Tvert imot vil spenningen mellom Nato og Russland fortsette under terskelen for åpen krig.
Det mener professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier. Han tror en fred diktert av stormaktene ikke vil stanse Russlands ambisjoner om å undergrave Vesten, og på sikt tvinge Ukraina i kne som uavhengig land.
– Så lenge USA er villige til å true Russland militært og økonomisk ved eventuelle russiske fremstøt i Ukraina, vil Putin muligens holde seg i skinnet. Men det betyr ikke at det blir fravær av krig. Det betyr bare at krigen vil ta en annen vending, som hybridkrig under terskelen for konvensjonell eller kjernefysisk storkrig, forklarer Heier overfor ABC Nyheter og fortsetter:
– Dermed kan vi forvente fortsatt russisk motstand, men først og fremst gjennom FSB, SVR og GRU, som alene eller i samarbeid med organiserte kriminelle, fortsetter motstanden mot et ukrainsk og vestlig sikkerhetsfellesskap, som vil løfte Ukraina ut av den russiske innflytelsessfæren.
Les alt om krigen i Ukraina her!
I løpet av helgen kom det sterke signaler fra USA om at Europa i fremtiden må stå på egne bein, og neppe kan regne med amerikanske tropper på europeisk jord.
Om dette betyr at USAs sikkerhetsgarantier for Europa smuldrer bort, og om USA er i ferd med å trekke seg ut av Nato, er for tidlig å si. Uttalelsene fra Donald Trump, forsvarsminister Pete Hegseth og visepresident J. D. Vance har likevel fått alarmklokkene til å ringe hos USAs nærmeste Nato-allierte, som nærmest var i sjokk under Sikkerhestkonferansen i München.
– Jeg tror det blir vanskelig for europeerne å overta ansvaret for Ukraina alene. For selv om Polen, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og de nordiske landene kan stille med bakkestyrker, vil de uansett være for få. Frontlinjen mellom Ukraina og de russiske styrkene er 1000 kilometer lang. Dette vil frata europeerne alt annet handlingsrom i mange år fremover når det gjelder krisehåndtering andre steder i verden. Dermed er veien kort til andre land utenfor Europa, som også må støtte, påpeker Heier.
Han tror det derfor vil være problematisk for Europa alene å overta ansvaret for Ukrainas og Nato-landenes egen sikkerhet i forhold til et ambisiøst og aggressivt Russland.
– Uansett hvordan man snur og vender på det, så vil ingen av disse styrkene klare å samordne seg på en måte som gjør at de fremstår som avskrekkende overfor et fremtidig Russland. Til det er Russland for store, samtidig som europeerne er for små, for svake, for fragmenterte og for inkompetente. Derfor må USA holde seg i bakgrunnen med atomvåpen og missiler for å tilføre det europeiske styrkebidraget nødvendig kraft og troverdighet. Hvis da ikke USA selv går inn med styrker i Ukraina, noe Washington D.C. ikke har utelukket, poengterer Heier.
– Mye av det Hegseth, Vance og Trump formidler bryter med USA linje etter 2. verdenskrig, og tidligere enighet blant de fleste Nato-land. Ser vi nå de første sprekkene i alliansen?
– Alliansen har alltid vært full av sprekker. Det er slik demokratiske allianser fungerer, som et arnested for diskusjon, meningsbrytning og konflikt mellom 32 medlemmer som innerst inne er seg selv nærmest. Og som dermed alltid vil forfølge sine egne nasjonale interesser, også i Nato. Men i den situasjonen Europa er inne i nå, med et autoritært Russland som kanskje igjen vil bygge seg opp om noen år, så er det svært lite europeerne kan gjøre annet enn å klage på den amerikanske besluttsomheten om å få en rask avslutning på krigen, advarer Heier.
Se video: Jagerfly styrter
– Hvilke scenarier ser du for deg dersom det blir konflikt mellom USA og Europa om Ukraina, vil alliansen klare å holde seg samlet?
– Jeg tror definitivt at alliansen vil holde seg samlet, også etter at denne bruduljen er overstått. Det er fordi at både USA og Europa ser flere fordeler enn ulemper ved ikke å bryte opp Nato. Det mest sannsynlige scenarioet er at europeerne tvinges til å betale mer for sikkerheten på eget kontinent slik at USA slipper å binde opp 100.000 soldater i Europa. Og at europeerne deretter må ta et større ansvar for den daglige håndteringen av en eventuell våpenhvile på Natos østflanke, men da med USA i en mer tilbakelent rolle som bare kommer inn med atomvåpen dersom russerne ikke holdes i sjakk.
– Hva tror du Joe Bidens forslag og strategi ville ha vært idet krigen går inn i sitt 4. år?
– Biden ville lagt mer vekt på et konsensusbasert samarbeid med Ukraina og Europa, og vært opptatt av å holde en distanse til Russland. Dels ut ifra en oppfatning om at det russiske autoritære verdisettet må demmes opp for. Og dels av hensyn til USAs omdømme som leder av en liberal verdensorden der det ikke er et poeng å skape uforutsigbarhet og usikkerhet blant partnerlandene rundt om i verden.
– Er du som forsker overrasket over USA og Trump, eller var det dette du fryktet kunne skje?
– Jeg frykter ingen ting. Det er fordi jeg ikke har noen sterke følelser for den ene eller den andre løsningen. Jeg er ikke normativ. Dermed mener jeg heller ingen ting om hvordan verden og freden i Ukrainakrigen burde vært. Jeg bare observerer det som skjer, og tolker dette i lys av ulike briller, dels gjennom realismen til amerikanerne, og dels gjennom de europeiske statsledernes tro på idealisme og institusjonell kraft i NATO, EU og FN, svarer professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier.
