Dette bør du vite om rentefond

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen / Kapital.

Investorene strømmer til norske rentefond, og bare i januar var det nettotegninger for over 14 milliarder kroner, ifølge Morningstar. Også februar ser ut til å bli en måned med store nettotegninger, skjønt tallene er ennå ikke klare.

Den økte interessen for rentefond er på ingen måte overraskende. I USA øker faren for resesjon, og konsekvensene av Trumps handelskriger kan bli dramatiske. Samtidig er aksjer fortsatt dyre, spesielt amerikanske.

Og mens høyere renter har blitt en hodepine for mange med boliglån, gir det muligheter for investorene, som omsider kan få tilfredsstillende avkastning på rentefond.

Christian H. Grosch, porteføljeforvalter og ansvarlig for allokering i Alfred Berg, anbefaler nå en svak overvekt i investment grade-papirer og sier til Kapital:

– Nå får du veldig bra rente ved å ta lav risiko.

Et svært bredt utvalg

Det finnes to hovedkategorier rentefond: likviditetsfond, som investerer i papirer med under ett års løpetid, og obligasjonsfond, som har lenger løpetid. I tillegg finnes det spesialiserte fond, som for eksempel high yield-fond.

Utvalget av rentefond er svært bredt, og ifølge Morningstar finnes det godt over 200 norske rentefond. På selskapets hjemmeside finner du nøkkelinformasjon om fondene, som avkastningshistorikk, kostnader og ikke minst hvilke typer papirer de investerer i. Noen gis også scores. Du finner selvfølgelig også mye informasjon på hjemmesidene til forvalterne.

Alt i alt er det lett å finne informasjon om rentefond. Likevel er det krevende å avgjøre hvilket fond som passer best, mange faktorer spiller inn. Nettopp derfor har Kapital samlet vurderingene til et par eksperter.

Ikke vær «for smart»

Mara Dobrescu er senior principal i Morningstar Manager Research. Hun mener obligasjoner er spesielt verdifulle fra et porteføljekonstruksjonsperspektiv:

– For de fleste investorer vil en andel obligasjoner være positivt. Andelen vil være avhengig av investeringshorisonten og risikotoleransen din, og hva som er målsetningen med sparingen. Det viktigste å få med seg er at obligasjoner med lav kredittrisiko fungerer som en buffer som kan stabilisere porteføljen din. Aksjer og obligasjoner har stort sett en negativ korrelasjon, og obligasjoner gjør det som regel bra når aksjemarkedet faller. Nettopp derfor anses obligasjoner som en god og trygg havn, innleder Dobrescu.

Mara Dobrescu, senior principal i Morningstar Manager Research, foreslår gradvis reallokering for dem som ønsker å øke eksponeringen i rentefond. Foto: Camille Wanty

Ifølge Dobrescu har Morningstar gjennomført studier som viser at investorer som oftest taper på å forsøke å time markedet:

– Det viser seg at man i de fleste tilfeller ødelegger verdier hvis man forsøker å være “for smart”. Det beste er å definere en langsiktig allokering og deretter ikke gjøre stort mer enn å rebalansere porteføljen ettersom tiden går. Man bør altså være forsiktig med taktisk reallokering grunnet markedsendringer, som man uansett ikke kontrollerer.

– Hva med investorer som nå har fått en wake-up-call fordi de sitter med altfor mye aksjer?

– Da kan det være hensiktsmessig å ta posisjoner i obligasjonsfond, men for å redusere risikoen vil jeg foreslå å vekte seg opp gradvis.

Fokuser på kostnader

Ifølge Dobrescu er det spesielt viktig å være kostnadsorientert når man investerer i rentefond:

– I motsetning til aksjefond er avkastningen til rentefond begrenset matematisk. Dermed ser vi en tendens til at forvaltningshonnoraret spiser opp en høyere andel av avkastningen til rentefond enn til aksjefond. Vi har analysert hvordan dyre rentefond har gjort det over tid, og konklusjonen er at de som investerer i disse, sitter igjen med svakere avkastning. Sagt med andre ord: Når det kommer til dyre rentefond, får man sjelden hva man betaler for.

– Er det unntak fra denne regelen?

– Forvaltning av selskapsobligasjoner kan være arbeidsintensivt. Mange av obligasjonene dekkes ikke av kredittanalytikerne, så det er viktig at forvalterne av slike fond har tilstrekkelige ressurser. Da er det også naturlig at man betaler noe mer, avslutter Dobrescu.

Lang versus kort durasjon

Christian H. Grosch i Alfred Berg forklarer at det er to hovedfaktorer som bidrar til risiko i rentefond:

– I praksis er det to hovedmåter å øke risikoen på: Du kan ta mer kredittrisiko, eller du kan øke rentebindingen – på samme måte som du kan gjøre på boliglånet. I et fond med høy grad av rentebinding, altså lang durasjon, vil små endringer i renten få stor påvirkning på verdien av fondet.

Christian H. Grosch, porteføljeforvalter i Alfred Berg, mener man nå får godt betalt for å ta liten risiko og anbefaler derfor overvekt i investment grade-papirer. Foto: Kristoffer Sandven

– Får man bedre betalt for lang durasjon?

– Den løpende yielden er omtrent den samme i dagens marked. Skjer det ikke noe med renten, påtar du deg bare ekstra risiko ved å sitte med denne typen fond. Mange investorer synes likevel lang durasjon er interessant fordi det gir godt betalt hvis renten skulle falle. Lang durasjon er dermed en bedre hedge mot aksjerisiko, fordi når aksjemarkedet faller stygt, så faller stort sett også renten.

Og fordi papirer med lang durasjon er sensitive for endringer i renten og ofte har en negativ korrelasjon med aksjemarkedet, vil dette ifølge Grosch være en fin måte å balansere porteføljen på. Samtidig påpeker han at lang durasjon ikke nødvendigvis er løsningen:

– Det er viktig å spørre seg selv hva du vil med investeringen. Ser du etter en langsiktig hedge mot aksjerisiko, kan det være fornuftig å dra på med durasjonsrisiko. Er du imidlertid ute etter noe som reduserer risikoen i porteføljen her og nå, gir papirer med kortere løpetid mer mening.

– Hva vil du si er mest hensiktsmessig for privatpersoner?

– Produkter med litt kortere rentebinding gir mer fleksibilitet, og derfor holder ofte privatpersoner seg til det.

Kreditt- og valutarisiko

Selskapene som utsteder investment grade-papirer er mer solide enn på lenge, og Grosch mener derfor dette er et godt alternativ for privatpersoner:

– Man får 60 basispunkter ekstra yield ved å investere i investment grade-papirer, uten at dette øker risikoen nevneverdig sammenlignet med statspapirer. Satt på spissen kan veldig mange privatpersoner godt låne penger til Equinor og lignende selskaper – man trenger ikke gå helt til stat.

– Hva er deres anbefalinger med tanke på kredittrisiko?

– Nå får du veldig bra rente ved å ta lav risiko, og vi anbefaler derfor en overvekt av investment grade-papirer. Det er god likviditet i high yield-markedet, men man får ikke så godt betalt for denne typen kredittrisiko lenger. Vi anbefaler dermed en moderat undervekt i dette segmentet, sier forvalteren.

Stadig flere rentefond investerer utenfor landets grenser. Det bidrar til verdifull diversifisering, men det gir også valutaeksponering. Ifølge Grosch håndterer de fleste fondsforvalterne valutarisiko effektivt:

– Det koster lite å hedge valutarisiko, og de fleste forvaltere gjør derfor det. Det gir liten mening å kjøpe rentefond som tross alt gir moderat avkastning, hvis du samtidig pådrar deg valutarisiko, avslutter Grosch.

Kilder: Bloomberg og Alfred Berg Grafikk: Kapital