Slagene ved Lexington og Concord: Skuddene som startet USAs revolusjon

Det var grålysning for 250 år siden, den 19. april 1775, da de første skuddene ble avfyrt i det som skulle bli en av historiens mest skjellsettende kriger.

På slagmarkene i Lexington og Concord i Massachusetts konfronterte britiske soldater lokale militsstyrker – en hendelse som markerte begynnelsen på den amerikanske uavhengighetskrigen.

De ante lite om at dette skulle bli gnisten som formet en ny nasjon og en ny verdensorden.

Klare til å kjempe

Den britiske regjeringen hadde lenge forsøkt å håndheve strengere skatter og lover i de amerikanske koloniene. For mange kolonister var dette et angrep på deres rettigheter – særlig fordi de manglet representasjon i det britiske parlamentet.

Slagordet «No taxation without representation» ble et kamprop.

Da britiske styrker marsjerte mot Concord for å beslaglegge våpenlagre og arrestere opprørsledere, ble de møtt av væpnede kolonister – en styrke kjent som «Minutemen», bønder og håndverkere som var klare til å kjempe på et øyeblikks varsel.

I Lexington sto 77 militsmenn ansikt til ansikt med rundt 700 britiske soldater. Ingen vet sikkert hvem som skjøt først, men i løpet av minutter lå åtte kolonister døde på bakken. Britene fortsatte videre til Concord, hvor de ble møtt med hard motstand.

Det ble et nederlag for britene, og de ble tvunget til å trekke seg tilbake til Boston – mens skarpskyttere langs veien påførte dem store tap. Opprøret var i gang.

En rekonstruksjon av Battle Road ved Minute Man National Historical Park i Lincoln, Massachusetts i 2024. Foto: Joseph Prezioso / AFP

Fra opprør til revolusjon

Slagene ved Lexington og Concord var mer enn bare en trefning. De var starten på en langvarig konflikt som skulle føre til dannelsen av USA. I 1776 erklærte koloniene sin uavhengighet fra Storbritannia med den berømte Uavhengighetserklæringen.

Det som fulgte var en blodig krig der kolonistene, med hjelp fra Frankrike, til slutt seiret over britene. I 1783 anerkjente Storbritannia offisielt USAs uavhengighet gjennom Paris-traktaten. En ny nasjon var født – basert på idealene om frihet, selvstyre og demokrati.

250 år etter at de første skuddene ble avfyrt, er USA igjen preget av politisk uro. Mens slagene i 1775 handlet om frihet fra en fjern monark, er dagens konflikt mer intern – en dyp splittelse mellom ulike syn på landets fremtid.

Se video: Trump skjeller ut Zelenskyj

Økende mistillit

Under Donald Trumps presidentskap har USA opplevd en økende mistillit til myndigheter, valgsystemet og rettsstaten – paralleller som kan trekkes tilbake til revolusjonens opprinnelige kamprop mot undertrykkelse.

Donald Trump under et valgkampmøte i Massachusetts i 2023. Foto: Reba Saldanha / AP

Stormingen av Kongressen 6. januar 2021 har blitt sett på av noen som et moderne ekko av Lexington og Concord, der en del av befolkningen følte at de måtte ta saken i egne hender. Andre ser det som en farlig trussel mot demokratiet.

I 1775 var det frykten for en sentralmakt som ikke lyttet til folkets vilje som drev opprøret. I dag ser man lignende følelser manifestere seg i populistiske bevegelser, mistillit til valgprosesser og en polarisert nasjon. Spørsmålet er om dagens USA, med sin voksende politiske uro, står overfor en ny type revolusjon – ikke lenger med våpen på slagmarken, men gjennom kulturkriger, rettsprosesser og splittede samfunnsstrukturer.

Uansett hvordan man ser det, var 19. april 1775 dagen da skuddene som endret verden ble avfyrt – og USA begynte sin reise mot å bli den stormakten den er i dag.