– Russerne liker at to store stater går over hodet på alle andre. Det gir jo Putin og Russland en veldig prestisje, og en opplevelse av at nå er verden sånn som den skal være. Fra Kremls synsvinkel er det de store mektige som snakker, så får resten av verden innordne seg etter det. Dette elsker jo russerne. Det betyr jo ikke at det som ble sagt nødvendigvis er like populært i Moskva. Det har også europeiske statsledere advart mot.
Det sier sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll, til ABC Nyheter.
Det betyr likevel ikke at alt er såre vel mellom USA og Russland, eller at tonen mellom Putin og Trump er hjertelig, uten komplikasjoner.
– Jeg hørte fra en russisk kilde at samtalen mellom Putin og Trump på telefon ikke var spesielt hyggelig for Moskva. Kilden er Alexei Venediktov, redaktør for den tidligere uavhengige radiostasjonen i Moskva, og som er kjent for å ha gode kontakter innad i Kreml. Han sa at denne samtalen hadde vært ganske ubehagelig for Putin, fordi Trump hadde lagt veldig press på Putin. Hvis det stemmer, så er det ikke nødvendigvis en kjempeseier for Kreml, i hvert fall ikke i forhold til innholdet i en eller annen avtale med Ukraina, mener Bukkvoll.
– Flere mener at Trump spilte ut alt for mange kort forhold i samtalen med Putin, blant annet avståelse av ukrainsk territorium og utelukkelse av Ukraina som nytt Nato-medlem?
– Trump ønsker nok ikke å framstå som en som lett lar seg lure, eller bli overbevist om en dårlig avtale. Det er ikke sikkert at Trump har lært alt før samtalene har kommet i gang. Jeg vet rett og slett ikke. Alt foregår på et annet vis enn det har gjort før, men jeg tror det er lurt å ha litt is i magen her, og se litt an hva som skjer fremover, svarer Bukkvoll.
Han tror ikke uttalelsene om Nato-medlemskap og avståelse av territorium vil være avgjørende i forhandlinger med Russland.
– Jeg tror ikke det kostet Trump all verden å si det. Det er to veldig forskjellige måter å tolke det på. Det ene er at Ukraina ikke vil få tilbake det territoriet de har mistet nå, ved hjelp av militærmakt. Det sa Zelenskyj selv allerede i fjor høst. Det andre perspektivet er hvis en fredsavtale skulle innebære at det okkuperte territoriet er tapt for alltid. Det vil i så fall være ganske katastrofalt både for Ukraina og for verden for øvrig. Derfor tror jeg det er lurt å drøye litt før man trekker for vidtgående konklusjoner.
– Hvilke forhandlingskort har egentlig Trump igjen nå som han kan spille på? Putin kan vel ikke helt vite hvor han har USA heller ettersom Trump fremstår som ganske uforutsigbar med trusler og smiger om hverandre?
– Jeg tror det sterkeste kortet er den amerikanske våpenhjelpen. Den kan ligge på dagens nivå, den kan svekkes eller fjernes, eller den kan økes. Hvis Putin setter seg helt på bakbeina, så kan det tippe andre veien, det vil si at USA har muligheten til å øke våpenhjelpen til Ukraina. Det andre er at Russland også begynner å bli ganske utslitt av denne krigen. Det er noe jeg regner med at Trump er klar over.
Signalene fra USAs forsvarsminister Pete Hegseth, visepresident J. G. Vance og president Donald Trump blir omtalt som urovekkende av flere statsledere og forsvarsanalytikere i Europa. Tor Bukkvoll analyserer de siste dagers ordskifte slik:
– Det er først og fremst at det sendes ut veldig mange signaler i alle mulige retninger. Dette er jo en trend som fortsetter fra Trumps forrige presidentperiode, inkludert betydelig skepsis til Nato. Dette er problematisk, men det er nok mye også fordi ting skjer på så uvante måter. Dermed blir man veldig i tvil om hva fremtiden bringer, avslutter Bukkvoll.
