Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– De som er i Gaza beskriver den humanitære situasjonen som katastrofal, sier Anna Hamre, nødhjelpsrådgiver i SOS-barnebyer til Panorama.
Hun påpeker at sivile i tillegg til å bli utsatt for militære angrep, nå blant annet rammes av sykdommer som følge av manglende tilgang på mat og rent vann.
– Flere medisinske fasiliteter, sist al-Shifa sykehuset, er satt ut av funksjon og kan ikke tilby helsehjelp. 1,7 millioner er internt fordrevet og flere av disse har allerede flyktet flere ganger og har mindre og mindre ressurser til å ta vare på seg og familien sin, sier Hamre.
Hun er spesielt bekymret for barna, særlig de som har mistet foreldrene og er alene.
– Sammen med FN prioriterer SOS-barnebyer blant annet å gi omsorg til barn som er alene i Gaza. Mange familier har tatt inn barn som har mistet omsorgspersonene sine, men etter hvert som behovene stiger, strever flere av disse familiene med å kunne ta vare på andre enn egne barn, sier Hamre.
Hun forklarer at flere barn har blitt funnet alene ved helsefasiliteter og steder der det blir delt ut mat, at de søker til slike steder for å få beskyttelse og tilgang til mat og vann.
– Men å være alene på kaotiske steder, utsetter også barna for stor risiko for overgrep, vold og misbruk. Det er derfor ekstremt viktig at det finnes aktører som kan fange opp og ta vare på de minste. Flere av de barna som nå blir tatt hånd om av SOS-barnebyer i Palestina bærer tydelige preg av å ha gjennomgått alvorlige traumer. Våre psykologer gjør det de kan for å hjelpe barn som er så traumatiserte at de har mistet språket, sier Hamre.
– Men er det i det hele tatt mulig å drive hjelpearbeid i Gaza nå?
– Det er ekstremt utfordrende, både på grunn av sikkerhetssituasjonen og fordi det kommer altfor lite nødhjelp inn. Vi var til stede i Gaza før krigen og vi har fremdeles mange ansatte i Rafah: ulike tekniske ressurser, fosterforeldre, sosialarbeidere, psykologer og nødhjelpsarbeidere. Tilgangen er og har vært svært vanskelig, men SOS-barnebyer i Palestina har klart å opprettholde et minimum av aktiviteter, sier Hamre.
Blant annet har nesten 7000 mennesker fått økonomisk støtte og over 3000 har fått mental helsehjelp, psykososial støtte og eller deltatt i aktiviteter for barn gjennom organisasjonen, forklarer Hamre og forteller at 200 internt fordrevne nå bor nå i SOS-barnebyers fasiliteter i Rafah.
– I tillegg jobber vi altså med beskyttelse og omsorg for barn som er alene. Det er estimert at mer enn 18.000 barn har mistet en eller flere foreldre siden krigen startet, og bare et fåtall av disse er identifiserte og har fått hjelp, sier Hamre.
Hamre forklarer at det er en rekke hindringer for å få fram hjelpa.
– Sikkerhet for hjelpearbeidere er et stort problem, siden dette er et relativt avgrenset område som har vært under hyppige og uforutsigbare angrep siden oktober. Det er dermed svært farlig for alle å oppholde seg og arbeide der. I tillegg har restriksjoner på hvor mye nødhjelp som har fått lov til å krysse grensene fra Egypt og Israel ført til at altfor lite mat, vann, medisinsk utstyr og annen livsviktig hjelp har kommet inn, sier Hamre.
Nora Ingdal i Redd Barna omtaler situasjonen etter seks måneder med intens israelsk krigføring i middelhavsenklaven som «helt kritisk».
– 27 barn har så langt dødd av sult nord i Gaza. En mer kritisk situasjon enn at 30 prosent av barna står i fare for å dø av sult, det kjenner jeg ikke til. Når man i tillegg teller opp antall drepte og skadde barn, er dette den verste humanitære krisa vi i Redd Barna har sett på svært lenge, sier Ingdal på telefon til Panorama.
Også hun beskriver hjelpearbeidet som ekstremt vanskelig.
– Vi har svært begrenset tilgang, og der vi greier å få tilgang har vi ikke sikkerhet for våre ansatte. Men vi har nådd 525.000 mennesker i Gaza siden oktober i fjor, omtrent halvparten barn, blant annet med det vi kaller child friendly places, hvor de får tilgang til utdanning. For disse barnefamiliene har hjelpa vært viktig. Men barna som nå dør av sult befinner seg i nord-Gaza, og de når vi ikke fram til. Denne uka så vi hva som skjedde med en av de få organisasjonene som jobbet der, sier Ingdal.
Hendelsen utenlandssjefen prater om er « det israelske militærets drap på sju hjelpearbeidere » på jobb i Gaza for organisasjonen World Central Kitchen.
Angrepet hvor de sju, som inkluderer borgere fra Palestina, Australia, Polen, Storbritannia og en amerikansk-kanadisk statsborger antas å være det første hvor internasjonale hjelpearbeidere er drept i Gaza siden Israel startet militæroperasjonen etter Hamas-angrepene 7. oktober i fjor.
Drapene har fått stor internasjonal oppmerksomhet og er fordømt av en lang rekke land, men minst 196 palestinske hjelpearbeidere var drept før dette – et rekordhøyt antall drepte hjelpearbeidere i en og samme konflikt, en tendens som Panorama tidligere har omtalt.
– Når World Central Kitchen nå stanser operasjonene blir folk som befinner seg nord i Gaza skadelidende. Det er helt uakseptabelt at hjelpearbeidere blir angrepet, sier Ingdal.
– Er krigshandlinger det største hinderet for å få fram hjelp?
– Nei. Byråkrati er den største hindringen. Dette har vi ikke opplevd i noen andre land i hele verden. Det står nå tusenvis av lastebiler på grensa. Redd Barna har for eksempel nå flere hundre lastebiler på Rafah-grensa. Og av 40 lastebiler som vi har søkt om å få inn i Nord-Gaza, har bare sju sluppet gjennom. Veldig mye av den livsnødvendige hjelpa vi forsøker å få inn er det Israel omtaler som «dual use», at varene også kan brukes militært. Dette kan være stearinlys, tepper, oksygenflasker eller solcellelys.
Hun forteller at Redd Barna ville ta inn soveposer, men ble nektet grunnet feil farge.
– I hjemmefødselspakker blir saksen fjernet fordi det er «dual-use», og da er litt av poenget borte når du skal klippe navlestrengen. Vi har prøvd å klage, men får ikke svar. Dette israelske byråkratiet føles som et hamsterhjul, sier Ingdal.
Også Plan International Norges generalsekretær Kari Helene Partapuoli peker på at det nå er ekstremt vanskelig å få nødhjelp inn til Gaza.
– Den største hindringen er uakseptabelt strenge grensekontroller, som gjør at det står kilometerlange køer med lastebiler fulle av nødhjelp på egyptisk side av Rafah-grensa. I tillegg rammer den ekstreme volden også hjelpearbeidere, sier Partapuoli.
Hun forteller at situasjonen er ekstremt krevende og at den endrer seg raskt.
– Så langt har vi fått inn lastebiler med mat og vann til 7200 mennesker, i tillegg til hygieneartikler og førstehjelpsutstyr, sier Partapuoli.
Generalsekretæren forteller at Plan også samarbeider med en palestinsk organisasjon om drift av et storkjøkken som tilbyr varme måltider til tusenvis mennesker.
– Gjennom partnere bidrar vi også med psykososial støtte og kontantoverføringer til sivilbefolkningen, sier Partapuoli.
Men også hun peker på at nødhjelp som slipper inn ikke er i nærheten av å være nok til å adressere behovene.
– Og det folk selv får tak i er langt under standardene for hva mennesker skal leve på, sier generalsekretæren og forteller at lov og orden i stor grad har brutt sammen, og at de lastebilene som slipper inn risikerer å bli plyndret av desperate mennesker.
Gaza har blitt et av verdens farligste områder, der sivile og hjelpearbeidere utsettes for vilkårlige angrep, som eksperter mener er systematiske brudd på folkeretten. Dette bidrar til å hindre at livreddende hjelp kommer fram til en befolkning som nå trues av hungersnød.
Partapuoli påpeker at 32.000 mennesker er drept og mer enn dobbelt så mange skadet siden oktober i fjor – og at brorparten av befolkningen nå bor tett i tett i et ørlite område helt sør i Gaza.
– De fleste har flyktet flere ganger og lever under helt uverdige forhold. De som er igjen lenger nord har knapt tilgang på noe som helst, og barn dør daglig av underernæring. Helsevesenet er knust av israelske bomber. Sult, smittsomme sykdommer og vold bidrar til at hele befolkningen nå er avhengig av humanitær hjelp for å overleve, sier Partapuoli.
Partapuoli blir provosert av å se bildene av kilometerlange køer med lastebiler rett utenfor Gazas grenser, mens folk sulter på innsida. Hun forteller at flere av Plans sjåfører har måttet vente i opp til 20 dager på grenseovergangen før de slapp inn.
– Det er mange forhold som gjør det ekstremt krevende å levere nødhjelp til Gaza, men de strenge grensekontrollene er hovedårsaken til at så lite kommer inn. Det er hjerteskjærende at det står lange køer på egyptisk side mens barn sulter i hjel i Gaza.
Partapuoli sier byråkratiet for å få godkjent nødhjelp-import oppleves som trenering.
– Kravene for hva som får slippe gjennom er så strenge at en hel lastebil kan bli sendt tilbake hvis det er stein i dadlene eller vannflaskene er for store, angivelig fordi de kan bli brukt til militære formål, sier Partapuoli.
