Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er fasiten etter ti ukers krigføring mot broderfolket i nabolandet Ukraina.
– Moderniseringen av det fysiske utstyret har imidlertid ikke gjort det mulig for Russland å dominere i Ukraina. Svikt både i strategisk planlegging og operasjonell gjennomføring har gjort at de ikke er i stand til å omsette sin tallmessige overlegenhet til en avgjørende fordel, heter det i en ny oppdatering fra Defence Intelligence tirsdag 3. mai.
Den britiske etterretningstjenesten har fulgt utviklingen på slagmarken tett fra dag én da russiske styrker rullet inn over ukrainsk territorium natt til torsdag 24. februar.
Den russiske krigslykken har vært sterkt varierende. Angrepet på Kyiv ble en fiasko. Dårlig koordinering, svikt i forsyningslinjer og demotiverte soldater ble en dødelig cocktail. Da russerne trakk de seg ut etterlot seg store mengder våpen, kjøretøy og døde soldater.
Etter en omgruppering har Kreml skiftet fokus til Øst-Ukraina. Nå satser Putin alt på ett kort; å påføre de ukrainske styrkene så store tap at de til slutt må trekke seg helt ut av Donetsk og Luthansk. Det store slaget om Donbas pågår for fullt, og russerne har satt inn store styrker.
Men på tross av denne mobiliseringen og konsentrasjonen av styrker, lykkes ikke russerne å bryte gjennom de ukrainske forsvarslinjene. Samtidig fortsetter russerne å miste soldater og militært utstyr i stor skala.
Britisk etterretning oppsummerer situasjonen slik:
– Russlands militær er nå betydelig svakere, både materielt og konseptuelt, som et resultat av invasjonen av Ukraina. Dette vil bli forverret av sanksjoner, og vil ha en varig innvirkning på Russlands evne til å utplassere konvensjonell militærstyrke, skriver det britiske forsvarsdepartementet.
Den danske forsvarseksperten Claus Mathiesen mener de første rapportene om russisk fremgang i Øst-Ukraina er blitt erstattet av rapporter om stagnasjon.
Han ser at russerne nå angriper i mer klassisk forstand med artilleri og deretter troppefremrykking. Ukrainernes kontante svar har vært angrep mot forsyningslinjer og russiske baser.
– Russlands fremgang er så langsom at den nesten har gått i stå. Stagnerte. Det er høyst uventet, sier førsteamanuensis ved Forsvarshøgskolen i Danmark, Claus Mathiesen, til Berlingske Tidende.
I stedet for en triumfferd på ukrainsk territorium, er det russiske militæreventyret igjen i ferd med å utvikle seg til et mareritt i kamp med innbitte og kampvillige ukrainere som stadig får nye våpenleveranser fra Vesten.
Mathiesen viser til at Russland har flyttet mange tropper på kort tid, inkludert fra Kiev til østfronten, men at disse troppene trolig ikke har gjort seg klare før de ble satt inn i nye kamphandlinger. Samtidig har russerne virket dårlig koordinert.
– Nå har Russland feilet én gang. Og hvis dette ikke lykkes, hva har da russerne? Dette kan være begynnende indikasjoner på at vi er på vei inn i en langvarig konflikt, som kan ta mange år. Det er slett ikke det russerne hadde forventet. På et tidspunkt var alle sikre på at Russland bare kunne kjøre over Ukraina. Men det skjedde rett og slett ikke, understreker Claus Mathiesen.
Les også: USA hevder Russland planlegger annektering av Donetsk og Luhansk
Den britiske militæreksperten Mike Martin mener mye taler for en russisk kollaps i løpet av de neste to ukene fordi russerne vil mangle kampdyktige soldater.
– I utgangspunktet vil russerne gå tom for tropper, og ukrainerne kan gå til motangrep , sier Martin til BBC. Han tror for øvrig at de russiske troppene etter hvert vil kollapse, og at Putin-regimet vil bli utsatt for et kupp.
Tidligere sjefanalytiker i Forsvarets etterretningstjeneste (FE) i Danmark, Jacob Kaarsbo, mener Russland mangler kampkraft, og at de av samme grunn vil være ute av stand til å okkupere større ukrainske byer.
– Årsaken til at de er så lite effektive er at de rett og slett ikke har nok soldater. Akkurat nå rykker de frem på grunn av ildkraft, men når de skal kjempe i de store byene vil de mangle soldater. Det som er vanskelig å si er når de går tom for mannskap. Jeg tror det kan ta alt mellom fire og åtte uker, men de mangler kampsoldater, og derfor vil det ryke på et tidspunkt, sier Kaarsbo til dansk TV2.
Tormod Heier, forskningsleder og oberstløytnant på Stabsskolen ved Forsvarets høgskole, tror Putin vil trenge flere soldater dersom de skal vinne krigen og nå sine ambisiøse mål. Det er spekulert i om Putin vil erklære krig på «seiersdagen» 9. mai
– Å mobilisere reservistene kan bety at de militære i Russland begynner å få gjennomslag for sitt syn, nemlig at de virkelig ønsker å vinne denne krigen i hele Ukraina. Ikke bare i sør og øst. Og da trenger de flere soldater. Putin vil ved en eventuell mobilisering få tilgang til en god del flere soldater. Dette vil kunne ha en effekt på slagmarken, men til en veldig høy kostnad grunnet lav stridsevne. De kan fort bli kanonføde, sier Heier til VG.
Utenriksminister Sergej Lavrov avviser at Russland prøver å gjøre slutt på krigen i Ukraina innen 9. mai.
– Militæret vil ikke på kunstig vis tilpasse sine handlinger til noen dato, inkludert seiersdagen, sa Lavrov i et intervju med italienske Mediaset.
