Dronning Elizabeth er død, 96 år gammel. Foto: Kirsty O'Connor / AP / NTB
Historiker: Dronning Elizabeth var et uangripelig nasjonalt symbol
Dronning Elizabeths regjeringstid strakte seg over en historisk lang epoke. Hun var et uangripelig nasjonalt symbol som nøt enorm respekt, ifølge historiker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Dronning Elizabeth døde torsdag, 96 år gammel. Ingen har sittet lenger på den britiske tronen, og hun ble en av verdenshistoriens lengstsittende monarker med sine 70 år som britenes dronning.
Hun tok over tronen som 25-åring i 1952 da hennes far, kong Georg VI, døde brått av hjerteinfarkt. Hun har betydd svært mye for det britiske monarkiet, og hennes glansdager som dronning var i de første og de siste årene på tronen, mener historiker og forfatter Trond Norén Isaksen.
Dronning Elizabeth nøt enorm respekt blant de britiske folk, ifølge historiker Trond Norén Isaksen. Foto: Terje Pedersen / NTB
– De siste årene hun levde var dronning Elizabeth et uangripelig nasjonalt symbol som nøt enorm respekt, sier han til NTB.
Til tross for utallige politiske floker, stormer og skandaler i Storbritannia gjennom flere tiår, beholdt hun alltid roen og blandet seg aldri inn i politiske spørsmål, sier Isaksen, som understreker at Elizabeth alltid fulgte de konstitusjonelle spillereglene.
– Disse årene var turbulente både for Storbritannia og for kongehuset, og det bygde nok opp under stillingen hennes at hun ikke bare var et ukontroversielt samlingspunkt, men omtrent det eneste uforanderlige i nasjonens liv og en levende forbindelse til den gloriøse fortida som britene er veldig opptatt av, sier han.
– Hun var den siste linken til imperiet, til krigen og til Churchill, sier Isaksen.
Store sko å fylle
Oppslutningen om det britiske monarkiet har lenge ligget rundt 60 prosent, noe som er relativt lavt i forhold til andre europeiske monarkier, ifølge Isaksen, som påpeker at oppslutningen dronning Elizabeth personlig var vesentlig høyere.
– Samtidig hadde hun regjert så lenge at de aller fleste briter ikke kunne huske noen annen monark. Dermed var monarkiet og dronning Elizabeth blitt ett, og britene var mer elizabethister enn monarkister, sier han.
Isaksen påpeker at Charles ikke har den samme personlige oppslutningen som hans mor hadde, og at dette kan bli en utfordring for ham. Det er vanskelig for briter å se for seg at noen andre enn dronning Elizabeth kan være monark, mener Isaksen.
Kong Charles har store sko å fylle etter dronning Elizabeth, ifølge historiker. Foto: AFP / NTB
– Kong Charles har dermed store sko å fylle, og det at han arver tronen som en gammel mann, gjør det nok heller ikke lettere for ham. Prins William nyter større popularitet, og også på grunn av sin høye alder vil nok kong Charles gjøre lurt i å involvere tronfølgeren tett i monarkiets arbeid, mener Isaksen.
Den britiske monarken er også statsoverhode for blant annet Canada, Australia og Jamaica. I disse landene har meningsmålinger de siste årene vist flertall for republikk.
– Jeg tror det er et spørsmål som vil få fornyet aktualitet nå som den høyt aktede dronning Elizabeth er borte, sier Isaksen.
Nær det norske kongehuset
Dronning Elizabeth hadde gjennom hele livet og flere generasjoner et nært og tett forhold til det norske kongehuset, opplyser Norén Isaksen.
– Hun må ha vært en av de siste som kunne huske dronning Maud, som var hennes grandtante. Fordi kong Haakon egentlig het Carl, kalte hun ham «Uncle Charles», og det framgår av brev at det var ham hun kalte opp sin førstefødte etter, sier han.
Kong Harald og dronning Elizabeth var tremenninger og sto hverandre svært nær. Her fra 70-årsmarkeringen av D-dagen i Frankrike i 2014. Foto: Terje Bendiksby / NTB
Elizabeth var tremenning med kong Harald, ettersom hennes far kong Georg var fetteren til kong Olav. Kong Harald skal ofte ha vært gjest på den britiske kongefamiliens gods Sandringham øst i England, der kong Olav i sin tid ble født. Harald var Elizabeths nærmeste slektning blant de europeiske monarkene, påpeker Norén Isaksen, som sier at de to sto hverandre nær.
– Han var så vidt jeg vet en av de relativt få som fikk kalle henne «Lilibet». Kong Harald og dronning Elizabeth og ektefellene deres møttes også privat til blant annet middager når kongeparet var i London, sier Norén Isaksen.
Elizabeth var på statsbesøk i Norge tre ganger: Første gang var til kong Haakon i 1955, kun tre år etter at hun overtok tronen. Siden besøkte hun kong Olav i 1981, mens tredje og siste statsbesøk ble til kong Harald i 2001.
