Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Gassrørledningen Langeled er et åpenbart mål, sier en Nato-kilde med spesialkunnskap om sikkerhetsspørsmål rundt infrastruktur, til den britiske avisen Daily Mail.
Avisen viser til flere kilder som peker ut nettopp Langeled som Putins neste mål for å ramme europeiske gassleveranser.
Skulle det skje vil det kunne skape ekstreme konsekvenser for en rekke EU-land. I tillegg har det potensial til å eskalere Ukraina-krigen mange hakk.
Etter sabotasjeaksjonen i Østersjøen har mange eksperter uttalt seg i medier om sårbarheten til infrastrukturen på havbunnen, men det er første gang en spesifikk norsk gassrørledning navngis.
Langeled er et rørsystem som frakter gass fra Ormen Langes landanlegg på Nyhamna til Sleipner-plattformen, og videre til en mottaksterminal i Easington på Englands østkyst.
Langeled har en samlet rørlengde på 1.200 kilometer, noe som gjør Langeled til verdens lengste undersjøiske gassrørledning, ifølge Store norske leksikon.
Den sørlige del av ledningen (Sleipner–Easington) ble satt i drift i 2006. Den nordlige (Nyhamna–Sleipner) ble satt i drift fra 2007.
Gassrørledningen frakter norsk naturgass til Storbritannia. En femtedel av all naturgass i Storbritannia går via denne rørledningen.
Flere høytstående militære og etterretningskilder mener nå det er grunn til å mistenke at Russland kan ha som et av sine hovedmål å sabotere gassleveransene via Nordsjøen.
På den måten kan Putin-regimet oppnå å legge ytterligere press på vestlige land, som allerede opplever knapphet på tilgang til energi.
Sabotasjeaksjonen i Østersjøen viser hvor utsatt infrastruktur for energi er.
– Sabotasje er neste steg hvis de ønsker å eskalere ved å angripe Storbritannias energiinfrastruktur fordi vi er så skjøre, sier en NATO-kilde til avisen. En kilde sentralt i EU-systemet viser til at Norge er bekymret for hva russerne planlegger.
Teorien er at Kreml kan ha ønske om å straffe Storbritannia for sin støtte til Ukraina, og ødelegge samholdet mellom Ukrainas vestlige allierte. På den måten kan gasstrømmen til det europeiske kontinentet forstyrres.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har gjentatte ganger advart Russland mot å ramme kritisk infrastruktur i Europa, og at det vil medføre resolutte militære svar.
Dette tydelige budskapet er formidlet til Kreml. Nato har allerede sendt flere av sine største fartøy til Østersjøen for å styrke overvåkingen og beredskapen.
I Nordsjøen patruljerer nå britiske og tyske marinefartøy, og trolig flere av Natos undervannsbåter, for å forhindre sabotasje til havs.
