Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
En større ansamling av stridsklare kampenheter har ikke vært observert på dørterskelen til Europa siden Den kalde krigen.
De første satellittbildene som kom i fjor høst viste at noe var i ferd med å skje i grenseområdene mellom de Ukraina og Russland. De neste månedene akselererte styrkeoppbyggingen.
Nå viser det seg at den russiske militære kapasiteten bygges opp til en svært slagkraftig styrke også dypt inn i Hviterussland, med president Lukasjenkos velsignelse.
Nato-sjef Jens Stoltenberg mener Russland er i ferd med å bygge opp sitt største militære nærvær i Hviterussland siden den kalde krigen.
– De siste dagene har vi sett en betydelig bevegelse av russiske militære styrker inn i Hviterussland. Dette er den største russiske styrkeutplasseringen der siden den kalde krigen, der det ventes 30.000 soldater, Spetsnaz-spesialstyrker, kampfly, inkludert SU-35, Iskander-missiler og S400-luftforsvarssystemer, sa generalsekretæren på en pressekonferanse torsdag.
Han ber russerne om å trappe ned.
– Vi er innstilt på å finne en politisk løsning på denne krisen. Men vi må være forberedt på det verste.
Ny etterretning tyder på at russerne fortsetter den storstilte mobiliseringen rundt Ukraina.
Siden november skal anslagsvis 100.000 russiske soldater være beordret mot Ukraina og utplassert på strategiske punkter langs den lange grenselinjen.
Nå kommer det nye meldinger om at Russland fortsetter troppeforflytningene i raskt tempo. Ukrainas faste representant i FN, Sergiy Kyslytsya, opplyste tidligere denne uken at Russland har så mye som 130.000 militært personell, inkludert 112.000 bakketropper pluss marine- og luftvåpenpersonell, i posisjon rundt Ukraina, skriver BBC.
Amerikansk etterretning vurderte allerede i desember at antall soldater raskt vil kunne økes til 175.000. Russiske separatister i Luhansk- og Donetsk-regionene har også tusenvis av kampklare soldater til disposisjon på russisk side.
Det er nå trolig så mange som 76 operative bataljonstridsgrupper på plass lang grensen, ifølge Konrad Muzyka, en forsvarsanalytiker med fokus på Russland og Hviterussland ved Rochan Consulting.
Før jul ble det rapportert om anslagsvis 50 slike grupper. Muzyka viser til at russiske bakkestyrker har utplassert enheter som inkluderer Iskander kortdistanse ballistiske missiler i Hviterussland og i deler av Russland nær Ukraina
– Etterretningen er veldig tydelig på at det er 60 russiske kampgrupper på grensene til Ukraina, omtrent en tredjedel av det totale tilgjengelige antallet, sier Storbritannias statsminister Boris Johnson.
Nye satellittbilder samlet inn og analysert av Maxar Technologie tyder på at noe er i ferd med å skje. Ifølge et notat, som CNN har fått tilgang til, blir de siste russiske troppebevegelsene tolket som et tegn på «økt aktivitetsnivå og beredskap.»
Overvåkingsbildene fra Maxar avslører en utvidelse av den russiske styrkeoppbyggingen bestående av soldater og tungt militært utstyr flere steder i Hviterussland, Krim og i Vest-Russland.
Observasjoner av nye telt og og andre fasiliteter for militært personell blir også vurdert som et signal om at beredskapsnivået er i ferd med å øke, og at stadig flere soldater samles nærmere i grenseområdene.
I tillegg er områder som ennå ikke har mottatt tropper blitt klargjort for trolig å kunne huse større militære avdelinger.
Det er også observert lokal militær treningsaktivitet, inkludert artilleri og formasjonstrening, på en rekke treningsområder der soldater allerede er utplassert, så nært som 50 kilometer fra den ukrainske grensen.
Det kommer også meldinger om at Russland nå foretar store troppeforflytninger sørover fra Kolahalvøya, trolig for å øke styrkeoppbyggingen på grensen til Ukraina.
Det norske nettstedet aldrimer.no skriver 31. januar at bilder fra sosiale medier viser store jernbaneforflytninger av stridsvogner og annet pansret russisk militærmateriell på vei sørover.
Ifølge militære analytikere viser bildene trolig tropper fra den 200. motoriserte infanteribrigade og den 61. marineinfanteribrigade, som normalt holder til i Petsjenga-dalen på grensen til Finnmark.
Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt har retvitret Twitter-meldingene om troppeforflytningene som startet 25. januar.
De to russiske brigadene fra nord har krigserfaring blant annet fra Syria og i Donbass, inne på ukrainsk territorium, ifølge borgerjournalistikk-nettstedet Bellingcat, skriver Aldrimer.no.
De siste dagene skal tilførselen av såkalte taktiske bataljonstridsgrupper til grenseområdene ha økt betydelig. Dette er hypermoderne og svært godt utrustede mobile militære enheter på opp til 1.000 mann som vil være spydspissen i en eventuell russisk invasjon.
Militære analytikere er usikre på om Russland har samlet alt som trengs for en fullskala bakkeinvasjon, men USAs president Joe Biden har uttalt at russerne trolig er i stand til dette.
Forsyninger av blod og annet medisinsk utstyr som trengs for å behandle skader i en eventuell konflikt, er dessuten transportert inn til de russiske avdelingene, noe som kan være en indikator på at beredskapen og forberedelsen til et militært angrep kan være nært forestående.
Øvelsen «Allied Resolve» er nå i gang i Hviterussland. Store russiske styrker deltar, og titusener av soldater er nå bare to timer innen rekkevidde fra hovedstaden i Ukraina, Kiev.
Ifølge The New York Times har Russland utplassert noen av sine mest avanserte og velutstyrte styrker til ni forskjellige baser og flyplasser rundt Hviterussland. Spesialtrente styrker og luftbårne tropper, sammen med kraftige S-400 luftvernsystemer og hundrevis av fly, har dessuten begynt å ankomme baser rundt om i landet, ifølge ukrainske og vestlige tjenestemenn.
– Militærets mobilitet, beredskap og utstyr gjør at Russland kan presse Ukraina og presse Vesten, sier den russiske sikkerhetsanalytikeren Pavel Luzin, ifølge Sky News.
Russland har utplassert stridsvogner og artilleri, jagerfly og helikoptre, avanserte rakettsystemer og tropper i tusenvis over hele Hviterussland. Denne kampstyrken innebærer at russiske soldater i realiteten har omringet Ukraina på tre fronter. Også på Krim-halvøya er det samlet store tropper, marinestyrker og fly.
– Den største faren er at ukrainske styrker hovedsakelig er konsentrert i øst i Ukraina, men den nærmeste ruten til Kiev er fra Hviterussland. Det haster like mye å sende ytterligere militære enheter for å beskytte Kiev som hovedstad , for å gjøre militære veisperringer. Det var det vi gjorde i 2014, sa Arseniy Yatsenyuk, til The New York Times for fem dager siden. Yatsenyuk var statsminister i Ukraina da Krim-krigen brøt ut i 2014.
Det er også blitt observert store bevegelser av russiske marinestyrker, blant annet gjennom Den engelske kanal. Det er uklart om Svartehavet og den ukrainske kysten er styrkenes endelige destinasjon, men Nato overvåker situasjonen nøye.
Russland har tidligere varslet store militærøvelser i Middelhavet, Stillehavet, Arktis og det nordøstlige Atlanterhavet med til sammen 140 krigsskip og støttefartøyer, 10.000 soldater og 60 fly.
I Østersjøen er det observert et 20-talls russiske krigsfartøy som etter planen skal øve i området samtidig som spenningen er høy i området. Nato har sendt flere skip til Østersjøen, og overvåker luftrommet. Sverige har styrket det militære nærværet på Gotland, som ligger svært strategisk til i Østersjøen.
Nylig ble fem russiske krigsfartøy observert utenfor norskekysten av norske overvåkingsfly. Fartøygruppen var da på vei sørover til ukjent bestemmelsessted.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mener Russland bruker en planlagt militærøvelse i Hviterussland som et påskudd til å sende inn store tropper og avansert militært utstyr, som eventuelt kan brukes til en invasjon.
– Dette er svært dyktige, kampklare tropper, og det er ingen åpenhet om disse utplasseringene. Det øker spenningen og det viser at det ikke er noen deeskalering. Tvert imot, det er faktisk flere tropper, flere kapasiteter i flere land, advarer Natos generalsekretær, melder Nato-hovedkvarteret fra talen Stoltenberg holdt i slutten av januar.
Han understreker at verden står overfor et kritisk øyeblikk for den euro-atlantiske sikkerheten, og la samtidig til at NATO er overbevist om at spenninger og uenigheter må løses gjennom dialog og diplomati, og ikke gjennom makt eller trussel om makt.
– Vi formidler et budskap om at det vil få alvorlige konsekvenser, sanksjoner. Det vil også øke kostnadene for Russland hvis de bestemmer seg for å bruke makt, for å utføre aggressive aksjoner mot en eller annen måte mot Ukraina. Og vi fjerner alle spørsmål om vår evne til å forsvare og beskytte alle allierte ved å øke tilstedeværelsen i den østlige delen av Nato-alliansen, og også øke beredskapen til vår NATO-reaksjonsstyrke og være klar til å svare om nødvendig, varsler Nato-sjefen.
Les også: Forsvarssjefen: Russland posisjonert til å invadere hele Ukraina uten varslingstid
