
Ekspert om Putins strømangrep i Ukraina: – Tar svake og sårbare som gissel i krigen

Russiske angrep på strømnettet er en bevisst strategi for å ramme sivile ukrainere når kulda setter inn, sier eksperter. Mer luftforsvar kan hjelpe ukrainerne.
Den siste tiden har Russland angrepet flere kraftverk og infrastruktur knyttet til strømnettet. Det har ført til at flere hundre byer og tettsteder har vært uten strøm. Myndighetene ber folket forberede seg på en kald vinter, der de kan være delvis uten strøm i lange perioder.
Professor Tormod Heier ved Stabsskolen sier at de russiske angrepene danner et tydelig mønster.
– Samfunnskritisk infrastruktur står stadig høyere oppe på den russiske mållisten til generalstaben i Moskva. Dette skyldes at krigen på bakken går dårlig, sier Heier til NTB.
Han sier at det blir et paradoks ved Ukrainas framgang på slagmarken, at de russiske nederlagene gjør at Moskva flytter fronten over til sivil infrastruktur.
– Med en slik strategi blir ofte de svakeste og mest sårbare samfunnsgruppene et gissel i krigen, rett og slett fordi det er de eldre, de pleietrengende og de enslige som først får merke konsekvensene av krigens gru. For ved å frata en stor andel av befolkning de livsnødvendige godene som trengs for å overleve vinteren, øker også det innenrikspolitiske presset på regjeringen i Kyiv, sier Heier.
– Krigsforbrytelser
Professor Katarzyna Zysk ved Institutt for forsvarsstudier sier at dette har vært en bevisst russisk strategi helt siden de ikke klarte å ta Kyiv tidlig i krigen.
– Russland har angrepet sivile mål og infrastruktur og brukt tortur og seksualisert vold for å skremme, skape panikk, undergrave motstanden og moralen i den ukrainske befolkningen og det ukrainske forsvaret, sier Zysk til NTB.
Hun påpeker at Russland har brukt lignende strategi i Tsjetsjenia og Syria.
– Den ukrainske kontraoffensiven har vært suksessrik, og Russland har derfor få andre muligheter enn å eskalere videre slik de har gjort ved å utvide angrepene mot sivilbefolkningen og kritisk infrastruktur nemlig for å forverre den økonomiske krisen og øke presset mot den ukrainske befolkningen for vinteren, sier Zysk.
– Ekspertene i internasjonal rett hevder at det tydelig er i strid med krigsrett og er krigsforbrytelser, sier hun.
Trenger luftforsvar
Ukraina har bedt om mer luftforsvar for å beskytte infrastrukturen mot russiske angrep. Zysk mener Russland kan forsøke å tømme de ukrainske lagrene for slike forsvarssystemer.
– Med disse angrepene presser Russland Ukraina til å bruke avanserte og verdifulle vestlige våpensystemer til å skyte ned innkommende raketter og bomber som kommer med de relativt billige iranske dronene. Dette kan ha som mål å uttømme ukrainske våpenlagre og dermed være mer effektivt i senere angrep etter at Russland omorganiserer sine styrker og de mobiliserte soldatene sendes til fronten, sier Zysk.
Hun sier det er viktig at Ukraina får nye forsyninger med luftforsvarssystemer uten forsinkelse.
Karsten Friis, seniorforsker ved Nupi, sier at strømforsyningen ofte kan repareres relativt raskt.
– Men det kommer selvsagt an på skadenes omfang og form. Konsekvensene av disse angrepene er det derfor litt tidlig å konkludere på. Men så langt i krigen har ukrainerne vært svært raske med å reparere ødelagt infrastruktur, sier Friis til NTB.
– Har ikke lyktes
Også han kaller det en åpenbar bevisst strategi fra russisk side og sier målet er å svekke moralen og kampviljen i det ukrainske samfunnet.
– De har ikke lyktes med det så langt. Men den humanitære krisen forverres stadig i Ukraina, med mange internt fordrevne, kaldere vær og lite eller ingen inntekt for mange. Selv om Ukraina har fremgang på slagmarken, er det liten tvil om at krigen er svært krevende for hele samfunnet, sier Friis.
– Vestlige land har lovet mer luftvern til beskyttelse mot missiler og droner. Det vil nok bidra. Om det er andre behov knyttet til strøm- og vannforsyning, reservedeler eller lignende, vil sikkert vestlige land stille med det også, om mulig, sier han.
Flyktninghjelpen: Vinteren må ikke brukes som våpen
Nødhjelpsorganisasjoner advarer mot utviklingen. Flyktninghjelpen sier at den siste tidas angrep på infrastruktur øker behovet for humanitær hjelp.
– De økte angrepene på sivil infrastruktur setter de aller mest sårbare i en desperat situasjon før vinteren setter inn i krigsherjede Ukraina. Mens temperaturen kryper ned mot minus, må sivile ta det umulige valget mellom å bli værende uten tilgang til grunnleggende tjenester, eller legge på flukt, sier Carlo Gherardi, Flyktninghjelpens regionaldirektør.
– Partene i konflikten må respektere folkeretten og sørge for at sivile liv og sivil infrastruktur blir beskyttet. Vinteren må ikke brukes som våpen i denne konflikten, sier Gherardi.