
Berlin klarer ikke gi bort nazi-villaen

En time nord for Berlin ligger en sliten gammel villa ved den lille innsjøen Bogensee. Ingen vet helt hva de skal gjøre med bygningen med den mørke historien.
Delstaten Berlin, som eier villaen, vil ikke ha den lenger. Samtidig er det ingen som vil kjøpe den.
Det sakte råtnende feriehuset tilhørte Joseph Goebbels, nazistenes propagandaminister, og Hitlers høyre hånd.
Siden krigens dager har det stått og forfalt på offentlig regning, sammen med et sett dramatiske sovesaler bygget senere av kommunistpartiet for å huse en indoktrineringsskole.
Med for tung byrde å bære for staten, for dyr for de fleste eiendomsutviklere, og besudlet av historien, har Berlin gitt opp å selge eller utvikle eiendommen, skriver New York Times.
Frustrerte foreslo Stefan Evers, statens finanssenator, at noen burde overta nazistens villa – gratis – ellers ville de rive den. Det utløste en strøm av interesse fra potensielle overtakere over hele verden.

Hudleger og høyreekstreme
Det var forespørsler fra en hudlege som ønsket å åpne et hudpleiesenter, og fra noen få husflippere, sa Evers nylig i et intervju. Ingen av dem har vært passende.
Men myndighetenes verste frykt ble realisert. En ekstremhøyregruppe kalt Reichsbürger-bevegelsen sendte også en forespørsel. Gruppen benekter legitimiteten til den nåværende tyske staten. Noen av medlemmene mener de har rett til å styrte regjeringen.
Eiendommens tilknytning til nazitiden har vist seg å tiltrekke usmakelig oppmerksomhet.
– Historien til stedet er nettopp grunnen til at Berlin aldri ville overlevere denne bygningen til private hender hvor det ville være en risiko for at den kunne misbrukes, sier Evers.

Dilemma
Villaens skjebne er ikke bare et konkret problem for Tyskland nå. Den illustrerer et langsiktig og større dilemma: Skal man bevare eller rive de mange bygningene fra Tysklands hatefulle fortid.
Lenge ignorerte man tidligere eierskap i et forsøk på unngå å gi bygningene betydning, ifølge Peter Longerich, historiker og forfatter av biografien «Goebbels».
Han trekker frem Hitlers leilighet i München. Den har lenge fungert som en politistasjon, og det finnes lite informasjon om historien. Politiet bruker fortsatt Hitlers egne bokhyller i tre, forteller Longerich.
Fordelen med politistasjonen er at det holder nazisympatisører på pilegrimsreiser unna. I fjor valgte regjeringen i Østerrike å gjøre Hitlers fødested til en politistasjon, nettopp av denne grunn.

– Reestetiserer regimet
Men ettersom høyreekstremismen har gjenoppstått i tysk politikk, har det vært en holdningsendring mot å aktivt huske fortiden.
Dette er også en balansegang.
– Hvis de ser for vakre ut, reestetiserer du deres regime. Men hvis du lar dem stå, men på en eller annen måte ødelegger hvordan de fungerte på den tiden, vil folk heller ikke forstå, sier Thomas Weber, professor i historie og internasjonale forhold ved Universitetet i Aberdeen i Skottland.
Villaen er fylt med detaljer som var populære blant nazilederne, som smarte vinduer som kan foldes inn i gulvet – et trekk som også ble brukt i Hitlers egen feriehus i de bayerske alpene. I tillegg er det selvfølgelig en bunker bak.
Oliver Borchert, ordføreren i Wandlitz, har i årevis avvist interesse fra høyreekstremister, inkludert kupplanleggerne fra Reichsbürger-gruppen.
– Stedet trenger mer enn vedlikehold — det trenger en transformasjon. Man må finne en bruk som kan stå imot og reflektere skyggen av huset og dets historie, sier Borchert.