Danske veterinærer og mattilsynet kvitter seg med flere tusen kalkuner etter et utbrudd av fugleinfluensa januar 2022. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix/AFP/NTB
Europa kjemper mot fugleinfluensa – vurderer tabubelagt vaksineprogram
I løpet av de siste par årene, i takt med coronavirusets herjinger, har en rekke europeiske land slitt med utbrudd av H5N1 blant fugler. Nå vurderer flere land å gå i gang med vaksiner, tross advarsler om at det utgjør en helsetrussel.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I mars oppdaget den franske bonden Christian Drouin at kyllingene hans var blitt syke. Èn etter én omkom de av H5N1-viruset, kjent som fugleinfluensa. Han hadde ikke noe valg og måtte ta drastiske grep for å stanse spredningen av sykdommen.
Normalt ville veterinærer dukket opp på kort varsel og gasset fuglene med karbondioksid, men veterinærene var allerede nedlesset i arbeid, og jobbet på spreng med å stanse en lang rekke utbrudd av sykdommen på andre gårder. Nå er sykdommen å anse som endemisk i Europa, skriver det vitenskapelige tidsskriftet Science.
– Knust over hva jeg har gjort
Drouin fikk et brutalt råd fra veterinærene; Skru av ventilasjonsanlegget og la fuglene dø. Synet som møtte ham neste dag var makabert og trist. De fleste av hans totalt 18.000 fugler hadde mistet livet som følge av heteslag, og neste dag hjalp naboen ham med å begrave fuglene på eiendommen.
– Etterpå tilbrakte jeg en hel dag liggende inne i mørket, knust over hva jeg hadde gjort, fortalte Drouin til Agence France-Presse.
I forsøk på å stanse, eller i det minste bremse, utbruddene av H5N1, har Frankrike og en rekke andre land avlivet over 16 millioner fugler siden desember 2021. Jobben gjøres av veterinærer og har så langt kostet 150 millioner euro.
Nå vurderer bønder i de hardest rammede landene, Frankrike og Nederland, å ta i bruk en omstridt og tidligere tabubelagt metode; å vaksinere hele fugleflokker mot H5N1.
(Saken fortsetter under bildet).
Veterinærer og det danske mattilsynet er her på plass på en går som ble rammet av fugleinfluensa i januar. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix/AFP/NTB
Forsøk er allerede i gang
Myndigheter i Frankrike og en rekke andre EU-land diskuterer vaksineprogrammet nå, og forskere i Nederland er allerede i gang med forsøk på kylling. I oktober skal Verdens helseorganisasjon etter planen møtes for å enes om hvordan man, på tryggest mulig måte, kan eksportere og importere vaksinerte fugler.
Forskere frykter at vaksinene ikke vil kvele utbruddene fullstendig, og øke sjansen for at det muterer og sprer seg til mennesker. Derfor må vaksinering være siste utvei når alt annet er prøvd, sier fugleekspert Jean-Luc Guérin ved veterinærskolen i Toulouse.
– Vi tar kun vaksiner i bruk når vi dessverre må innrømme at vi ikke har sjans å kontrollere utbrudd på den klassiske måten, sier Guérin.
(Saken fortsetter under bildet).
Et lasteplan med døde kalkuner fraktes vekk fra en gård i Danmark. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix/AFP/NTB
Europa har ikke råd til å vente
USA har valgt en «vent å se»-tilnærming, men Europa har ikke råd til å vente.
H5N1-varianten som dominerer nå kom til Europa i 2021, og er også oppdaget i USA. Det understrekes at viruset er begrenset til fugler, og ikke er oppdaget hos mennesker.
Kina gikk i gang med sitt obligatoriske vaksinasjonsprogram i 2017, i håp om å unngå at det skulle spre seg til mennesker. Så langt har programmet vært en stor suksess, noe som gir europeiske forskere håp om at det samme vil skje her.
Blant vaksinene som nå skal testes i Frankrike er en helt fersk RNA-vaksine, aldri før gitt til fugler. Det er ventet at resultatet vil være klart ved utgangen av året, og at vaksineprogrammet kan rulles ut i løpet av 2023.
Men jobben er omfattende.
Etter å ha vaksinert flokken, må bøndene forsikre seg om at viruset ikke sprer seg i stillhet blant fuglene som responderte dårlig på vaksinen. Dette vil være avgjørende, siden viruset kan spre seg via sko, klær, dekk og i lufta. Disse tiltakene vil også redusere sjansen for at viruset sprer seg til mennesker.
I tillegg til vaksinasjonsprogrammet er det avgjørende for europeiske land å bevege seg vekk fra enorme gårder, hvor et stort antall dyr lever tett i tett, og heller satse på mindre gårder, noe som også er bedre for dyrenes velferd.
