Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Jeg blir aldri tatt. Jeg har alltid to kuler i kampuniformen min, som er beregnet på meg selv. Jeg har alltid vært forberedt på å ta mitt eget liv hvis jeg blir nødt til det.
Det forteller den anonyme svenske soldaten til Sveriges Television. Han har bestemt seg for aldri å falle i hendene på russerne, mest for å unngå tortur eller brukt i propaganda.
Fem utlendinger, blant dem en svenske, ble tidligere denne måneden stilt for retten i Donetsk i Øst-Ukraina, tiltalt for å være leiesoldater. Nå risikerer minst tre av dem dødsstraff.
Soldatene ble tatt til fange i havnebyen Mariupol. Der kjempet de sammen med ukrainske styrker. Det var denne byen som nærmest ble jevnet med jorden da noen tusen soldater fra Azovbataljonen sto imot utallige angrep fra den tallmessige overlegne russiske styrken.
I flere måneder gjorde de motstand før de overga seg. Samtidig ble russiske styrker bundet opp rundt Mariopol.
For de svenske soldatene er fangenskap ikke et alternativ. Da velger de heller døden. Det er uvisst hvor de er stasjonert, men hjemme i Sverige venter barna på sine fedre. De håper en gang å kunne vende tilbake og se dem igjen.
– Hvis jeg blir tatt til fange, vil de trolig dømme meg til døden som leiesoldat. Da er jeg ikke leiesoldat etter folkeretten, jeg har ingen lønn i det hele tatt, sier en av soldatene til SVT.
Fremmedlegionen i den ukrainske hæren består av frivillige fra en rekke nasjonaliteter. Også nordmenn kjemper side om side med ukrainerne. De er villige til å ofre alt på slagmarken.
Andre bidrar i de bakre rekkene innen sanitet, logistikk, transport og forpleining. Noen bidrar sivilt.
Ifølge SVT er det uvisst hvor mange svensker som kjemper i Ukraina, men antallet spriker fra rundt hundre til seks hundre soldater. De skal være spredt over hele landet i ulike avdelinger.
Soldaten sammenligner krigen med skyttergravskrigen under første verdenskrig. Det vil si en nærmest stillestående krig hvor frontene flytter seg marginalt, men bølger fram og tilbake, og med mye artilleri på begge sider.
– Vi blir ofte skutt på. Mesteparten av tiden prøver vi bare å stikke av eller gjemme oss. Jeg har blitt bombet av kampfly og artilleri, forteller en annen svensk soldat. Han jobber i saniteten og har ennå ikke løsnet et skudd.
Allerede i mars, i krigens innledende fase, gikk Ukrainas viseinnenriksminister, Jevhenij Jenin, ut i ukrainsk fjernsyn med et løfte til utenlandske soldater.
Ifølge nyhetsbyrået Ukrinform ble alle fremmedkrigere, som ville kjempe mot Russlands invasjon, tilbud om ukrainsk statsborgerskap.
Noen velger å reise hjem etter å ha fått kalde føtter. Det ble for farlig og annerledes en de tenkte. Andre blir på post, mens noen kommer aldri tilbake.
