En ukrainsk soldat ved frontlinjen i nærheten av Avdiivka. øst i Ukraina. Bildet skal være tatt 8. november 2023. Foto: Reuters / NTB
Eksperter: Slik blir Ukraina-krigen i 2024
Professor Tormod Heier tror at Vesten gradvis kommer til å erkjenne at ukrainske landområder må anses som tap.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Russlands krigføring i Ukraina nærmer seg snart to år. Til tross for en del forventninger til Ukrainas motoffensiv i fjor, klarte ikke de ukrainske styrkene å vinne tilbake større områder.
Russlands president, Vladimir Putin, den russiske generalstabssjefen, general Valerij Gerasimov, og den russiske forsvarsministeren, Sergej Sjoijgu, fotografert 19. desember 2023. Foto: Mikhail Klimentyev / AP
Professor i militær strategi og operasjoner ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, tror ikke det kommer noen store gjennombrudd i krigen det kommende året.
– Jeg tror krigens gang vil bli mer av det vi ser i dag: en statisk utmattelseskrig der små landområder skifter eiere en gang iblant, sier Heier til ABC Nyheter.
– Vil trolig endre krigens gang
Heier spår også at Vesten vil måtte erkjenne tap av landområder i Ukraina.
– Jeg tror det gradvis kryper inn en erkjennelse i vest, om at 20 prosent av ukrainske landområder må anses som tap. Men at resten gradvis knyttes opp mot EU og Nato slik at stabiliteten i Europa kan gjenvinnes med en ny normal, et godt stykke lenger øst enn under den forrige kalde krigen, mener professoren.
Her kan du lese alt om krigen i Ukraina
Se video: Ukraina: Skal vise amerikanske kampvogner i aksjon
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, sier til ABC Nyheter at han tror krigen kommer til å fortsette med uforminsket styrke i 2024.
– Ukraina vil forsøke å forsterke brohodet over Dnipro-elven og flytte store styrker over for å true Krim. Det er høy risiko, men også en stor gevinst. Å true Krim med bakkestyrker vil trolig endre krigens gang og presse Moskva til forhandlingsbordet, mener Røseth.
Ny mobilisering?
Han spår at Russland vil forsøke å ta Avdiivka for å komme videre inn i Donetsk fylke og fortsette «aktivt forsvar».
– Deretter håper de på at å holde posisjoner vil tvinge Ukraina til å avgi territorier og få den ukrainske stat til å feile, sier Røseth.
Han mener Ukraina vil være godt posisjonert om våpenstøtten er stor. Russland vil være avhengig av nok en mobilisering, trolig etter presidentvalget i mars. En eventuell mobilisering vil ha effekt på slagmarken etter to til seks måneder, ifølge Røseth.
– I et slikt scenario har Ukraina mulighetsrom fremover til høsten 2024 til å ta tilbake territorium, gitt sterk vestlig støtte.
