Den argentinske jesuitten som ble pave

Bergoglio ble født i Buenos Aires i 1936 som ett av fem barn av en italiensk jernbanearbeider og hans argentinske kone.

Han planla først å bli kjemiker, men startet i stedet på presteseminar og sluttet seg i 1958 til jesuittordenen.

I 1969 ble Bergoglio viet til prest, og i 1992 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Buenos Aires av daværende pave Johannes Paul II. Samme år ble han bispeviet, og i 1998 overtok han som erkebiskop.

Tre år senere kunne han iføre seg den røde kardinalkappe, og i 2013 ble han valgt til pave etter Benedikt XVI.

Militærdiktatur

Pave Frans var kjent for å tilhøre den konservative fløyen innen Den katolske kirke, men gjorde seg også bemerket ved å tale de fattiges sak i hjemlandet.

Under militærdiktaturet fra 1976 til 1983 «forsvant» 30.000 venstreopposisjonelle i Argentina. Bergoglio hadde løpende kontakt med diktatoren Jorge Rafael Videla, men i ettertid kom det fram at han også skjulte folk på flukt og hjalp dem i eksil.

I likhet med sine forgjengere i Vatikanet, høstet pave Frans både kritikk og hyllest under sin tid som overhode for verdens 1,3 milliarder katolikker. Mange så på ham som et friskt pust i en kirke de mener sitter fast i fortida, andre anklaget ham for å være for liberal.

Tok oppgjør

Under et besøk i Irland tok han blant annet et kraftig oppgjør med overgrepskulturen i kirken og sa at han skammet seg over at man helt opp i vår tid har forsøkt å dekke over presters voldtekt av barn.

I en annen tale sa paven at han skammet seg over verdens behandling av migranter, og han tok også et oppgjør med vold mot kvinner.

Uten å nevne noen land spesifikt, advarte han i august 2024 mot militarisering av grenser, og ba om trygge migrasjonsruter.

– Det finnes folk som jobber systematisk og med alle mulige midler for å avvise migranter. Når dette gjøres bevisst, er det en alvorlig synd, sa han.

Abort og homofili

Kvinnelige prester ville pave Frans ikke vite av, men han åpnet opp for at kvinner i større grad kan fungere som kirketjenere og lese fra Bibelen.

Pave Frans bidro heller ikke til å endre Den katolske kirkes abortsyn. Han sammenlignet abort med bestillingsdrap og slo fast at det aldri kan godtas, selv ikke når fosteret er alvorlig sykt eller trolig kommer til å dø.

Paven vakte også oppsikt da han ba foreldre til barn som viser tegn til å være homofile, om å søke psykiatrisk hjelp, en uttalelse Vatikanet senere forsøkte å glatte over.

I 2023 understreket han at homofili ikke er noen forbrytelse og åpnet for at katolske prester kunne velsigne homofile par.

Jerusalem-besøk

Pave Frans var i likhet med sine forgjengere ofte på reisefot, og flere av besøkene hans huskes bedre enn andre.

I Jerusalems okkuperte gamleby besøkte han både al-Aqsa-moskeen og Vestmuren, hellige steder for henholdsvis muslimer og jøder.

Da Donald Trump tre år senere slo fast at Jerusalem var Israels «udelelige» hovedstad, sa paven klart ifra og ba USAs president snu.

– Vurdere om Israel begår folkemord

I november 2024 kom paven med uvanlig klare uttalelser om Israels krigføring på Gaza.

– Vi burde gjøre grundige undersøkelser for å vurdere om dette er i tråd med den tekniske definisjonen av folkemord slik den er formulert av internasjonale jurister og organisasjoner, skrev han i sin bok.

Et halvt år tidligere høstet paven krass kritikk fra flere hold da han oppfordret Ukraina til å innlede fredssamtaler med Russland.

– De sterkeste er de som ser situasjonen, tenker på folket og har mot til å heise det hvite flagget og forhandle, sa han.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj avviste tvert utspillet. Det samme gjorde Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Materialisme

Under et besøk i Kenya oppfordret Frans til økt dialog mellom religioner som et ledd i kampen mot voldelig ekstremisme og terrorisme.

Han oppfordret også unge til å bekjempe materialisme og apati og til å bidra til å bygge et mer rettferdig samfunn.

I 2019 ble han den første paven til å besøke Den arabiske halvøy, og to år senere besøkte han en migrantleir på den greske øya Lesvos og refset Europas behandling av flyktninger.

– La oss stanse dette sivilisasjonens skipbrudd, sa han og tok seg god tid til å hilste på barn og voksne.

Likeverdige

I 2021 trosset paven koronapandemien og attentatfrykt og besøkte urolige Irak, der han blant andre møtte sjiamuslimenes øverste leder, ayatolla Ali al-Sistani.

Også under dette besøket manet han til fredelig sameksistens og solidaritet mellom religioner og ble i ettertid hyllet både av muslimer og kristne.

Mandag døde Jorge Mario Bergoglio, 88 år gammel. Blant sitatene han bør bli husket for, er dette han kom med i Irak:

– Det fins to typer mennesker: Enten dine brødre i troen, eller dine likeverdige i skapelsesverket.