
Imamoglu sist i rekken av fengslede Erdogan-utfordrere

Istanbuls avsatte ordfører Ekrem Imamoglu er den siste i rekken av tyrkere som har havnet i fengsel etter å ha utfordret president Recep Tayyip Erdogan.
Da Ekrem Imamoglu gikk seirende ut av ordførervalget i Tyrkias største by i Istanbul i 2019, kom det som et sjokk for president Recep Tayyip Erdogan og regjeringspartiet AKP.
Da det nylig ble klart at den populære 53-åringen også ville stille som opposisjonens kandidat i neste presidentvalg, tok Erdogan og AKP ingen sjanser.
Først ble Imamoglus vitnemål fra universitetet trukket tilbake, noe som i praksis innebærer at han ikke kan stille som presidentkandidat ettersom høyere utdanning er et krav.
19. mars banket også tyrkisk politi på døra og pågrep ham. Få dager senere ble han varetektsfengslet, og siktelsen lyder på alt fra korrupsjon til terrortilknytning.
Fengslet
Fengslingen har utløst den største uroen på over ti år i Tyrkia, og hundretusener har demonstrert med krav om løslatelse.
Lite tyder imidlertid på at protestene vil føre fram, og Imamoglu er dermed den siste i rekken av utfordrere som Erdogan har ryddet av veien.
Fengslingen av dem karismatiske 53-åringen er det siste eksempelet på at det tyrkiske rettssystemet benyttes for å fjerne en ledende opposisjonspolitiker fra den politiske arena, konstaterer Human Rights Watch.
– Erdogan har lang tradisjon med å fengsle folk av politiske årsaker, påpeker de.
Osman Kavala
Blant dem som tidligere har lidd samme skjebne, er den 67 år gamle aktivisten og filantropen Osman Kavala.
Han var også en ledende kritiker av Erdogan, men ble pågrepet i 2017. Nå soner han livstid uten mulighet for prøveløslatelse etter å ha blitt funnet skyldig i forsøk på å styrte regjeringen og for å ha finansiert protestene i Geziparken i Istanbul i 2013.
Demonstrasjonene den gang ble utløst av byggeplaner i parken, men spredte seg til hele Tyrkia og ble etter hvert rettet mot daværende statsminister Erdogan og hans regjering.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har slått fast at Kavala ble fengslet fordi myndighetene ønsket å bringe ham til taushet, samt for å avskrekke andre menneskerettsaktivister.
Tyrkia er medlem av Europarådet, men har hittil nektet å etterkomme EMDs krav om løslatelse av Kavala.
Selahattin Demirtas
Opposisjonens tidligere presidentkandidat Selahattin Demirtas, som var leder av det prokurdiske partiet HDP, ble pågrepet i 2016. Han soner nå en dom på 42 års fengsel for sin påståtte rolle i protester som brøt ut i 2014.
Fram til Imamoglu entret den politiske arenaen, ble Demirtas regnet som den eneste politikeren i Tyrkia som kunne måle seg med Erdogans retoriske ferdigheter.
Noen beundrere sammenlignet Demirtas med USAs daværende president og omtalte ham som «kurdiske Obama».
De siste årene har det blitt spekulert i om Erdogan ville løslate Demirtas i et forsøk på å skape fred i de kurdiske områdene, men det har ikke skjedd.
EMD har også beordret løslatelse av Demirtas, men heller ikke det har Tyrkia etterkommet.
Journalister og aktivister
To av Imamoglus politiske allierte, Resul Emrah Sahan og Mehmet Murat Calik, ble nylig fjernet fra sine stillinger som ordførere i Istanbul-distrikter og fengslet.
Samme skjebne led en av Imamoglus nærmeste rådgivere, Mahir Polat.
Journalister og medier som har kritisert Erdogan-regimet, lider ofte samme skjebne. Anklager om «fornærmelser av presidenten» blir hyppig benyttet og resulterer ofte i at medier blir stengt og at journalister blir fengslet.
Reportere uten grenser (RSF) rangerer nå Tyrkia på 158. plass av 180 land på sin pressefrihetsindeks.
En rekke journalister har flyktet i eksil, blant dem den tidligere sjefredaktøren i avisa Cumhuriyet, Can Dündar.
Han ble i 2020 dømt til 27 års fengsel in absentia etter at avisa hadde avslørt tyrkiske våpenleveranser til islamistiske opprørere i Syria.
Kupp-anklager
Tusenvis av påståtte tilhengere av den islamske predikanten Fethullah Gülen er også fengslet, over 3000 av dem på livstid, anklaget for å ha stått bak et kuppforsøk i 2016.
Gülen, som siden 1999 hadde levd i eksil i USA, døde sist høst.
Han avviste i alle år anklagene, men over 140.000 tyrkere er sparket fra offentlige stillinger etter det påståtte kuppforsøket, blant dem mange lærere og politifolk.
Amnesty-leder
Menneskerettsaktivister blir også forfulgt av Erdogans regime, blant dem den tidligere lederen for Amnesty Internationals tyrkiske avdeling.
Taner Kilic ble pågrepet i 2017 og tre år senere dømt til seks års fengsel for «medlemskap i en terrororganisasjon».
Amnesty kalte anklagene grunnløse, mens først etter åtte års kamp i det tyrkiske rettsvesenet vant Kilic i februar i år fram og ble frikjent.
– Det skjedde midt i en ny bølge av pågripelser der menneskerettighetsforkjempere, journalister, politiske aktivister og andre er blitt målskiver, konstaterer Amnesty International.