Siden 2. verdenskrig har USA vært Europas sikkerhetsgaranti. Nå stilles det spørsmål ved om denne garantien fortsatt gjelder, og om Europa kan regne med USAs hjelp og beskyttelse dersom Natos artikkel 5 skulle utløses. Foto: AFP
Nupi-forsker Karsten Friis:– Om USA trakk seg ut av Nato i morgen, ville ikke Europa kunne kjempe særlig lenge
Nato og det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom USA og Europa er i spill. Nå er europeiske statsledere i krisemodus før fredsforhandlinger om Ukraina.
Etter Sikkerhetskonferansen i München, virker mye snudd på hodet i forhold til samarbeidet mellom USA og Europa. Uttalelsene fra USAs visepresident J. D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth har sendt sjokkbølger i hjertet av Europa.
– Et mulighetsrom Europa kan benytte seg av
– Det har vært noen turbulente dager. Jeg tror det er lurt å puste litt gjennom nesa. Men samtidig snakke mindre og handle mer, som Finlands president Stubb uttrykte det i går.
Det sier forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt til ABC Nyheter. Han advarer mot å trekke forhastede konklusjoner, men i stedet avvente å se an hvordan USA posisjoner seg etter hvert.
Les alt om krigen i Ukraina her
– Den amerikanske administrasjonen er ny, den famler litt, det er intern uenighet. Da er det et mulighetsrom Europa kan benytte seg av om man klarer å komme opp med noe konkret.
– Et splittet Vesten er Putin og Xis felles drømmescenario
USA råder over enorme mengder strids-kapasiteter til vanns, til lands og i luften. På bilder seiler Nimitz-klasse hangarskipet USS Abraham Lincoln og Wasp-klassen Amphibious Assault Ship USS Kearsarge, sammen mens Abraham Lincoln Carrier Strike Group og Kearsarge Amphibious Ready Group gjennomfører felles operasjoner i Arabiahavet. Foto: AFP/NTB
– Satt på spissen; hvis USA mer eller mindre bryter båndene til Europa – hva står vi igjen med da, er Europa i stand til å forsvare seg selv?
– Om USA trakk seg ut i morgen ville ikke Europa kunne kjempe særlig lenge. Vi har lite bakkestyrker, lite på lager samt at alle våre avanserte systemer er avhengig av amerikanske nettverk, satellitter osv. Vi er tett integrert, og vil være det i overskuelig fremtid fordi det ikke finnes noe alternativ, svarer Friis.
– Er ikke USA avhengig av et sterkt Europa for sin egen sikkerhets skyld i en urolig og uforutsigbar tid?
– Selvsagt. Et splittet Vesten er Putin og Xis felles drømmescenario. Et samlet Vesten der Europa kan ta hovedansvaret for oss selv, men med amerikanerne i ryggen, er det tryggeste for å stagge Putins imperialisme og Kinas ambisjoner mot Taiwan.
– NATOs luftmakt er fullstendig overlegen den russiske
USAs Ukraina-utsending Keith Kellogg helte kaldt vann i blodet på europeiske ledere da han sa at Europa ikke får en plass ved bordet i fredsforhandlingene om Ukraina. Her med USAs visepresident J.D. Vance. Foto: AP / NTB
Dersom Russland, slik flere tankesmier og andre eksperter, forsvarsministre og statsledere har advart mot, angriper et eller flere Nato-land, er det uvisst om Europa er i stand til å forsvare seg selv hvis USA ikke er villig til å engasjere seg militært og garantere for alliertes sikkerhet.
– Det kommer jo an på hva Russland bruker. Per nå er de ikke i nærheten av å kunne angripe Nato. Men en bekymring noen har er at de kan ruste opp raskere enn oss. Samtidig er Natos luftmakt fullstendig overlegen den russiske, så det vil være veldig annerledes enn i Ukraina. Også har vi den kjernefysiske avskrekking i tillegg, som gjør angrep på Nato mindre sannsynlig, understreker Karsten Friis.
– Det vil helt sikkert skje, det er allerede på gang
– Det snakkes om å få opp tempoet på Europas forsvarsindustri, og at det nå produseres like mye militært materiell i Russland som i resten av Europa til sammen. Tror du det vil skje, og hvordan?
– Det vil helt sikkert skje, det er allerede på gang. Den nye EU kommisjonæren for forsvar, Kubelius, er også tydelig på at dette er prioriteten. EU skal bidra til at Nato-landenes styrkemål, altså det som trengs for å kunne forsvare Europa. I helgen meldte Ursula von der Leyen at man vil løfte på kredittrestriksjoner i EU for å få fart på investeringene og få til mer fellesinvesteringer. Tyskland vil gjøre noe av det samme. Men utfordringer er at alt dette tar tid, oppsummerer Nupi-forskeren.
