
Sjefsforsker Tor Bukkvoll: – Det er ikke snakk om kollaps

Spørsmålet er hvem av partene som holder ut lengst. Og til hvilken pris.
Fiendene føler hverandre på tennene. Den som gir seg først, har tapt.
Spillet om Ukraina går inn i en stadig farligere fase. Mens russerne angriper nesten daglig med et enormt antall droner og raketter, mottar Ukraina stadig nye leveranser av våpen og ammunisjon.
De beste soldatene er døde
Vladimir Putin håper at Vestens støtte til Ukraina vil pulveriseres, og at Trump vil gjøre det lettere å oppnå seier. Ukraina kjemper en eksistensiell krig, og vil ikke han en fred som bare er et mellomspill til ny krig.
På russisk side skal hundretusenvis av soldater ha falt eller blitt alvorlig såret. Også Ukraina har måttet ta store tap. Nå tærer det på kreftene i de iskalde og gjørmete skyttergravene.
– Det er veldig mange er døde, også på ukrainsk side. Begge land startet med gode styrker, som gradvis er blitt nedslitt og av dårligere kvalitet. Pr i dag har Ukraina noe bedre trente soldater. En del av disse er opplært i Vesten. Men, Russland har fremdeles mange flere. Kremls vilje til å ofre menneskeliv er en hovedgrunn til at de russiske tapene er så store.
– Det vil føre til større problemer
Det sier sjefsforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt til ABC Nyheter. Etter hvert som krigen har utviklet seg, ser han en tendens til at Ukraina kommer mer på defensiven.

– De mangler våpen og betydelige mengder med folk. Da blir det også tyngre å slåss. For de som skal risikere sine liv, er det lettere hvis de er godt utrustet. Men, på ammunisjonssiden ligger ikke Ukraina så verst an nå. Når det gjelder droner er de til dels overlegne, sier Bukkvoll.
Han tror det er et spørsmål om tid før Zelenskyj blir nødt til å gå hardere til verks for å mobilisere ukrainere til å gå i krigen.
– Det verste er mangel på folk. Hittil har de tatt ut del av den mannlige befolkningen som var klare til å slåss. Nå begynner de å komme ned i kategorier som ikke vil slåss. Det vil føre til større problemer med å rekruttere nye soldater.
– Alle russiske seire skjer til en veldig høy pris
– Russerne rykker sakte men sikkert frem på østfronten. Noen snakker om kollaps?
– Ukrainerne klarer ikke å holde stillingene sine, og trekker seg gradvis tilbake. Det er ikke snakk om kollaps eller en militær katastrofe, så bildet er litt blandet. Ukraina har fått litt kritikk for ikke å ha bygd sterke nok stillinger i bakkant, men andre steder langs fronten har de vært bedre. Ukraina har jo egentlig for lite av alt til å kunne stoppe fienden, men de har likevel klart å sinke russerne. Derfor skjer alle russiske seire til en veldig høy pris. Når de angriper med store mengder dårlig trente soldater, er de heller ikke i stand til å gjennomføre veldig kompliserte manøvre, forklarer Bukkvoll.
Se video: Putin med klar advarsel
– Russland har ikke bruk for mer territorium
– Men vil Putin være fornøyd dersom han når sine mål om å erobre de fire ukrainske fylkene Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizjzja?
– Territorium har blitt symbolsk viktig for Russland, men er ikke nok i seg selv for å kalles en seier. Russland har ikke bruk for mer territorium, det har Russland nok av. Skulle de ende opp med å ta fire ukrainske fylker mens resten av Ukraina blir med i Nato, vil ikke dette være en russisk seier. Putin ønsker ikke at Ukraina skal forbli en selvstendig stat, som et alternativ til Russland, med en annen geopolitisk identitet. Det var jo derfor han startet krigen. Putin vil først og fremst sikre at Ukraina ikke blir et vestlig land så nært Russland. Det er kontrollen over Ukraina krigen handler om.

– Ukraina må trolig gi fra seg mye
Spørsmålet alle stiller seg nå er om og når det blir fred. Tor Bukkvoll tror det kan tippe begge veier, men premissene for fred er trolig vel så viktig som at våpnene stilner.
– Partene står fryktelig langt unna hverandre. Hvis amerikanerne med Trump-administrasjonen presser partene til forhandlinger, er det ingen garanti at de finner en løsning, ikke en gang midlertidig. Da risikerer de at krigen bare fortsetter, mener Bukkvoll, og legger til:
– Situasjonen er likevel litt annerledes nå enn da den storskala invasjonen startet. Begge parter er atskillig mer militært og politisk utslitt. Snart er det en helt ny administrasjon i USA, som vi ikke nøyaktig vet hva vil gjøre. Ukraina må trolig midlertidig gi fra seg mye av det Russland har tatt, men det som blir igjen må kunne bli reelt selvstendig, og militært såpass sterkt at det er usannsynlig at Russland vil tvinge Ukraina til underkastelse.