Forskere ser kobling mellom covid-19-sykdom og tap av grå substans i hjernen. Nå roper de varsko angående demens og Alzheimers sykdom. Foto: Keith Srakocic / AP/NTB
Rekordstor studie: Hjernen tar skade av covid-19 – selv ved mildt forløp
Forskere ser tegn til at covid-19 får hjernen til å eldes raskere.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En studie publisert i det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature viser tegn til at hjernen påvirkes av covid-19-sykdom, selv i tilfeller hvor personen kun hadde milde symptomer. Forskerne bak studien, som er den hittil største innen hjerneforskning og SARS-CoV-2, er overrasket over funnene.
– Vi ble tatt på senga av hvor store endringer vi ser i hjernen, selv etter mildt sykdomsforløp, sier den ledende forskeren bak studien Gwenaëlle Douaud til CNN. Douaud er ekspert på nervesystemet og holder til ved prestisjetunge University of Oxford.
De fleste ble ikke alvorlig syk
Douaud og teamet av forskere studerte MR-bilder av hjernen til 401 personer som var smittet av coronaviruset mellom mars 2020 og april 2021. De hentet bilder tatt før de ble smittet og sammenlignet dem med bilder tatt fire og en halv måned etter bekreftet infeksjon. Av de 401 personene hadde 15 av dem vært innlagt på sykehus som følge av covid-19.
De sammenlignet så MR-bildene med bilder tatt hos 384 mennesker som ikke hadde vært smittet av coronaviruset. Kravet var at de måtte være omtrent like gamle, komme fra samme sosioøkonomiske bakgrunn og ha tilnærmet lik helsesituasjon. Samtlige av deltakerne var mellom 51 år 81 år gamle.
(Saken fortsetter under bildet).
Illustrasjonen frigitt av National Center for Biotechnology Information viser hvit substans og grå substans i hjernen. Foto: NCBI
Knyttes opp mot hukommelse
Douaud forklarer at et menneske normalt mister mellom 0,2 og 0,3 prosent grå substans hvert år i områder av hjernen som har med hukommelse å gjøre. Grå substans betegner områder av hjernen og ryggmargen som hovedsakelig består av nerveceller, og er å finne på overflaten av de to hjernehalvdelene, overflaten av lillehjernen og dypt i storhjernen.
Ifølge studien mister folk smittet av covid-19 ytterligere mellom 0,2 og 2 prosent mer vev, sammenlignet med dem som ikke hadde vært smittet.
I tillegg ble deltakerne bedt om å ta en rekke kognitive tester, deriblant «Trail Making»-testen –hvor man blir bedt om å sammenbinde sirkler på et ark etter nummer og alfabetisk rekkefølge – som ofte brukes tilknyttet demens. Her så forskerne tydelige tegn til at dem som hadde mistet mest grå substans kom dårligst ut av testen.
(Saken fortsetter under bildet).
MR-bildet til venstre viser en frisk hjerne, mens hjernen til høyre tilhører en person med Alzeheimers sykdom. Foto: Timothy Rittman / University of Cambridge/AFP/NTB
Kobling til tap av luktesans
Forskerne tror likevel det er håp for at utviklingen bremser over tid, og knytter det opp mot folk som har opplevd å miste luktesansen gjennom covid-19, men fått den tilbake en stund etter de ble friske.
– Disse abnormale endringene i hjernen kan være forårsaket av det samme som gjør at folk mister luktesansen, og det er ikke utenkelig at utviklingen vil bremse med tid. Det vet vi ikke før vi har fått tatt nye MR-bilder av deltakerne om et par år, sier Douaud.
Det er usikkert nøyaktig hva det er som forårsaker tap av grå substans, men de største tapene ses hos folk som også opplevde at luktesansen ble påvirket i større grad og over lengre tid. Forskerne vegrer seg fra å slå full alarm, men mener at det er et tegn på at man vil kunne se en fremtidig kobling mellom covid-19 og demenssykdom, inkludert Alzheimer.
