Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Denne krigen vil vare lenge, fordi vi fortsatt trenger å frigjøre Øst-Europa, sier den russiske generalen Andrej Mordvitsjev, ifølge Newsweek.
I et intervju med Moskvas statsdrevne TV-kanal, Russia-1, snakker generalobersten om de militære og politiske ambisjonene til Kreml.
Andrej Mordvitsjev ble nylig forfremmet av Putin fra generalløytnant til generaloberst. Han har kommandoen for det sentrale militærdistriktet og den russiske sentralstyrkegruppen i Ukraina.
Mordvitsjev erstattet tidligere i år oberstgeneral Alexander Lapin som sjef for generalstaben for bakkestyrkene i Ukraina.
Utspillet på russisk TV er blitt lagt merke til og spredt på sosiale medier, spesielt på russiske Telegram. Da han ble spurt om Ukraina bare var et springbrett for Russland, svarte generalen slik:
– Ja, absolutt. Ukraina er bare begynnelsen, bekreftet Andrej Mordvitsjev.
Det var for øvrig samme mann som ga ordre om å storme Azovstal-anlegget i Mariupol i krigens tidlige fase. Havnebyen ved Azovhavet ble beleiret i månedsvis, og bombet sønder og sammen, før en avtale om overgivelse av flere tusen ukrainske soldater ble inngått.
Mariupol regnes som et av de verste blodbadene hittil i krigen, hvor titusenvis av sivile fortsatt er savnet eller begravd i massegraver.
Mordvichev skal også ha beordret beskytning av sivile i Donetsk Oblast og okkupasjon av regionen. For begge disse hendelsene er han under etterforskning for krigsforbrytelser, skriver Ukrainska Pravda.
Vladimir Putin har tidligere sendt tilsvarende signaler om å utvide krigen og innlemme andre landområder i Russland, spesielt i starten av krigen da Russland var mer på offensiven.
Video: Fant skadet russer forlatt: – Du er som støv for dem
Under en tale i forbindelse med 350-årsmarkeringen av den russiske tsarens fødselsdag 9. juni, utelukket ikke Putin nye erobringer i fremtiden. Han sammenlignet seg dessuten med Peter den store, og snakket åpent om det stor-russiske riket.
– Det er umulig, forstår dere, umulig å bygge et gjerde rundt et land som Russland, sa Putin, med klar adresse til Putins ambisjoner om å utvide alliansen. Et knapt år senere var det nettopp det som skjedde da Finland ble Nato-medlem, og Sverige står på «venteliste».
Dermed har Putin og ledelsen i Kreml oppnådd det stikk motsatte av det han håpet på. Skulle også Ukraina bli medlem av Nato, vil Russland få Nato enda tettere på sine yttergrenser.
Den russiske presidenten har gjentatte ganger sagt at de ikke anser Ukraina som uavhengig av Russland, men tvert imot har klare, uttalte ambisjoner om å få kontroll over nabolandet. Etter snart 19 måneders krig virker det som et usannsynlig mål å oppnå.
Statsledere i andre land, som grenser til Ukraina, har etter den russiske invasjonen uttrykt stor bekymring for Russlands videre ambisjoner. Noen er redde for at deres land kan være neste land på listen dersom Putin skulle vinne krigen, og Ukraina faller på russiske hender.
Derfor rustes det nå opp i stor stil i land etter land i Europa. Samtidig har Nato styrket østflanken og overført flernasjonale styrker som har en høyere beredskap. Også Norge deltar med tropper i Litauen med til sammen 150 norske soldater.
