Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det eksklusive krigsbyttet skal ha kommet på ukrainske hender under kamper i nærheten av hovedstaden Kyiv 23. mars.
Våpenet er montert på en lastebilmontert kommandomodul og et separat kjøretøy som bærer elektroniske krigføringssensorer.
Nå gjør vestlig etterretning seg klare til å undersøke et av Russlands mest potente elektroniske krigføringssystemer.
Ifølge The Aviationist, et ledende militært nettsted med base i Roma, skal det russiske våpenet Krasukha-4, som brukes til elektronisk krigføring, nå være konfiskert av ukrainske styrker.
Ifølge The Telegraph vil de russiske militære hemmelighetene fra slagmarken nær Kiev først bli sendt til den amerikanske flyvåpenbasen i Ramstein i Tyskland, før det flys videre til USA for nærmere undersøkelse. Dermed vil Nato få tilgang til svært avansert russisk våpenteknologi.
Det avanserte systemet kan nøytralisere satellitter med lav jordbane og AWACS-fly, som brukes av Nato i forbindelse med overvåking. Systemet regnes også som en beskyttelse mot ubemannede luftfartøyer (UAV) og anti-strålingsmissiler.
Krasukha-4 Electronic Warfare-systemet blir ansett for å være et av de mest høyteknologiske russiske EW-systemene som for tiden er i bruk.
Våpenet lå skjult i en container og var forsøkt kamuflert før det ble forlatt av russiske styrker utenfor Kyiv. Mye tyder på at utstyret kan ha falt av under transport, og blitt liggende i terrenget.
– Det er et ekstremt avansert system. Det er et funn på mange måter, fordi etter ukrainernes funn kan systemet analyseres for at det kan bygges mottiltak mot Krasukha-4. Dette er det klassiske teknologiske kappløpet i krig, hvor man får tak i motpartens teknologi og bruker det for å få ut hemmelighetene. Stridsvogner blir bare småtterier i forhold til dette systemet, sier oberstløytnant ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, til Nettavisen.
Han tror flere vestlige land, og Nato spesielt, vil ha stor interesse av å se nærmere på det elektroniske våpenet, og at informasjon om teknologien vil kunne bli delt med allierte som har tilført Ukraina store mengder våpen, noe som vil være et nederlag for Russland.
Russiske styrker skal ha mistet store mengder militært utstyr under invasjonen, inkludert russiske stridsvogner, pansrede kjøretøy, ammunisjon og droner.
Ikke sjelden er utstyret helt intakt og klart til bruk når det er funnet hensatt og forlatt av russiske soldater.
Ifølge MilitaryLeak.com er det strategisk sett er det fornuftig å plassere systemet nær hovedstadssystemet i Kiev, da de på denne måten kan forvirre fienden og gjennomføre overraskelsesangrep. Systemet kan også ha vært plassert utenfor hovedstaden for å blokkere overvåking som utføres av NATO-styrker.
Krasuha-4 er et bredbånds multifunksjonelt jamming-system designet for å nøytralisere Low Earth Orbit spionsatellitter som den amerikanske Lacrosse/Onyx-serien, satellitter, bakkebaserte radarer, luftbårne overvåkingsradarer som AWACS og JSTARS.
Jammingen kan også forårsake skade på fiendens radars elektroniske krigførings- og kommunikasjonssystemer.
Ifølge Armyrecognition.com kan Krasukha-4 gjøre radiokontrollerte missilangrep ineffektive. Systemet er primært designet for å motvirke angrep fra fiender som har avansert teknologi.
Russiske styrker er betydelig svekket etter én måneds krigføring. Ifølge kilder i Nato er titusenvis av russiske krigere satt ut av spill under den blodige offensiven.
– Statistisk sett i konflikter indikerer en drept soldat at du normalt har tre sårede soldater. Dermed vil det være mellom 30.000 og 40.000 soldater som enten er drept, såret, er tatt til fange eller er savnet , opplyser en Nato-tjenestemann, fiølge CNN og CNBC.com.
Nato-kilden underbygger det høye antallet ut i fra beregninger hvor det er sannsynlig at mellom 7.000 og 15.000 russiske soldater er døde.
– Estimatet vi har er basert på hva ukrainerne forteller oss, hva russerne har opplyst, med vilje eller ved feil, fordi det skjer feil i en krig, og basert på etterretning vi får fra åpne kilder, siteres Nato-kilden på.
Tidligere denne uka meldte den statskontrollerte russiske avisen Komsomolskaja Pravda at 9861 russiske soldater er drept og 16.153 såret siden krigen brøt ut 24. februar.
Nyhetsmeldingen ble imidlertid raskt fjernet. Avisens redaktør hevdet overfor BBC at avisen hadde blitt hacket.
På sosiale medier spekuleres det i om en av avisens ansatte kan ha utført sabotasjen i protest mot russiske myndigheters sensur og knebling av fri nyhetsformidling.
Noe tilsvarende skjedde da den russiske journalisten Marina Ovsjannikova stilte seg opp bak nyhetsoppleseren med en plakat der hun ba om at krigen måtte stanses. Hun ble senere pågrepet og varetektsfengslet.
Russland har offisielt bekreftet at 498 russiske soldater er drept i krigen. Det skjedde 2. mars. Etter dette er det ikke kommet nye, oppdaterte russiske tapstall.
Ifølge vestlig etterretning er de russiske tapene nå så store at de skaper store utfordringer for russernes krigføring i Ukraina.
Les også: Katastrofeekspert om en eventuell atomkrig: Dette vil «i verste fall» kunne skje
