Belarus: Spår vedvarende og subtilt press på Aleksandr Lukasjenko

I starten av januar publiserte den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War (ISW) en rapport med tittelen: «Russias quiet conquest: Belarus».

Rapporten tar for seg hvordan Russland i det stille har jobbet for en annektering av nabolandet Belarus. Russland skal nå være i sluttfasen av et ti år langt strategisk forsøk på å annektere landet, og de skal ha gjort store framrykk.

Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole sier det er vanskelig å verifisere innholdet i ISW-rapporten.

– Antagelsen om at Belarus kan bli en del av Russlands fremskutte forsvar i Øst-Europa, og tilføre landet masse ressurser, er et worst-case scenario. Hvorvidt dette vil skje er usikkert. Jeg tviler på det, sier Heier til ABC Nyheter.

Professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier er ikke overrasket over informasjonen som kommer frem i ISWs rapport.

– Russland under Putin har systematisk forfulgt en rekke strategiske målsetninger, selv om de ofte også har handlet opportunistisk, særlig når det gjelder tidspunktet for handlingene, sier Zysk til ABC Nyheter.

Se video: Epidemi, krig og asteroider: Spår dette for 2025

Det siste Putin-regimet trenger

Regimet i Belarus ser ut til å balansere på en knivsegg, ifølge Heier. På den ene siden er regimet under press fra Moskva for å bidra mer i Ukraina-krigen. På en annen side er det et ulmende sivilsamfunn som igjen kan true med protester og nye opptøyer hvis landet knyttes tettere opp til Russland. Heier forteller at dette var noe av bakteppet for destabiliseringen av Belarus i 2020-2021.

Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

En eventuell avvikling av Belarus’ formelle suverenitet vil åpne opp for et potensielt nytt frontavsnitt for russiske styrker, sier Heier.

– Dette er det siste Putin-regimet trenger akkurat nå. Derfor vil mest sannsynlig den russiske innflytelsen over Belarus’ politiske, militære og økonomiske elite skje fordekt, med et vedvarende og subtilt press som øker Moskvas kontroll med ressursene i landet uten å fremprovosere folkelig motstand, forklarer professoren.

Katarzyna Zysk er enig.

– Russland trenger ikke å formelt annektere et land for å nå sine mål. Så lenge de kontrollerer Belarus’ utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, og kan påvirke innenrikspolitiske beslutninger til sin fordel, er Moskva fornøyd. Dette kan ofte være en bedre løsning, uten de politiske, økonomiske og sosiale kostnadene som en annektering ville medført, sier hun.

Vil ikke stoppe

En annektering av Belarus vil redusere de økonomiske tapene krigen i Ukraina har kostet Russland. Det vil også gjøre at Russland kan hente seg raskere inn igjen fra krigen, og hjelpe Russland med å forberede seg for fremtidige kriger fortere enn de kunne gjort på egen hånd.

Kararzyna Zysk er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Foto: Forsvaret / NTB

Dersom Russland skulle få tilgang til mer av Belarus’ over tusen kilometer lange grense til Ukraina, vil Ukraina trolig bli nødt til å flytte ressurser fra frontene i sør og i øst.

– Ukraina forstår utmerket godt Russlands planer for denne delen av verden. Putin vil fortsette sin ekspansjon og styrke innflytelsen i andre land gjennom politiske, økonomiske og militære midler dersom han får mulighet til det, sier Zysk.

Hun forklarer at det russiske regimet er basert på forestillinger om andre stormakters ekspansive ambisjoner. I denne tenkningen blir det viktigste målet for enhver stat å styrke sin makt og innflytelse. I et russisk perspektiv, skaper dette en kontinuerlig rivalisering mellom stormaktene og en kamp om innflytelsessfærer.

– Derfor er det lite sannsynlig at Putins forsøk på å styrke sitt fotfeste og kontroll der det er mulig, ikke minst i Belarus, vil stoppe, konkluderer Zysk.