Statsminister Kristrún Frostadóttir leder det eneste landet i Nato uten eget militært forsvar. Foto: AFP / NTB
Island står uten militær – det bekymrer ikke statsministeren
– Vi er ikke forsvarsløse.
Island har, i likhet med Norge, vært medlem av Nato siden oppstarten i 1949. Men der Norge stiller med våpen og styrker i Nato, stiller Island med økonomiske bidrag og sivilt personell.
For Island har ikke et eget militært forsvar.
Og for dem er kanskje Nato viktigere enn noen gang.
– Island har ikke egne militære styrker, men vi er ikke forsvarsløse, sier statsminister Kristrún Frostadóttir (36) til ABC Nyheter.
Fakta om Islands militære situasjon
Island har vært medlem av Nato siden oppstarten i 1949. Medlemskapet i Nato og en egen forsvarsavtale med USA fra 1951 er hovedpilarene i nasjonens sikkerhetspolitikk.
Island bidrar ikke med egne styrker i Nato, men med økonomiske bidrag og sivilt personell.
I 2006 trakk USA sine militære styrker ut fra Island, men har gitt garantier for at de fortsatt vil forsvare Island. Dette førte til at Natos medlemsland ble enige om en plan for at Islands luftrom skulle kontrolleres i fredstid.
Luftovervåkingsoppdragene på Island utføres av ulike Natos medlemsland i gjennomsnitt tre ganger i året, i to til tre uker om gangen. Norge var på et slikt oppdrag senest i februar 2024.
Island driver et luftforsvars- og overvåkingssystem (IADS), som støtter Natos allierte luftstyrkers luftovervåkingsoppdrag.
Landet har også inngått samarbeidsavtaler med Canada, Danmark, Norge og Storbritannia. I tillegg har Island jevnlige konsultasjoner med Tyskland og Frankrike om sikkerhet og forsvar.
På Island er det utenriksministeren som har ansvaret for spørsmål som dreier seg om forsvarspolitikk. Per dags dato er dette Thorgerdur Katrin Gunnarsdottir.
Government of Iceland / Forsvaret.no
Vil ikke utelate noen muligheter
Frostadóttir har vært Islands statsminister siden desember. Hun har måtte taklet den sikkerhetspolitiske situasjonen verden og Europa står i på kort tid.
– Det har aldri vært bred politisk støtte for ideen om et militær i Island, og våre allierte har alltid forstått og respektert Islands valg om å ikke ha en stående hær, sier hun.
Etter Donald Trump kom til makten i USA, har de europeiske landene gått inn for å ruste opp sitt eget militæret. Frostadóttir utelukker ikke at spørsmålet om eget forsvar kan være aktuelt.
– Når det er sagt, ser vi, som alle Nato-medlemmer, nøye på forsvarsspørsmål. Regjeringen kunngjorde nylig at vi i de kommende ukene og månedene vil gjennomføre en grundig formell gjennomgang av vår sikkerhets- og forsvarsstrategi, der vi ikke vil utelate noen muligheter, sier Frostadóttir.
– Viktig å merke seg at Island har betydelig økt sine forsvarsrelaterte bidrag til Ukraina siden 2022, sier Kristrún Frostadóttir. Her i møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: AFP / NTB
– En sterkere og mer robust allianse
Sverige og Finland er de nyeste medlemmene i Nato. Og nå som hele Norden er med, mener Frostadóttir at det har styrket alliansen.
– NATO har aldri vært sterkere enn nå. I tillegg har europeiske allierte sendt et klart signal om at de vil øke sine forsvarsutgifter betraktelig de kommende månedene for vår kollektive sikkerhet.
– Jeg ser derfor bare en sterkere og mer robust transatlantisk allianse, sier hun.
Avtale med USA
Men det er ikke bare Nato-avtalen som forsvarer Island, de har også en bilateral forsvarsavtale de har hatt med USA siden 1951.
– Er du redd for at forsvarsavtalen med USA svekkes?
– Det er ingen indikasjoner på at vår bilaterale forsvarsavtale med USA svekkes. Tvert imot er denne unike forsvarsavtalen, som har stått sterkt i over syv tiår, fortsatt både solid og dynamisk, sier den islandske statsministeren.
Når den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden endrer seg raskt, er statsministeren klar på at Island må være med i diskusjonene.
– Island deltar i alle de pågående diskusjonene om behovet for at europeiske land tar en større del av byrden med å sikre et trygt Europa sammen med USA. Vi er ikke upåvirket av disse diskusjonene og erkjenner at selv om vi ikke har en stående hær, må vi styrke vårt bidrag for å sikre et sterkere forsvar, sier hun.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Islands statsminister Kristrún Frostadóttir og Norges statsminister Jonas Gahr Støre på toget til Kyiv tidligere i år. Foto: Handout / NTB
Ikke en del av EU
I likhet med Norge er heller ikke Island en del av EU, men en del av EØS. Frostadóttir har allerede varslet en EU-avstemning innen 2027, men er fortsatt glad for samarbeidet med EU står sterkt i dag.
– Vi setter pris på at Det europeiske råd legger vekt på samarbeid med likesinnede partnere utenfor EU. Dette er svært viktig for Island i dagens dynamiske geopolitiske situasjon, sier hun til ABC Nyheter.
Hun håper at verdensituasjonen i dag kan bygge et tettere forhold mellom landene i Vesten.
– Fra Islands perspektiv er det avgjørende at vi gjør vårt ytterste for å opprettholde den transatlantiske forbindelsen og bruke dette «europeiske momentumet» til å fortsette å styrke vår allianse, sier hun.
Se video: Fanget på kamera for første gang
Handelskrig
Det er ikke bare forsvarspolitikken på Island som påvirkes etter at Donald Trump tok over.
For når den amerikanske presidenten kjører høye toller mot EU, er Frostadóttir, i likhet med Norge, redd for at EUs motsvar skal gå utover landets industrier og økonomi.
– For en eksportdrevet økonomi som Islands vil enhver forstyrrelse i handelen være negativ. Men det er fortsatt usikkerhet rundt disse spørsmålene.
– Vi følger situasjonen nøye, akkurat som våre EFTA-partnere i EØS, Norge og Liechtenstein. Geografisk befinner vi oss mellom USA og Europa, og det samme gjelder våre svært suksessrike eksportnæringer, sier Frostadóttir til ABC Nyheter.
