Socialdemokraternas Stefan Löfven (t.v.) høster kritikk fra næringslivet for forslaget om å gi 900.000 barnefamilier fem ekstra fridager i året. Foto: Henrik Montgomery/TT / NTB scanpix
Politisk jordskjelv ryster neppe svensk økonomi
Svensk økonomi går så det suser, og det ventede jordskjelvet i valget om én uke påvirker ikke utsiktene, ifølge eksperter og nye tall.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fra sitt kontor i Karlstad har Urban Svanberg, regionsjef for Svensk Næringsliv i Värmlands län, flott utsikt over en liten kanal fra Trysilelva, som flyter gjennom byen.
– Våre medlemmer synes det er trist at ikke politikerne snakker mer om næringslivsspørsmål, sier han til NTB.
For den svenske valgkampen preges ikke av næringsliv og økonomi, men av milliardløfter til integrering, barnefamilier, skole og pensjonister, ikke minst fra rødgrønn side.
– Politikerne har mange gode forslag, men tenker ikke på at det må bedrifter til for å skape jobber og dermed sørge for skatteinntekter. At det blir flere selskaper, og at de vokser, er helt nødvendig for Sverige og svensk økonomi, konstaterer Svanberg.
«Jordskjelvet» alle snakker om, er et valg hvor innvandringskritiske Sverigedemokraterna ser ut til å få rundt 20 prosent av stemmene.
Ustabilt?
Men de langsiktige, makroøkonomiske effektene av valget blir trolig små, ettersom det er bred enighet om hovedlinjene i finanspolitikken, skriver DNB Markets i en fersk analyse.
– Jeg vil si at den svenske økonomien er litt immun mot de usikre innenrikspolitiske forholdene, istemmer sjeføkonom Robert Bergqvist i SEB, og peker på at politisk usikkerhet ofte følges av økonomiske problemer.
– Men det har vi ikke Sverige i dag, sier han til NTB.
Bergqvist mener heller ikke det er noen grunn til å frykte en svak finanspolitikk hvis Sverigedemokraterna (SD) skulle få innflytelse, fordi svenskene ville reagert sterkt på det.
Norsk «harryturisme»
Svensk Næringsliv (SN) er en paraplyorganisasjon for 60.000 bedrifter og tilsvarer norske NHO.
Värmland lever av skog, papirforedling i form av kartonger og emballasje og stålindustri. Takket være høye avgifter på alkohol, tobakk og sukker i Norge, er også nordmenn på «harryhandel» en viktig inntektskilde for regionen.
En undersøkelse blant 100 bedrifter i Värmland viser at selskapene er opptatt av fire gjenkjennelige tema: forenklede lover og regler, redusert skatt på arbeid, utdanningsreformer som kan gi bedre tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og bedre infrastruktur.
70–90 prosent av bedriftene svarer at disse spørsmålene er «svært» eller «ganske» viktige.
– Vi understreker at vi ikke driver med partipolitikk, men vi vil gjerne inspirere politikerne våre, sier Svanberg med et smil.
Piler peker opp
Svenskene stemmer trolig fram en nasjonalforsamling uten flertall for noen av blokkene, og ingen av dem vil samarbeide med SD.
– Det kan påvirke muligheten for å få til større reformer som næringslivet trenger. Med en mindretallsregjering er det mange som skal bli enige, noe som kan gjøre det vanskeligere å få tatt viktige beslutninger, sier Svanberg.
Samtidig reagerte næringslivet sterkt på Socialdemokraternas forslag nylig om å gi 900.000 barnefamilier fem dager ekstra fri i året til skoleferier og planleggingsdager.
Mens forslaget ifølge partiet koster staten 5,4 milliarder kroner, har SN regnet ut at det totalt sett koster samfunnet 32 milliarder, hvis alle benytter seg av ordningen.
Regjeringen kan imidlertid skryte av stort handlingsrom:
* Banken SEB anslår en BNP-vekst på 2,9 prosent i 2018 og 2,4 prosent neste år.
* Konjunkturinstituttets barometer peker rett til værs, og statsfinansene er sterke, med budsjettoverskudd og overskudd i bytteforholdet med andre land.
* Arbeidsledigheten vil ligge på 6,2 prosent i år og 5,9 neste år, ifølge SEB.
