Etter måneder med nøling og avvisning har USAs president Joe Biden endelig godkjent at Ukraina kan bruke amerikanske langdistansemissiler, kjent som Atacms, mot mål i Russland.
Beslutningen, som representerer en betydelig eskalering i USAs støtte til Ukraina, kommer etter at nordkoreanske styrker er sendt inn i Ukraina for å kjempe ved russernes side.
Les mer om krigen i Ukraina her!
Atacms har en rekkevidde på opptil 306 kilometer og gir Ukraina muligheten til å angripe mål dypt inne i russisk territorium, som flyplasser, logistikkbaser og kommandosentre.
Selv om dette gir Ukraina en viktig strategisk kapasitet, peker CNN på tre grunner til a missilene ikke endrer krigens gang, og hvorfor det kan ha tatt så lang tid å gi tillatelsen.
For å være en reell trussel er Ukraina nødt til å vise at de kan slå til mot flere mål i Russland samtidig. Det begrensede antallet missiler Ukraina vil legger en demper på denne trusselen.
Det er klart at Ukrainas tilgang blir begrenset. Enkelte tjenestepersoner i Pentagon har motsatt seg tiltaket fordi de mener det er allerede er for få av disse våpnene innad i den amerikanske hæren.
I fjor godkjente Biden en leveranse med flere hundre Atacms for bruk på russisk-okkupert ukrainsk territorium. Det er uklart hvor mange av missilene ukrainerne har igjen i sitt arsenal til bruk i Kursk-regionen, skriver New York Times.
Russisk video: Hevder å treffe flere mål
Ukraina har hatt suksess med billigere, egenutviklede droner som allerede har trengt inn i Russland og skapt betydelig kaos på russisk infrastruktur. Missilene vil ha en mye større slagkraft, men dronene har gjort at Russland for eksempel har trukket mange av sine fly bort fra områder som er innenfor rekkevidden til Atacms.
Ifølge den russiske uavhengige avisen Verstka er et av de forventede målene flyplassen Baltimore utenfor Voronezj, men her er nøkkelobjektene allerede flyttet, ifølge Newsweek.
Se video: Skal vise Ukrainas største droneangrep
Det er helt klart at tillatelsen vil oppleves som en provokasjon i Moskva. Denne eskaleringen utgjør dermed en potensiell risiko også utenfor Ukraina.
– Dette eskalerer spenningene til et kvalitativt nytt nivå. Beslutningen representerer en kvalitativt ny situasjon når det gjelder USAs involvering i denne konflikten, sier Kremls talsperson, Dmitrij Peskov, ifølge New York Times.
Selv om Russland for øyeblikket ikke har kapasitet til å gå til direkte krig med Nato, er det store spørsmålet om de kan komme til å gjengjelde ved hjelp av asymmetriske metoder, som cyberangrep eller sabotasje av europeisk infrastruktur.
Dette setter økt press på USA og Nato for å håndtere eventuelle utilsiktede konsekvenser.
Det har heller ikke kommet frem i klartekst hvor i Russland Ukraina kan slå til. Biden-administrasjonen har understreket at denne beslutningen er en direkte respons på Russlands handlinger, spesielt etter at Nord-Koreas involvering har gjort krigen til en mer global konflikt.
– Det trengs ytterligere avklaring om tillatelsen er begrenset til Kursk. Hvis det er slik, burde Biden droppe den restriksjonen, sier John Hardie, nestleder for Russland-programmet ved Foundation for Defense of Democracies, til Newsweek.
Samtidig trekker han frem at missilene vil være til god hjelp i og rundt de okkuperte områdene i Russland.
– Å ramme mål som styrkeansamlinger av russiske og nordkoreanske soldater, kommandosentre og logistikknutepunkter kan hjelpe Ukraina med å forsvare sin posisjon i Kursk, sier Hardie.
