Polen: Vesten bør gi Ukraina langdistansevåpen

Ukrainske brannmenn slukker brann i en ødelagt bygning i Kharkiv, 30. desember 2023, etter russiske missilangrep.
Ukrainske brannmenn slukker brann i en ødelagt bygning i Kharkiv, 30. desember 2023, etter russiske missilangrep. Foto: Sergey Bobok / AFP

– Vi bør svare på det siste angrepet på Ukraina på et språk som Putin forstår.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sier den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski, ifølge The Guardian og Sky News.

Les alt om krigen i Ukraina!

Krigen i Ukraina spisser seg til. Tirsdag gjennomførte Russland et massivt angrep mot flere ukrainske byer. Nærmere 99 raketter og krysserraketter av ulike typer haglet over sivile mål. Også et stort antall droner ble tatt i bruk. Angrepet kom få dager etter et nesten like kraftig rakettangrep.

Ifølge CNN skal Russland ha avfyrt mer enn 500 missiler og droner i løpet av fem dager rundt nyttårshelgen.

F-16 på vingene på Natos østflanke

Russlands president Vladimir Putin under et møte med høytstående offiserer i statsresidensen Novo-Ogaryovo utenfor Moskva 1. januar 2024. Foto: Gavriil Grigorov / AFP
Russlands president Vladimir Putin under et møte med høytstående offiserer i statsresidensen Novo-Ogaryovo utenfor Moskva 1. januar 2024. Foto: Gavriil Grigorov / AFP

Ukrainas forsvarssjef, Valerij Zaluzjnyj omtaler angrepene som de største i sitt slag mot Ukraina siden Russlands fullskala invasjon i februar 2022. Flere titalls ukrainere ble drept, og nærmere 200 såret.

President Volodymyr Zelenskyj hevder Russland brukte nesten alle våpen i sitt arsenal, inkludert S-300 luftvernraketter, som også kan brukes mot bakkemål.

De voldsomme angrepene har fått alarmklokkene til å ringe i flere vestlige land. Nato har reagert kraftig, og beordret fire F-16 på luften for å overvåke Natos østflanke tettere. Dette skjedde også som en følge av at russiske raketter trolig brukte polsk luftrom under angrepet.

Video: Skal vise nedskyting av russiske missiler

– Vi bør svare på et språk som Putin forstår

– Vi bør svare på det siste angrepet på Ukraina på et språk som Putin forstår, ved å skjerpe sanksjonene slik at han ikke kan lage nye våpen med smuglede komponenter og ved å gi Kiev langdistansemissiler som vil gjøre det i stand til å ta ut oppskytningssteder og kommandosentraler, skriver Polens utenriksminister, Radoslaw Sikorski, på X.

Volodymyr Zelenskyj har lenge oppfordret Vesten til å gi Ukraina kraftigere og våpen med lenger rekkevidde. Men ønsket er så langt ikke innfridd på grunn av vestlig frykt for eskalering av konflikten. Russlands massive angrep kan være i ferd med å senke terskelen for å gi Ukraina det de trenger for å forsvare seg mot den russiske aggresjonen.

«Forberedelse til lang krig»

Kommandør for fellesstyrkene til de væpnede styrkene i Ukraina, generalløytnant Sergiy Nayev, gir ordre til ukrainske soldater som deltok i forsvarsoperasjoner under angrep på Kiev-regionen, nær Kiev, 3. januar 2024. Foto: Anatolii Stepanov / AFP
Kommandør for fellesstyrkene til de væpnede styrkene i Ukraina, generalløytnant Sergiy Nayev, gir ordre til ukrainske soldater som deltok i forsvarsoperasjoner under angrep på Kiev-regionen, nær Kiev, 3. januar 2024. Foto: Anatolii Stepanov / AFP

Ifølge Institute for the study of war er Russland trolig i ferd med å bruke flere langdistanse raketter, inkludert krysserraketter. Dette tolkes som «forberedelse til lang krig».

Ifølge det britiske forsvarsdepartementet har Russland brukt en «betydelig andel» av sine nylig produserte langdistansemissillagre etter flere dager med voldsomme angrep i Ukraina.

«Det tyder på at Russland ser for seg en langsiktig kampanje, og ikke sikter mot en rask seier».

Angrepene kostet Russland ti milliarder kroner

Militæranalytiker Anders Puck Nielsen ved Forsvarsakademiet i København tolker de siste russiske angrepene som et signal om at krigen nå går over i en ny fase.

– De har spart opp i flere måneder for å kunne gjøre dette nå, sier militæranalytikeren til dansk TV2. Han tror det vil komme flere lignende angrep utover vinteren.

Han mener Russland nå prøver å finne nye veier gjennom det ukrainske luftvernet. Før angrepet 2. januar skal Russland hacket private overvåkingskameraer i Kiev for å finne ut hvordan det ukrainske luftvernet fungerte og hvor i byen disse ligger.

Ifølge Forbes skal de to siste store luftangrepene til sammen ha kostet russerne om lag ti milliarder norske kroner.

– Jeg har vanskelig for å se at de oppnår noen militære gevinster av dette som kan forsvare kostnadene, sier Anders Puck Nielsen.