En femtedel av legemidler i Afrika kan være falske: – Vi kunne arrestert folk hver eneste dag

Denne artikkelen ble først publisert hos Panorama nyheter.

Feberen steg raskt og hodepinen var uutholdelig. «Peter» (42) ble sengeliggende og en blodprøve viste at han hadde fått malaria.

Symptomene hadde han kjent på mange ganger før. I hjembyen Mzuzu i Nord-Malawi er malaria vanlig.

Ved det lokale sykehuset fikk han medisiner. Denne gangen var pillene av et ukjent merke, men han stolte på at de ville hjelpe. I løpet av få dager ble han tvert imot bare sykere.

Feberen steg, han fikk mørke flekker i huden og til slutt kom han seg ikke opp av sengen.

Det var bestemoren, en pensjonert sykepleier, som oppdaget at pillene han hadde fått var falske og hadde ført til blodforgiftning.

– Denne medisinen var det jeg hadde råd til, og den skulle gjøre meg frisk. I stedet tok tablettene nesten livet av meg, sier Peter i et intervju med Panorama i hovedstaden Lilongwe.

I en ny studie har forskere ved Bahir Dar University i Etiopia avdekket at over en femdel av alle medisiner som selges i Afrika er falske eller av lav kvalitet. De fant også at over en tredel av medisinene på kontinentet er uregistrerte, hvorav antibiotika utgjør 44 prosent.

Ifølge studien er Malawi et av de landene i verden som har størst problemer med falske medisiner. Et lukrativt marked for kriminelle, som skaper store utfordringer for samfunnet.

En voksende industri

Falske legemidler og medisiner med lav kvalitet er en folkehelsekrise i Afrika, som fører til rundt en halv million dødsfall sør for Sahara hvert år, viser fersk statistikk fra FN.

– Forfalskede medisiner er en stor og forsømt hindring for global helse. De undergraver tilliten til helsesystemer og bidrar til alvorlige problemer, som antimikrobiell resistens, spesielt i lav- og mellominntektsland, sier Paul Newton, professor i tropemedisin ved University of Oxford. Han er også ekspert på temaet forfalskede medisiner.

Handelen med falsk medisin er en av verdens raskest voksende kriminelle virksomheter, og analytikere anslår at det globale markedet for forfalskning er verdt mellom 200 og 432 milliarder amerikanske dollar, viser en rekke undersøkelser.

– Kriminelle ser store inntektsmuligheter i industrien, spesielt i regioner der tilgangen til rimelige medisiner er begrenset og tilsyn er utilstrekkelig. Å bekjempe dette problemet krever global politisk vilje, regulering og økt samarbeid mellom land, sier Newton.

Politiraid

Eksos og matos fyller luften på det travle markedet i sentrale Lilongwe, når politiinspektør Hastings Chikondi viser hvor politiet tidligere i år utførte en stor razzia.

Forhandlere som solgte falske og utdaterte medisiner ble pågrepet, og medisiner til en verdi av flere millioner kwacha ble beslaglagt (en million kwacha tilsvarer om lag 6400 norske kroner).

– Vi raidet flere butikker der vi fant falske malariamedisiner, samt utdatert antibiotika og smertestillende som var stjålet direkte fra offentlige sykehus, sier inspektør Chikondi og peker på tre stengte butikker i en trang passasje.

Aksjonen var en del av en større operasjon for å slå ned på den ulovlige handelen og arrestere kriminelle bakmenn.

– En av de vi arresterte tilsto at han hadde gjort dette i over ti år. Han er farmasøyt ved landets største statelige sykehus, og legemidlene han solgte var stjålet fra sykehuset og blandet med falske medisiner, sier inspektøren.

Chikondi, som har jobbet for politiet i 18 år, er frustrert over situasjonen og forteller at de ikke har kapasitet til få bukt med problemet.

– Vi kunne arrestert folk som driver med denne ulovlige handelen hver eneste dag, men vi har ikke mulighet, sier han.

– Vi er underbemannet og mangler midler og utstyr til å utføre avanserte aksjoner og avdekke kriminelle nettverk.

Korrupsjon og et svakt rettssystem bidrar også til å gjøre politiets jobb vanskelig.

– Folk som blir arrestert og dømt i retten kan betale seg ut for en liten sum. Så snart de er ute igjen fortsetter de virksomheten.

Sekker med illegale produkter

Mens en god del av de falske medisinene blir produsert i land som India og Indonesia, kommer mesteparten av produktene fra Malawis naboland.

– De forfalskede medisinene blir ofte smuglet inn via uoffisielle ruter, der de unngår de offisielle grensekontrollene der toll- og reguleringsmyndigheter, som Malawi Revenue Authority (MRA), er til stede, sier inspektøren.

Han mener det trengs politipatruljer langs grensene hvis de skal klare å stanse produktene i å komme inn i landet.

Tilbake på stasjonen viser Chikondi fram falske medisiner de har beslaglagt. Bak en stor jerndør står sekker med falske, utdaterte og dårlige medisiner stablet til taket. Sekkene er fulle av hostesaft, tannkrem og vitaminer.

– Det verste er at det først og fremst er fattige mennesker som blir rammet, sier han.

– De går til sykehusene der medisiner skal være gratis, men blir fortalt at de må kjøpe fra apotek utenfor. Kriminelle helsearbeidere som stjeler fra sykehusene er den største årsaken til at det er mangel på medisiner ved våre sykehus.

Svake reguleringer

Langs en travel gate rett utenfor byens største statlige sykehus, ligger apoteket farmasøyten «Salim» jobber ved. I frykt for personlige konsekvenser vil flere av de Panorama Nyheter snakket med ikke at deres ekte navn skal bli kjent.

Farmasøyten forteller at de har rundt 300 kunder daglig, og at mange kommer fra sykehuset der de er blitt fortalt at medisinen de trenger mangler.

Apoteket får medisinene fra lokale grossister, og de kommer hovedsakelig fra India og en rekke afrikanske land.

– Vi må stole på at det er blitt gjort kontroller før vi mottar medisinene her. Det har skjedd at vi har oppdaget medisiner av lav standard og det er stort behov for strengere regulering og hyppige kontroller, sier Salim.

Han forteller at det største problemet med en rekke medikamenter fra land som India og Kina er at de ikke er like effektive.

– En må ofte ta dobbel dose av de billigere alternativene for å få noen effekt overhode.

Analyserer og avdekker falske medisiner

I en moderne bygning i sentrale Malawi ligger Pharmacy and Medicines Regulatory Authority (PMRA), som kontrollerer kvaliteten og sikkerheten på legemidler.

Det er helt stille inne på det lyse laboratoriet der teknikerne jobber konsentrert.

– Det tar to og en halv time å teste en medisin som paracetamol. Denne prosessen inkluderer flere trinn og det er enormt tidkrevende, sier laboratorietekniker, Moses Sondashi.

Hit kommer medisiner som er importert fra registrerte utenlandske firmaer og skal selges i Lilongwe. PMRA er sentralisert og har ikke kontroll over medisiner utenfor hovedstaden.

– Vi mangler kapasitet til å kontrollere medisinhandelen utenfor storbyen, og har kun mulighet til å sjekke en brøkdel av alt som importeres, sier talsperson for PMRA, Joseph Josiah.

Han tar fram en rekke produkter, som ifølge laboratorietestene ikke holder mål. Noen av pakkene ser ut til å være helt ekte medisiner.

– Det er ofte umulig å se om en medisin er ekte eller ikke før den testes i et laboratorium, sier han.

Ifølge talspersonen er det små, ofte uregistrerte, «medisinbutikker» som skaper den største utfordringen. Og slike finnes det tusenvis av over hele landet.

– Disse butikkene har ikke lov til å selge reseptbelagte medisiner, men mange bryter reglene. Det er ikke uvanlig å finne ukvalifisert personell, som selger sterke medisiner som ofte ikke holder mål, sier Josiah.

I én slik liten «medisinbutikk» i utkanten av Lilongwe, får Panoramas journalist kjøpt et titalls reseptbelagte tabletter, uten navn, utløpsdato eller varemerke, med lovnad om at det er sterke smertestillende.

«Medicines and Cosmetics» står skrevet med maling på utsiden, og innenfor leter selgeren i starten av 20-årene opp en rekke medisiner som er gjemt bak skranken. Fra en stor plastboks teller han opp tablettene og legger de i en gjennomsiktig pose.

Hostesaft ga pusteproblemer

Panorama har snakket med flere personer som har fått i seg falske medisiner eller legemidler som gått ut på dato.

«Grace» (40) er fortsatt rystet av opplevelsen hun hadde for en tid siden, etter at hun kjøpte en hostesaft som gjorde henne svært syk.

– Så snart jeg tok medisinen begynte jeg å få hjertebank og følte meg svimmel. Symptomene ble raskt verre og snart kunne jeg knapt nok puste, forteller hun.

Sønnen skulle også få av hostesaften, men da symptomene hennes ble verre tømte hun heller resten av innholdet i vasken. Senere fikk hun fikk vite at innholdet i «hostesaften» var en sterk medisin mot bronkitt.

– Jeg takker Gud for at jeg ikke ga sønnen min hostesaften. Han ville ikke ha overlevd.

Som de fleste andre sjekket hun ikke hvor medisinen kom fra. Og som de fleste andre Panorama snakker med valgte hun det billigste alternativet.

– Et brett med det smertestillende midlet Diklofenak fra India koster rundt fire kroner, mens det koster 15 kroner for et merke fra Tyskland, forteller Francis Mwenitete.

Han måtte gå for det billige alternativet da han trengte medisiner mot sterke leddsmerter.

– Jeg kjøpte medisiner av et merke fra India og merket ikke stor forskjell. Derfor økte jeg dosen og det har nå gitt meg kroniske magesmerter.

Peter, som fikk blodforgiftning etter å ha tatt falske malariatabletter, forteller at han har mistet tilliten til helsesystemet.

– Jeg er redd hver gang jeg kjøper medisiner. Ofte tenker jeg på hvor heldig jeg er som er i livet, og hvor mange som ikke overlever.