Dr. James Hansen, daværende direktør for Nasas Goodard-institutt, vitner i en Senats-høring, 9. mai 1989, året etter hans historiske vitnesbyrd om global oppvarming. Scanpix/AP.
30 år senere lyver klimafornekterne fortsatt om James Hansens forutsigelse
Lønnslipp fra oljeindustrien ser ut til å gi gode grunner for å lyve.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
For 30 år siden vitnet James Hansen i den amerikanske Kongressen om farene ved menneskeskapte klimaendringer. Studien hans fra 1988 beregnet ved hjelp av en klimamodell tre mulige scenarier for fremtidig global oppvarming, fra «business as usual» og stor forurensning i scenario A til «svært strenge utslippskutt» i scenario C. I tillegg skisserte Hansen et moderat scenario B mellom de to.
Endringene i menneskeskapte effekter som påvirker jordens globale energibalanse - såkalte antropogene strålingspådriv - har vist seg å ligge nærmest scenario B i Hansens studie, men rundt 20-30 prosent svakere , takket være Montreal-protokollen som lykkes i å begrense utslipp av klorfluorkarboner (CFC). Ifølge Hansens klimamodell i scenario B ville global overflatetemperatur øke rundt 0,84 grader celsius mellom 1988 og 2017. Med en 20-30 prosent lavere global energibalanse, ville Hansens modell spådd en global overflateoppvarming nærmere 0,6-0,7 grader celsius i år.
Den faktiske temperaturøkningen i 1988-2017 var omtrent 0,6 grader celsius.
Hansens globale klimamodell fra 1988 var så godt som helt korrekt.
Klimafornektere lyver atter en gang om Hansen
Nøyaktigheten i Hansens klimamodeller avkrefter flere av klimafornekternes myter. Det viser at klimamodellene er nøyaktige og pålitelige , at global oppvarming foregår som klimaforskere forutså, og at vi dermed sannsynligvis burde begynne å lytte til dem og ta grep for å løse den eksistensielle trusselen global oppvarming faktisk representerer.
Dette er grunnen til at Hansens studie har blitt et mål for feilinformasjon fra klimafornektere. Det begynte så langt tilbake som i 1998, da Cato-instituttets Patrick Michaels etter all sannsynlighet avga falsk forklaring i kongressen. Michaels har innrømmet at om lag 40 prosent av lønnen hans kommer fra aktører innen fossil brensel . Likevel ble han invitert av republikanere i forbindelse med Kyoto-protokollens utforming for å gi en vurdering rundt hvorvidt Hansens estimater holdt vann 10 år senere.
I sin presentasjon slettet Michaels enkelt og greit Hansens scenarier B og C - de som var nærmest virkeligheten - og viste bare Scenario A, for å få det til å virke som om Hansen hadde overdramatisert global oppvarming. Å slette ubeleilige data for å føre sitt publikum bak lyset ble en vane for Patrick Michaels. Han fikk raskt et frynsete rykte i det globale klimavitenskapelige miljøet, men ble en favoritt for oljeindustrien og konservative medier.
I Wall Street Journal publiserte Michaels og Ryan Maue en kronikk som igjen forvrengte Hansens 1988-studie på det groveste. Maue er en ung, opprørsk vitenskapsmann som har publisert seriøs forskning om orkaner. Han synes imidlertid å ha solgt sin gjenværende troverdighet til olje- og kullindustrien etter at han tiltrådte Cato-instituttet i fjor.
Les også: Lan Marie Berg skal presentere Oslos klimabudsjett for FN
Gir ingen bevis
I sin kronikk hevder Michaels og Maue:
«Den globale overflatetemperaturen har ikke økt vesentlig siden 2000, om man ser bort fra det uforholdsmessige store El Niño-fenomenet i 2015-16. Vurdert etter Mr. Hansens modell oppfører overflatetemperaturene seg som om vi for 18 år siden stoppet utslippene av karbondioksid som forårsaker den økte drivhuseffekten.»
De ga ingen bevis for denne påstanden (bevis og fakta synes ikke å være tillatt på Wall Street Journals Opinion-siden e), og det tar bare 30 sekunder å sjekke fakta. I virkeligheten har globale overflatetemperaturer økt med rundt 0,35 grader celsius siden 2000 – nettopp i tråd med Hansens 1988-modeller. Det er også uvitenskapelig å bare «droppe» El Niño-feneomene i 2015-16. Mellom 1999 og 2014 ble nemlig syv sesonger avkjølt av La Niña-hendelser, mens bare fire opplevde en El Niño-oppvarming.
Til tross for at La Niña-hendelsene er overrepresentert fortsatte globale overflatetemperaturer å stige 0,15 grader i samme tidsrom.
Det er rett og slett ikke et fnugg av sannhet i Michaels og Maues sentrale påstand i deres Wall Street Journal-kronikk.
Hvis noen fortjener kritikk er det Lindzen
Det er også verdt å merke seg at Hansens 1988-studie nøyaktig predikerte det geografiske mønsteret for global oppvarming , hvor den arktiske regionen varmes raskest og større oppvarming skjer over landmasser enn over hav. Klimaskeptikere som Richard Lindzen anslo på 1980-tallet at «sannsynligheten for at det neste århundrets klimagassoppvarming når størrelser som er sammenlignbare med naturlig variasjon, virker liten.» I virkeligheten har vi sett den dramatiske globale oppvarmingen James Hansen spådde. Hvis noen fortjener kritikk for unøyaktige klimaestimater er det fornektere som Lindzen, som ikke trodde det ville være noen signifikant oppvarming.
Michaels og Maues desinformasjon stopper ikke der:
«Og det er ikke bare Mr. Hansen som tok feil. Modeller utformet av FNs klimapanel har i gjennomsnitt spådd dobbelt så mye oppvarming som de observerte data siden satellittovervåkning av global temperaturer begynte for 40 år siden.»
Igjen er denne udokumenterte påstanden helt feil. Jeg vurderte IPCCs estimater på global oppvarming i min bok, og viste i detalj at disse har vært blant de mest nøyaktige prediksjonene. Temperaturprognosene for 1990 -, 1995 -, 2001 - og 2007 i IPCC-rapportene var alle bemerkelsesverdig nøyaktige; IPCC forutså global oppvarming nesten helt riktig.
Les også: Ny klimaforskning: – Fortsatt mulig å nå 1,5-gradersmålet
Hvorfor lyve? For å fortsatt heve oljeindustri-honorar
Vi trenger ikke engang å gjette på motivasjonen bak Michaels og Maues feilinformasjon. De blotter sine hensikter mot slutten av kronikken, da de spør:
«Hvorfor skal folk over hele verden måtte belage seg på drastiske kostnader for å kutte utslipp, når den globale temperaturen oppfører seg som om disse kuttene allerede er gjort?»
Michaels og Maue vil ikke at vi skal kutte klimagassutslipp. Det er lett å forstå hvorfor. De jobber for Cato-instituttet som er grunnlagt med og tungt kontrollert av Koch-familien – et av Amerikas største familiekonsern med dype interesser innen fossilt brensel. Koch-brødrene har donert mer enn 30 millioner dollar til instituttet. Som Michaels selv har innrømmet, er de to omtrent for ansatte i oljeindustrien å regne.
Men svarene på spørsmålet deres er enkle. Som klimaforskere har spådd i årtier, stiger globale temperaturer farlig raskt. I tillegg har forskning vist at de økonomiske fordelene ved å redusere karbonforurensning langt overveier kostnadene.
Michaels og Maue vil at vi skal sette fremtiden på spill for alt liv på jorden.
De vil at vi skal sette alle sjetongene våre på svart – at det å brenne milliarder fat olje og milliarder av tonn kull hvert år ikke vil forårsake farlige klimaendringer. De vil at vi skal gamble på dette selv om argumentene deres er basert på udokumenterte løgner, mens de hever lønn fra Koch-brødrene.
Vi må være utrolig tjukke i hue om vi aksepterer det veddemålet.
Oversatt av Inge Kvivik /ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited
Les også: Klimaet er på farlig kurs for verdens dyr og planter
