Litauiske hærsoldater deltar i en litauisk-polsk militærøvelse ved Suwalkikorridoren nær den polske grensen ved landsbyen Dirmiskes, i Litauen fredag 26. april 2024. Foto: Mindaugas Kulbis/NTB / AP
Tormod Heier om risikoen for storkrig i Europa: – Varslingstiden i dag er lik null
Dersom Russland innleder et overraskelsesangrep mot Nato-land, vil tiden det tar å mobilisere styrker trolig være helt avgjørende for utfallet av krigen.
– Reaksjonsevnen til mange av styrkene som er meldt inn til NATO er mest sannsynlig gradert informasjon. Styrker som allerede befinner seg i Baltikum vil for eksempel kunne reagere på femten minutters varsel, som luftstyrker. Landstyrkene bruker naturlig nok noen timer eller dager. Mens sjøstyrker stort sett er på høy beredskap i farvannene der de patruljerer.
Les alt om krigen i Ukraina her
Slik vurderer professor Tormod Heier ved Stabsskolen til Forsvarets høyskole Natos evne til å reagere raskt på trusler.
– En større reaksjonsstyrke på 30 dager
Soldater fra NATO Response Force (NRF) i aksjon under en norsk, tsjekkisk og tysk øvelse som en del av «Quadriga 2024»-øvelsen i Gardelegen, Tyskland, 8. april 2024. Foto: Liesa Johannssen/NTB / Reuters
– ErNatos responstidtilstrekkelig til å møte en russisk trussel?
– Varslingtiden i dag er lik null fordi det finnes så mange typer av cyberangrep og hypersoniske missiler som kan ramme høyverdige mål på veldig kort tid. Det setter responstiden til NATO på prøve. NATO har, så vidt jeg vet, små rekognoseringsstyrker som kan settes opp i løpet av fem dager, med en større reaksjonsstyrke på 30 dager. Jo større styrke som skal settes opp, desto lenger tid tar det, ofte opp mot 180 dager.
Tidligere denne uken omtalte The Telegraph Natos planer for overføring av tropper dersom det skulle bli nødvendig for å møte en russisk invasjonshær. Planene, som oppdateres kontinuerlig handler blant annet om flere landkorridorer hvor amerikanske militære og pansrede kjøretøy raskt kan overføres nærmere frontlinjen i tilfelle en militær konfrontasjon med Russland.
Planer for troppeforflytninger
Ifølge avisens kilder innebærer den nåværende planen at amerikanske styrker skal landes i nederlandske havner før de overføres med tog gjennom Tyskland til Polen. Dersom russiske angrep skulle ødelegge nordeuropeiske havner, har Nato alternative planer for troppeforflyttinger gjennom sørlige havner i Italia, Hellas og Tyrkia.
Det skal også foreligge konkrete planer for å transportere USA-tropper fra Italia via Slovenia og Kroatia til Ungarn, samt fra tyrkiske og greske havner gjennom Bulgaria og Romania, Balkan. Norden er også inkludert i Natos beredskap for krig, og innebærer troppebevegelser av allierte styrker via Norge, Sverige og Finland.
Video: Ikke vært gjort siden 90-tallet
Må unngå at handlingsrommet låses ved uenighet
– Er disse planene kjent fra før?
– Ja, dette er standard rutine fra NATOs side. Alliansen har i mange år utviklet planverk der de østeuropeiske medlemmenes forsvarsstrategier samkjøres med overordnede beredskaps- og forsterkningsplanverk rundt om i Europa. Dels opp imot NATO-hovedkvarterene i Brunnsum og Brussel. Men også opp imot USA slik at handlingsrommet til de østlige NATO-medlemmene ikke låses hvis det oppstår en lammende uenighet mellom Alliansens 32 medlemmer i Brussel. For da er det veldig fint å ha bilaterale beredskaps- og forsterkningskanaler rett inn til Washington DC fremfor å risikere uker og måneder med trenering i NATO, sier professor Tormod Heier.
– Bak lukkede dører
Tyske soldater transporterer britiske soldater som krysser elven Vistula under NATO Dragon-24, en del av øvelsen Steadfast Defender 2024, i Korzeniewo, Polen, 4. mars 2024. Foto: Kacper Pempel/NTB / Reuters
Han er ikke overrasket over at det snakkes åpent om dette i Nato-systemet, selv om flere av planene trolig er hemmeligstemplet.
– Nei, egentlig ikke siden detaljeringsnivået i budskapet er såpass overordnet. Dette er likefullt en viktig bevisstgjøring og presisering som ofte går almennheten hus forbi. Men i det stille, godt lukket bak de militære hovedkvarterenes gjerder og dører, har det i mange år, siden anneksjonen av Krim i 2014, pågått en svært så detaljert planprosess. Ikke minst rundt spørsmålet om hvordan store amerikanske styrker kan overføres til Europa, for deretter å bli transportert østover mot russergrensen slik at det kan settes opp en troverdig motmakt til den eventuelle russiske trusselen som vil etableres i regionen.
Heier mener det som nå er kommet frem er informasjon som ikke nødvendigis er hemmelig, men logisk ut i fra hvordan forsvarsalliansen er skrudd sammen.
Video: Ukrainas spesialstyrker: – En advarsel til russerne
– Dette er troverdige opplysninger
– Det sier seg selv at når hundretusenvis av soldater og tusenvis av kjøretøyer skal forflyttes gjennom et Europa, hvor nasjonene holder seg med særegne byråkratiske rutiner for grensepassering, og med ulike jernbanespor og veistandarder, så blir det masse planlegging. Åpenheten kommer oftest til syne når det skjer øvelser. Men det er altså bare toppen av isfjellet i forhold til de foregående årene med nitidig planlegging og koordinering mellom ulike NATO-land og ulike departementer og etater innad i hvert land, forklarer Heier.
– Høres opplysningene troverdige ut, eller er det en informasjonsfinte fra Nato?
– Dette er troverdige opplysninger, og de viser at NATO tar forsvarsoppgavene i Øst-Europa på høyeste alvor. Hadde ikke alliansen gjort dette ville den militære troverdigheten forduftet som dugg for solen straks en krise inntraff langs russergrensen.
– Høyverdige mål for Russland
– Vil en slik troppeforflytning fungere i krig?
– Det avhenger av så mangt. Slike strategiske transportårer er naturligvis høyverdige mål for russiske myndigheter i en krise eller krig. Det er nærliggende å anta at både SVR, GRU og rakettstyrkene har forberedt anslag, sabotasje og hacking mot den fysiske og digitale infrastrukturen som muliggjør en hurtig, koordinert og besluttsom styrkedeployering fra de vestlige til de østlige delene av Europa. Senest i november i fjor ble det funnet sprengstoff nedgravd i Tyskland, ikke langt unna gass- og jernbanelinjer som gikk inn mot en NATO-base. En sikker transportrute vil dermed kreve masse vakthold og luftovervåkning, noe som igjen vil binde opp store styrker til sikring og fremføring av beredskaps- og forsterkningsstyrkene, svarer professor Tormod Heier ved Forsvarets høyskole
