Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hvor lenge krigen vare vil være avhengig av partenes vilje og evne til å inngå fred. Tre konkrete faktorer vil trolig bli helt avgjørende for hvoran det blodige krigen utvikler seg, og hvor mange soldater og sivile som må dø før våpnene legges ned.
– Det er tre faktorer som nå påvirker den russiske ledelsen. Det ene er store tap på bakken, det andre er de store konsekvensene for russisk økonomi og samfunn, og det tredje er hvordan den russiske befolkningen reagerer på krigen, sier oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon ved Forsvarets Høgskole, Geir Hågen Karlsen.
Han er en av flere norske militæreksperter som følger krigens gang time for time, og sier dette om situasjonen langs frontlinjene på slagmarken i Ukraina nå.
– Det er harde kamper en lang rekke steder, og flere byer er omringet. Det vi forventer er at disse kampene vil fortsette selv om det ikke er noen store endringer på kart og områder som kontrolleres av russerne eller ukrainerne nå. Kampene kommer til å bli langvarige. Det er vanskelig å innta en befestet by. Men hvis de for eksempel tar Mykolaiv i sør, vil russerne trolig rykke videre til Odessa og prøve å ta kontroll på hele Svartehavskysten, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
– Amerikansk etterretning hevder russerne planlegger bruk av kjemiske våpen. Dersom det blir benyttet, vil det kunne få USA og Nato til å involvere seg direkte i krigen?
– Det er en veldig bekymring når amerikansk etterretning går ut med den informasjonen. USA har tidligere i konflikten vist at de har god etterretning. En krig mellom Nato og Russland vil være en enorm opptrapping, det tror jeg begge forstår. Det er åpenbart at Russland ikke vil ha en krig med Nato, mener hovedlæreren ved Forsvarets Høgskole.
Det ukrainske forsvarsdepartementet har anslått at så mange som 12.000 russiske soldater er drept hittil i krigen. Amerikanske kilder anslår tallet til mellom 5.000 og 6.000 russiske soldater. Russland har foreløpig bekreftet at i overkant av 500 russiske soldater har mistet livet, blant disse flere høytstående kommandanter.
– Russerne har atskillig større toleranse for tap enn i Vesten. Det gjelder også Ukraina som kjemper en eksistensiell krig for å overleve som nasjon. Det er indikasjoner på at kampmoralen er ganske lav i russiske styrker. Det blir også interessant å se hvilke konsekvenser det vil få i den russiske befolkningen når tusenvis av mødre får den verste beskjeden. Selv om russiske myndigheter legger lokk på dette, vil det spre seg mellom folk. Før eller siden vil de uansett få vite det, sier hovedlærer i strategisk kommunikasjon.
Han gjentar at de russiske styrkene har møtt betydelig sterkere motstand enn forventet, og at det trolig har satt en støkk i russerne. Han tror russerne etter hvert vil forsøke å avskjære de ukrainske styrkene vest for Donbas øst i Ukraina, men at det da vil binde opp store militære ressurser for russerne.
– Det er helt åpenbart at russiske avdelinger har hatt store tap. Det vil alltid gjøre alvorlig inntrykk som vi tror kan ha flere effekter. Man blir kanskje mer forsiktig når man opplever store tap i egne rekker og ser at kolleger mister livet i kampene. Vårt inntrykk er at moralen i en del russiske avdelinger kan være lav. Mange russere opplever det nok ganske meningsløst å angripe et land hvor de du skyter på ser akkurat ut som deg, hvor byene ser nesten like ut, og de som bor der snakker samme språk. Det blir som en krig mellom to naboland, som om Norge skulle angripe Sverige, illustrerer hovedlæreren ved Forsvarets Høgskole.
I løpet av de første to ukene er flere russiske toppoffiserer drept. Det kan også ha svekket moralen i de russiske avdelingene. Nyheten om de drepte offiserene har vakt oppsikt i utenlandske medier.
– I mange tilfeller har sjefene måttet dra i fremste linje for å løse opp i situasjonen for at avdelinger skal komme seg videre. Dermed blir de mer utsatt for angrep. Men vi skal ikke overvurdere betydningen av dette. Slike meldinger blir også brukt som propaganda, mener oberstløytnant Geir Hågen Karlsen.
Han tror krigen nå raskt vil gå over i en mye mer brutal fase med enda større tap av menneskeliv, både sivile og militære. Bykrig regnes som en av de farligste og dødeligste.
– Forsvarere av byer befester seg inne i bygninger som gir god dekning. Det fører ofte til at angriper bruker tunge våpen, for å skyte i stykker solide murbygninger. Det betyr i praksis at russerne vil bruke mer artilleri og fly når de angriper. En utfordring for stridsvogner er at kanonene ikke kan heves høyt, men må skyte på lang avstand. Derfor ser vi de store ødeleggelsene. Russerne må nedkjempe kvartal for kvartal, og det tar lang tid å rydde bygninger med flere etasjer for fiendtlige styrker, understreker Geir Hågen Karlsen.
Han mener det vil være en kompleks situasjon for en angriper å innta Kyiev, og at tapene trolig vil bli veldig høye på begge sider.
– Ukrainerne vil i hovedsak holde stillingene inne i byene, og eventuelt trekke seg tilbake til nye forsvarsverker hvis de er i ferd med å tape. Derfor tar bykrig så lang tid. For sivilbefolkningen er det en forferdelig situasjon. De mister ofte vann og strøm, og går tomme for mat. Også sykehusene går tomme for medisinsk utstyr etter hvert, forklarer oberstløytnanten.
Risikoen for at Nato kan bli trukket inn krigen er til stede, men Hågen Karlsen tror likevel det er svært lite sannsynlig at Russland vil åpne en ny front, noe som kan få katastrofale følger.
– Russerne har grunn til å frykte Nato. Vi har verdens sterkeste militærallianse, men konsekvensene vil bli enorme ved en slik krig, advarer oberstløytnant og hovedlærer i strategisk kommunikasjon, Geir Hågen Karlsen.
