Illustrasjonsbilde viser en atombombe som eksploderer over en by. Bildet er redigert og viser ikke en reell hendelse. Foto: mwreck/Shutterstock/NTB
En glemt apokalypse:Historiker: Frykten for atomkrig er svekket – derfor er det farlig
Folk som vokste opp under og rett etter krigen husker Hiroshima, og folk som vokste opp på 80-tallet husker Tsjernobyl. De grufulle konsekvensene av enorme mengder stråling var umulig å ignorere. Nå er denne frykten i ferd med å forsvinne, mener ekspert.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
«Snart sitter vi igjen med en verden full av atombomber, og fri for mennesker som forstår konsekvensen av dem».
Tsjernobyl-katastrofen var ikke en atombombe, men konsekvensene for de som var så uheldig å komme i direkte kontakt med strålingen var de samme. Hud og øyne som sakte men sikkert smelter og organer som svikter, og det tar dessverre lang tid før kroppen omsider gir opp.
For generasjonene som på denne tiden var voksen, havnet Tsjernobyl i bunken av lærdommen fra Hiroshima og Nagasaki, og en kald krig hvor faren for atomkrig var på historiske nivåer.
Nå frykter historiker Daniel Immerwahr at frykten for atomvåpen og konsekvensene av kjernekraft skal dø ut. Han mener at man aldri må pynte på sannheten om skjebnene til menneskene i Hiroshima og Tsjernobyl, nettopp fordi det er viktig at frykten går i arv.
August 1945: Starten på en ny tidsalder
Bildet viser da den amerikanske atombomben gikk av over Nagasaki 9. august, få dager etter at byen Hiroshima ble bombet. Foto: U.S. National Archives and Records Administration
Det var en augustmorgen i 1945, da noe som lignet en ekstra sol plutselig dukket opp på himmelen om lag 600 meter over den japanske byen Hiroshima. Noen husker lyden, men alle som overlevde husker det som fulgte. Lysglimtet svidde permanente skygger i fortauet etter folkene som nettopp sto der, og sjokkbølgen rev bygninger i stykker. De som rakk å snu seg fikk hele baksiden av kroppen flerret opp i brannskader, og de som ble fanget i flammene smeltet i takt med en seig og smertefull dødskamp.
Om lag 80.000 mennesker døde øyeblikkelig i atombombens skjærsild. Men faren var ikke over for dem som overlevde selve eksplosjonen, og i løpet av de kommende dagene, månedene og årene døde flere titalls tusen av stråling. Den amerikanske bomben, kjent som «Little Boy», fortsetter å jobbe i det skjulte den dag i dag, ved å forårsake defekter hos nyfødte barn, kreft og andre sykdommer.
En atombombe forårsaker et øyeblikk med umenneskelig lidelse, og flere generasjoner med sykdom og dødsfall.
Bombingen av Hiroshima, og Nagasaki som fulgte få dager senere, ble møtt med seiersjubel i USA, men under applausen ulmet viten om at «dette kan skje hvor som helst».
«Alle verdens forskere er redde – livredde»
Bilder av hud som tilsynelatende kokte av seg selv og øyne som smelter på mennesker som fremdeles lever ble møtt med sjokk og vantro.
«Alle verdens forskere er redde – livredde» innrømmet en nobelprisvinnende kjemiker i 1946. Forskerne gikk gjentatte ganger ut med advarsler mot å ta «våpenet fra helvete» i bruk igjen, men stormaktene lyttet ikke. I løpet av de kommende tiårene skjøt produksjonen og testingen av atomvåpen i været. Til sammenligning var den russiske «Tsar Bomba», som ble testet i Nordishavet 30. oktober 1961, 3.300 ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben, skriver Live Science.
Gjennom MAD-doktrinen, som står for «Mutually Assured Destruction», ble verdens atommakter skjønt enige om at en nulltoleranse for atomvåpen var helt avgjørende for verdens sikkerhet. Den går ut på at trusselen om bruk av atomvåpen mot en fiende hindrer fiendens bruk av samme type våpen, og at en balanse av antall atomvåpen i verden er tryggest, når total nedrustning ikke er realistisk.
I løpet av de siste tiårene har en reell frykt for atomkrig vært å anse som dystopisk, nettopp fordi «alle forstår at det betyr verdens undergang». Likevel er vi nok en gang kommet dit hvor frykten plutselig er blitt rasjonell.
(Saken fortsetter under bildet).
Etterretningsdirektør Avril Haines er bekymret. Natt til onsdag norsk tid gikk hun på talerstolen i Washington. Foto: Kevin Lamarque / Reuters/NTB
– Putin kan ty til atomvåpen
Natt til onsdag norsk tid gikk amerikansk etterretning, med etterretningsdirektør Avril Haines i spissen, ut med en kraftig advarsel. Haines frykter at et russisk tap kan sende Putins regime inn i eksistensiell krise. En situasjon som kan bli livsfarlig for verden, skriver The Guardian.
– Det er mye Putin kan gjøre før han tyr til atomvåpen, og dersom han går til det steget, så vil vi trolig se varseltegn til det i forkant, sier Haines.
Dermed er frykten for atomvåpen nok en gang rasjonell, noe som kan være vanskelig å ta innover seg for generasjonene som trodde en situasjon lignende Cubakrisen aldri ville kunne skje igjen. Og enda vanskeligere for dem som aldri har levd i en verden hvor man har hatt grunn til å frykte atomkrig.
Russland har verdens største arsenal av atomvåpen. Putin har truet med å «ta dem i bruk, dersom vi må», og landets utenriksminister har varslet at trusselen er «veldig reell, og veldig farlig».
(Saken fortsetter under bildet).
Slik demonstrerte russisk TV hvordan bomben «Poseidon» vil kunne begrave Storbritannia under en radioaktiv tidevannsbølge. Foto: Skjermdump Kanal 1
«Vi er på vei inn i en farlig tidsalder»
Historiker Immerwahr mener å allerede se tegn til likegyldighet i mange av verdens ledere, og sitter igjen med en følelse av at den vestlige verden ikke tar trusselen på alvor. Storbritannias statsminister Boris Johnson har avfeid Putins trusler, til tross for at de britiske øyenes undergang nettopp ble brukt som eksempel på russisk TV. Og han er ikke alene.
– Bare ideen om en atom konflikt er rett og slett utenkelig, sa FN-talsmann Stephane Dujarric i slutten av februar.
Immerwahr mener at tiden er moden for å minne folk og verdensledere på om hvilke konsekvenser atombomber har, og hvor nært verden har kommet total ødeleggelse før.
«Vi er på vei inn i en farlig tidsalder, og med tiden har vi mistet rekkverket som har beskyttet oss mot katastrofe», skriver i The Guardian.
Atombombens tidsalder begynte klokken 8:15 6. august 1945, om lag 600 meter over Hiroshima, og vi lever i den den dag i dag. I kjølvannet av katastrofen var det et ordtak som gikk gjennom Robert Oppenheimers hode: «Now I am become Death, the destroyer of worlds». Ordtaket er fra hinduismen, men det er blitt synonymt med Oppenheimer, «atombombens far».
