Russlands president Vladimir Putin, med et smil om munnen. Foto: Sergej Gunejev / Sputnik / Kreml / AP / NTB
Vladimir Putin har tonet ned atomretorikken
I stedet har han tatt andre grep for å avskrekke Vesten, sier ekspert.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I en tale i forbindelse med annekteringen av de fire ukrainske regionene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja sverget Russlands president Vladimir Putin å «bruke alle midler vi har til rådighet» for å forsvare Russlands erobringer.
Putin har også ved flere anledninger «raslet med atomsablene», men i fjor høst innrømmet han at det ikke ville gi noen «politisk eller militær mening å bruke taktiske atomvåpen, og har siden da sluttet å snakke særlig om atomarsenalet sitt.
Det kan vi muligens takke Kina for.
– Det ble klart at ingen liker ideen om at atomvåpen er involvert i denne krigen, og det var sterk motstand fra mange land, inkludert Russlands allierte, sier Pavel Podvig, seniorforsker ved FNs Institutt for Nedrustningsforskning (UNIDIR), til Financial Times.
I tillegg til fordømmelse fra Vesten skal ifølge tjenestemenn også Kinas leder Xi Jinping personlig og ansikt-til-ansikt ha advart Putin mot å bruke atomvåpen i krigen i Ukraina.
Se video: Putin med stikk til Vesten
Frykter gjenopptakelse av atomprøvesprengninger
I stedet har Russland den siste tiden utforsket andre måter å bruke atomarsenalet sitt for å avskrekke, enn ved å bruke trusler.
I slutten av forrige måned gjennomførte Russland en atomøvelse som gikk ut på å slå tilbake et atomangrep på land, til sjøs og i luften, og i forrige uke signerte Putin lovvedtaket som opphever Russlands ratifisering av avtalen som forbyr atomprøvesprengninger.
Loven ble vedtatt i forrige måned i den russiske nasjonalforsamlingen, og russerne hevder opphevelsen skyldes et ønske om å stå på like fot med USA, som har signert, men ikke ratifisert avtalen.
Vestlige kritikere er imidlertid bekymret for om Russland nå vil gjenoppta atomprøvesprengninger for å spre frykt parallelt med krigen mot Ukraina.
Russiske myndigheter har sagt de ikke vil gjenoppta testing av atombomber hvis ikke USA gjør det. Men da en gruppe russiske politikere i starten av oktober tok til orde for en ny prøvesprengning, ville ikke Putin si om han var enig eller ikke.
– Gjør Putin glad
Podvig sier til Financial Times at det har dukket opp en forståelse i Russland for at de ikke får noen venner ved å legge så mye vekt på atomvåpnene sine. Han mener derfor avratifiseringen kommer som et slags kompromiss mellom de stemmene som ville kjøre en hard atomvåpen-linje, og de som har innsett at det vil være kontraproduktivt.
Russlands mange tester av sine avanserte nye våpensystemer har hittil blitt møtt med tilbakeholdenhet fra Vesten. Likevel mener Podvig de er en del av Putins nye tilnærming til avskrekkelse.
– Noen av disse er virkelig eksotiske systemer som ikke har noen spesiell militær verdi. De lar Putin fortelle at de har et svar, og at dette er noe ingen andre har. Så det gjør ham glad, noe som i dagens Russland ikke er en liten ting, sier Podvig.
Da den innflytelsesrike akademikeren Sergej Karaganov tok til orde for å revidere Russlands kjernefysiske doktrine og gå raskt opp eskaleringsstigen, mente Putin det ikke var behov for det nettopp på grunn av testene av sine «uovervinnelige» ballistiske missiler og avratifiseringen av avtalen som forbyr atomprøvesprengningen.
