene så etter torg å etablere seg i. Et område turistene flokket til, og ikke minst bygninger med riktig arkitektur. Alt det stemte med Egertorget.

I årevis hadde nordmenn hamstret luksus i utlandet. Søylen-partnerne mente det det lå et stort underutviklet potensial i Oslo. Men først måtte de høye franske herrer overbevises, noe som skulle vise seg å være alt annet enn enkelt.

– Da vi reiste til Europa for å hente inn merkene til Oslo, ble vi blankt avvist hele veien. De var imponert over det vi viste dem, men nesten ingen visste hvor Oslo lå. Kunnskapen om Oslo og Norge var forbausende mangelfull.

Partnerne ble nødt til å endre strategi. Derfor gikk de sammen om å klekke ut en plan som skulle få motehusene på glid.

– Vi valgte å lage en bok om Norge. Ikke om fjorder og fjell, men om solid norsk økonomi og kjøpekraft. Da fikk pipen en annen lyd.

Les også: DNB Markets tror AF Gruppen skal rase

Sagnomsuste fester

Like kjent som selskapets investeringer, er de etterhvert sagnomsuste Søylen-festene. For Krefting er en skikkelig festløve. Den forhenværende advokaten er tilbakeholden om detaljene, men innrømmer at festene både har resultert i politibesøk etter naboklager, og ekteskap mellom gjester som har truffet hverandre i godt lag.

– Man skal unne seg en god fest her i livet, sier han kontant.

At Krefting er typen som ikke skyr en fest, illustreres godt da han sammen med et knippe andre ble intervjuet i etterkant av Birken for noen år tilbake. På spørsmål om hvilke tabber de hadde gjort, snakket de øvrige om dårlig glid og smørebom. Krefting var mest oppgitt over å ha reist hjem uten å få med seg nachspielet på Gaiastova.

Såpass viktig var afterskien for ham at da partybula på Hafjell var truet av nedleggelse, gikk han sammen med Lars Staff og Mads Syvertsen inn på eiersiden. Ingen skulle få ødelegge en fuktig kveld etter et langt skirenn.

– Det gikk rykter om at en investor ville kjøpe det opp og bygge luksusleiligheter på tomten. Da ville vi mistet afterski-stedet vårt, og det kunne vi ikke ha noe av.

Personlig har Krefting satset tungt på fiskeværet Nusfjord i Lofoten. Så langt har han besluttet å investere 30 millioner i oppgradering og utvidelser av naustet, men tror ikke det vil gi avkastning før neste generasjon overtar.

– Hvorfor byttet du ut luksus på Karl Johan med Lofoten?

– Ikke alle investeringer handler om penger. Denne kommer definitivt fra hjertet, hevder han.

– Lofoten har en fantastisk natur, og det ligger et enormt potensial der i turisme. For bemidlede fototurister er Norge er et eksotisk land, og vi kommer til å satse på konferanser kombinert med toppturer, fiske og nordlys. Særlig kinesiske turister en potensiell gullgruve, men også en utfordrende gruppe å tilfredsstille.

Frykter konsekvensene av sentrumspolitikk

Tilbake i Oslo klør det fortsatt i fingrene når han snakker om sentrumskjernen og hvilken betydning den har for byen. Selv om han har solgt seg ut av det meste, ligger det fortsatt et brennende engasjement i bunnen. Blant annet gjennom styreverv i Byfolk, som representerer 80 prosent av gårdeierne i sentrum.

– Sentrumshandelen har jo mistet markedsandeler til de bilbaserte kjøpesentrene i årevis. Nå har vi fått inn en rekke viktige aktører i området, som har gjort at trenden har snudd. Årsaken er at sentrum tilbyr noe du ikke får tak i andre steder.

Likevel frykter han for konsekvensene av en sentrumspolitikk han mener er fullstendig feilslått. Om bilfritt sentrum, sykkelbyen Oslo og fjerning av parkeringsplasser.

– Det er blitt vanskeligere å kjøre bil til byen, og de som kjører til sentrum utgjør 12,5 prosent av sentrumshandelen. Vi kan ikke miste 12,5 prosent av omsetningen. Samtidig mister kommunen 40 millioner kroner i årlige parkeringsinntekter. Hvor skal de pengene hentes fra?

– Ikke minst vil det få konsekvenser for alle de som jobber med handel. Tommelfingerregelen er at det er én ansatt pr. million i omsetning, inkludert deltidsansatte. Med andre ord vil det berøre svært mange.

Dersom det ikke går her, finnes det alltid muligheter andre steder. Carl Erik Krefting tror han har funnet suksessoppskriften. Og kanskje snart realiserer han den i utlandet.

Les også:

Skal bygge seks leiligheter for 320 millioner

Ledigheten faller markant

Saken er opprinnelig publisert på Finansavisen.