Tulsi Gabbard blir øverste leder for amerikansk etterretning

Senatet i Kongressen, der Republikanerne har flertall, godkjente onsdag president Donald Trumps valg av ny etterretningstopp, et valg som har vakt strid.

Etterretningsdirektøren er den øverste lederen for USAs 18 etterretningsorganisasjoner , blant dem CIA, signaletterretningsorganisasjon NSA og den militære etterretningsorganisasjonen DIA.

Direktørens jobb er å koordinere organisasjonene, som har titusenvis av ansatte, og å vurdere hva som skal videreformidles av informasjon til presidenten og hans nasjonale sikkerhetsråd.

Mange demokrater har uttrykt skepsis, og mange i etterretningsmiljøet er sjokkert over Trumps valg og advarer mot å politisere den viktige jobben.

Også blant republikanere er det skepsis, men Trump har truet med at det vil få konsekvenser ved neste korsvei for de som eventuelt måtte stemme imot dem han nominerer til sentrale poster.

Senator Mitch McConnell trosset trusselen og var den eneste republikaneren som stemte imot i Senatet onsdag. Det samme gjorde samtlige demokrater, men Gabbard ble godkjent med 52 mot 48 stemmer.

Se video: Her skryter han av Norge: – Helt i toppen

Militær bakgrunn

Gabbard ble født på øygruppen Samoa i Stillehavet, men da hun var to år gammel, flyttet familien til Hawaii.

Som 21-åring ble hun som den yngste kandidaten noensinne valgt inn i delstatsforsamlingen i Hawaii for Demokratene, og året etter vervet hun seg i Nasjonalgarden.

I 2004 ble hun sendt til Irak, der hun tjenestegjorde i tolv måneder, og etter hjemkomsten tok hun offisersutdannelse i Alabama.

Et opphold i Kuwait fulgte, og senere var hun også stasjonert på Afrikas Horn. Da hun til slutt hengte uniformen i skapet i 2021, hadde hun steget i gradene til oberstløytnant.

Støttet Sanders

I 2013 ble Gabbard valgt inn i Representantenes hus i Kongressen, og hun ble også valgt til nestleder i Demokratenes nasjonalkomité (DNC).

Gabbard tilhørte den progressive venstresiden, og i 2016 trakk hun seg fra komiteen for å støtte Bernie Sanders´ forsøk på å bli partiets presidentkandidat.

I 2019 gjorde hun selv et forsøk på å bli presidentkandidat , men uten å lykkes. Kritikere anklaget henne blant annet for å støtte Syrias president Bashar al-Assad, som hun hadde møtt to år tidligere.

Hillary Clinton hevdet at hun var i lomma på Vladimir Putin og Russland. Gabbard saksøkte henne for dette, men trakk senere søksmålet.

Amerikanske medier ga henne også hardt medfart, og Vanity Fair konstaterte at «pressen hater Gabbard enda mer enn den hater Sanders».

Helomvending

Hva som deretter skjedde, blir av mange sett på som et mysterium. Fra å være yndling for progressive demokrater, beveget Gabbard seg raskt til høyre og forlot i 2022 partiet.

Hun anklaget partiledelsen for å være elitistiske krigshissere, for å true tradisjonelle familieverdier, for å være fiendtlig innstilt til religion, for å beskytte kriminelle og for å diskriminere hvite amerikanere.

Kort tid etter omfavnet hun Maga-bevegelsen, ble en av Donald Trumps ivrigste støttespillere og en flittig gjest hos Fox News.

I mars i fjor opplyste Trump at han vurderte Gabbard som en mulig visepresidentkandidat , og i oktober meldte hun seg inn i Det republikanske partiet.

Ukraina-kritikk

Gabbard har de siste årene markert seg som en sterk kritiker av president Joe Bidens militærstøtte til Ukraina.

Rett etter den russiske invasjonen i februar 2022 hevdet hun at krigen kunne ha vært unngått dersom Biden-administrasjonen og Nato hadde anerkjent Russlands legitime bekymringer for at Ukraina ville bli Nato-medlem.

Siden har hun rett nok også rettet skarp kritikk mot Putin og bedt ham trekke de russiske styrkene ut av Ukraina.

President Volodymyr Zelenskyjs regjering i Ukraina har hun på samme tid omtalt som «et korrupt autokrati».

Tulsi Gabbard gikk fra å være progressiv demokrat til en av Donald Trumps fremste støttespillere. Nå blir hun øverste leder for amerikansk etterretning, til tross for at hun ikke har noen etterretningsbakgrunn. Foto: AFP / NTB

Møtte Assad

Under høringen i etterretningskomiteen i Senatet fikk Gabbard spørsmål om sitt tre timer lange møte med Syrias president Bashar al-Assad i 2017, fem år etter at USA brøt de diplomatiske forbindelse med regimet i Damaskus.

Møtet ble først kjent i ettertid, og hun har i alle år siden vært vag i sin beskrivelse av hva de to snakket om.

– Assad er ikke USAs fiende ettersom Syria ikke utgjør noen direkte trussel mot USA, sa hun i et intervju i 2019.

Gabbard var også innom Libanon, og ifølge The New York Times avlyttet amerikansk etterretning kort tid etter en telefonsamtale mellom to Hizbollah-medlemmer som snakket om at hun hadde møtt «the big guy».

Om de henviste til Hizbollahs daværende leder Hassan Nasrallah, som sto på USAs liste over terrorister, er aldri fastslått. Gabbard nekter for å ha møtt noen fra Hizbollah under besøket.

Snowden og Assange

Under høringen i Senatet ble Gabbard også konfrontert med uttalelser hun tidligere har kommet med om Edward Snowden og Julian Assange.

Snowden lekket i 2013 store mengder amerikanske etterretningsdokumenter til The Guardian og andre medier. USA har siktet ham for spionasje, og han har søkt tilflukt i Moskva.

Gabbard fremmet i 2020 et lovforslag om å henlegge saken mot Snowden som hun har omtalt som «en modig varsler», og hun nektet under høringen i Senatet å svare ja eller nei på et spørsmål om hun så på ham som «en forræder».

Gabbard har også forsvart Assange , til tross for at hans Wikileaks publiserte hundretusenvis av lekkede og hemmeligstemplede amerikanske dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

Han inngikk i fjor et forlik med USA og er nå en fri mann.

– Skal tjene Trump

Mange har stilt spørsmål ved om Gabbard er egnet til jobben som øverste leder for USAs mektige etterretningsvesen og frykter at hun bare vil fortelle presidenten det hun vet at han ønsker å høre.

Rett nok har hun tidligere kritisert Trump, blant annet etter at han ga grønt lys til attentatet på den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad sist han var president.

Attentatet var et klart brudd på den amerikanske grunnloven ettersom Kongressen ble holdt utenfor, hevdet Gabbard den gang. Om hun er av samme oppfatning i dag, er uklart.

– Vi kan alltids påpeke at Tulsi Gabbard mangler etterretningserfaring, men det er ikke poenget. Hun får ikke denne jobben fordi hun er god til den. Hun får den for å tjene Donald Trumps interesser, konstaterte demokraten Adam Smith da nominasjonen av henne ble kjent.