Tre år siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina:Dette husker ekspertene best

Torsdag 24. februar 2022 startet Russland sin fullskala invasjon av Ukraina. Mandag har tre år gått, og krigen på slagmarken pågår fortsatt for fullt. Ukrainske styrker hindret en rask russiske seier, og det Russland kaller en militær spesialoperasjon er blitt en utmattelseskrig.

Forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Karen-Anna Eggen, understreker at krigen for alvor har satt forsvar og sikkerhet på agendaen i Europa.

– Europa har vist at de klarer å samle seg, men samtidig har det manglet en tydelig strategi for Ukraina, sier hun til ABC Nyheter.

Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, sier krigen har vært skjellsettende for Europa på flere vis.

– Dels har krigen vist europeerne at balansen mellom å berolige og avskrekke Russland må endres. Altså at det må mer militær avskrekking til, og færre beroligende tiltak langs de russiske grensene. Dels har også krigen endret mentaliteten til flere hundre millioner mennesker. Over store deler av kontinentet pågår det i dag krigsforberedelser i så vel private husholdninger som i et utall av offentlige og private virksomheter. Dermed formes en ny generasjon europeere som for bare tre år siden trodde at freden ville vare evig, sier Heier til ABC Nyheter.

Kyivs innbyggere søkte tilflukt på byens T-banestasjoner etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Foto: Reuters / NTB

– Tiår med tornerosesøvn

Heier mener krigen også har vist hvor militært svake Europa er.

Tormod Heier mener Ukraina-krigen har vært skjellsettende for Europa. Foto: NTB

– Den har også vist hvor kortsiktige de europeiske politikerne er i forsvaret av eget kontinent, og hvor dysfunksjonell den europeiske styringsmodellen i EU er. For i møtet med Russland er det nærmest umulig å sette opp en troverdig militær motmakt som virker avskrekkende når europeerne selv hemmes av byråkratisk revirpissing, sier eksperten og utdyper:

– Det er for eksempel helt urealistisk at 27 forsvarsdepartementer, 27 utenriksdepartementer og 27 regjeringer i EU skal klare å bli enige om hvordan et utall veldig forskjellige luft-, sjø- og landmilitære styrker skal kunne innordnes i én samtrent kommandokjede.

Palle Ydstebø, hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, sier den russiske invasjonen for tre år siden ble en kraftig vekker for Europa.

– Det ble en plutselig og brutal realitetsorientering etter noen tiår med sikkerhetspolitisk tornerosesøvn. Nå hadde krigen tross alt pågått i Donbas-regionen i Ukraina siden 2014, mens Europa gjorde seg stadig mer avhengige av billig russisk gass. Europa reagerte rimelig raskt og kontant når de først bråvåknet, sier Ydstebø til ABC Nyheter.

Se video: Skal vise russisk milliontabbe

– Et Oscarsborg 9. april 1940-øyeblikk

På spørsmål om hvilken hendelse han husker best fra Ukraina-krigen, trekker Ydstebø frem kampen om Hostomel flyplass utenfor Kyiv 24. februar 2022.

Palle Ydstebø er hovedlærer ved Krigsskolen. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Der klarte en liten styrke ukrainske soldater å forsinke russiske styrker som forsøkte å ta kontroll på flystripa, lenge nok til at russerne ikke fikk landet 16 til 18 transportfly med 2000 elitesoldater som skulle kjøre inn og ta kontroll på Kyiv. På en måte et Oscarsborg 9. april 1940-øyeblikk. En liten hendelse som forsinket invasjonsstyrkene de nødvendige timer til at planen skar seg.

Heier trekker frem tre hendelser han husker best.

• Russlands famøse fremrykking fra Belarus mot Kyiv, som endte i en 56 kilometer lang kø, der ingen russiske offiserer eller soldater gjorde noe forsøk på å kamuflere kjøretøyene, spre seg i terrenget, eller utvise noen former for grunnleggende operative stridsteknikker.
• Den ukrainske motoffensiven sommeren og høsten 2022, da russerne kom i ubalanse, flyktet i panikk østover, og gjenvant kontrollen omtrent i det området de står i dag.
• Det siste er selvfølgelig den nye dynamikken som Trump-administrasjonen har tilført stridsbildet, der alt kastes opp i luften og ingen med sikkerhet vet hva som vil skje.

Karen-Anna Eggen forteller flere hendelser fra krigen har brent seg fast.

– Den dramatiske morgenen Russland iverksatte angrep fra flere kanter, Zelenskyjs video fra Kyiv hvor han sier «vi er her» og at regjeringen står med folket sitt, massedrapsvideoene på sivile i Butsja. Ukrainas motstandskraft har imponert stort, svarer Eggen.

Ydstebø sier Russlands svakhet er det som har overrasket han mest med krigen.

– En ting var at invasjonen 24. februar kjørte seg fast. Det var uansett et sjansespill. Men at Russland ikke har klart å få til mer enn det de har de påfølgende årene overrasker. De har i tillegg mistet en tredjedel av Svartehavsflåten og flyttet resten fra Krim til den russiske Svartehavskysten for ikke å miste flere krigsskip.

– Fryktbassert ledelsesfilosofi

Tormod Heier mener mangelen på militærfaglig kompetanse nedover i den russiske kommandokjeden har vært den største overraskelsen.

Karen-Anna Eggen forsker blant annet på Russisk sikkerhetspolitikk ved Forsvarets høgskole. Foto: Forsvaret

– Dette er ikke bare fordi den russiske kvaliteten på øvelsene, treningen og utdanning er lavere enn i Nato. Det skyldes også rene organisatoriske og kulturelle forhold innad i de væpnede styrkene og opp til det politiske nivået. Russland har ikke en tillitsbasert men en fryktbasert ledelsesfilosofi. Dette er drepende for de militære styrkenes evne til å operere fleksibelt, effektivt, dynamisk og innovativt på slagmarken inne i Donbas. Dermed klarer de heller ikke å overraske de ukrainske motstanderne fordi operasjonene blir forutsigbare og statiske.

Det som har overrasket Eggen mest i løpet av krigen, er hvor dårlig Russland har prestert.

– Samtidig evner de å holde krigsmaskineriet i gang og tilrane seg seire de ikke har krav på. I tillegg har helomvendingen fra amerikansk side den siste uken overrasket, særlig utspill fra Trump som i så stor grad og ukritisk gjengir russiske talepunkter.