Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Selv om Putin ikke har fått det seierstoget mye kan tyde på at han trodde på, er det tidlig å tro at han har gitt opp. Jeg er redd for at den logiske konsekvensen av motstanden han har møtt er å intensivere maktbruken for å slå det ukrainske forsvaret.
Det sier førsteamanuensis Lars P. Haga ved seksjon for luftmakt og luftmilitært lederskap ved Luftkrigsskolen på Forsvarets Høgskole.
Han underviser i nyere historie, internasjonal politikk, nasjonal krisehåndtering, luftmakt og teknologi. Han har i flere år forsket spesielt på russisk luftmakt og militærmakt.
Det han nå ser på slagmarken inne på ukrainsk territorium og i luftrommet over de største byene, gir ikke grunn til å tro at krigen snart er over. Tvert imot er dette trolig bare begynnelsen på en grusom krig med ufattelige tap og lidelser.
Store russiske styrker er dypt inne i Ukraina. De rykker stadig framover, og flere store byer er allerede beleiret eller i ferd med å bli omringet. Foreløpig er det en kort krig, men den kan vise seg å bli svært langvarig.
– Hva skal til for at Putin snur og innser at slaget er tapt? Er fredssamtaler bortkastet nå?
– Jeg har store problemer med å se hva som skal få Putin til å snu. Akkurat nå står partene så langt fra hverandre at det er vanskelig å se for seg at fredssamtaler kan gi raske resultater. Jeg tror det mest sannsynlige scenariet er at russerne fortsetter planen sin om å ta kontroll på viktige byer, ikke minst Kyiv, med enda mer bruk av makt, svarer militærekspert Lars P. Haga overfor ABC Nyheter.
Han har selv fulgt Putins TV-taler, og mener det ikke gir grunn til optimisme, snarere tvert imot.
– Mye av det Putin har gitt uttrykk for i de TV-sendte talene har han også sagt tidligere. Jeg er ikke psykolog, og kan ikke kikke inn i hodet til Putin eller se hva som foregår i hans nærmeste krets, men det virker klart at han virkelig mener det han sier. Det er ikke taktisk retorikk, påpeker Russland-forskeren.
– Finnes det personer i Putins nærmeste omkrets som kan gi ham korrigeringer med tanke på virkelighetsoppfatning og realismen i at Russland kan vinne ukrainernes hjerter?
– Det er også vanskelig å svare på, med tanke på hvor ugjennomsiktig den nærmeste kretsen rundt Putin er. Men det ser ut som om trenden de siste årene er at han både i økende grad omgir seg med ja-mennesker, og heller ikke hører noe særlig på andre.
Les også: Tormod Heier: Putin kan bruke atomkraftverkene som pressmiddel
Dersom Russland «vinner» krigen på slagmarken i første fase, og overtar kontrollen i de største byene, vil Putin sette inn sine mest lojale støttespillere. Det store spørsmålet er om et russiskstøttet regime vil overleve i Kyiv, eller om det er dømt til å mislykkes.
Hatet mot Putin har trolig aldri vært større i den ukrainske befolkningen etter at han ga ordre om invasjon. Mange soldater og sivile er allerede døde, noe som har skapt svært dype sår som kan ta generasjoner å reparere, har tidligere forskere advart mot.
– Et russiskstøttet marionetteregime i Kyiv kan bare overleve med stor russisk tilstedeværelse av militære eller sikkerhetsstyrker, og vil ikke være bærekraftig på lang sikt, understreker førsteamanuensis Lars P. Haga.
– Hva tenker du om kampmoralen til de russiske soldatene, vet de hva de kjemper for og imot?
– Det ser ut til at svært mange av soldatene var dårlig forberedt, både på at de skulle kjempe i det hele tatt, og hva de kjemper for og mot. Det ser ut til at de har blitt forespeilet en rask og lett marsj inn i Ukraina, og nå møter de hard motstand. Det må være svært demoraliserende, mener eksperten på russisk militærmakt.
Hva som videre vil skje internt i Russland, er det ingen som vet. De som tar til gatene for å protestere blir slått ned med jernhånd.
Tusenvis av russere er allerede arrestert på åpen gate. Samtidig strammer Putin grepet rundt sitt eget folk. Ytringsfriheten knebles og sensuren når stadig nye høyder.
Flere av verdens største medier forlater nå landet etter at den russiske Dumaen, nasjonalforsamlingen i Russland, vedtok en ny lov som gjør det straffbart å spre «falske nyheter» om det russiske militæret. Strafferammen er på 15 år.
– Kan det tenkes at russere vil ta til gatene i stort omfang, og i ytterste konsekvens velte regimet?
– Neppe på kort sikt. For de som ikke følger internasjonale medier eller de få frie mediene i Russland, er det vanskelig å få et riktig bilde av krigen. Effektene av sanksjonene har heller ikke riktig slått til hos folk flest ennå, påpeker førsteamanuensis Lars P. Haga ved seksjon for luftmakt og luftmilitært lederskap ved Luftkrigsskolen på Forsvarets Høgskole.
EU, G7-landene og en rekke andre land har innført etterkrigstidens strengeste sanksjoner mot Russland. Mange av straffetiltakene er rettet mot russiske oligarker og Putins innerste krets. Flere eksperter har varslet at sanksjonene vil legge den russiske økonomien i ruiner og skape et indre press mot Putins regime.
Les også: Jente (6) drept i angrep i Ukraina: – Vis dette til Putin!
