Nobelpriser går som oftest til eldre, hvite menn

Nobelprisene innen naturvitenskapelige fag går som oftest til eldre, hvite menn fra prestisjetunge universiteter i USA og Europa. Blant årets vinnere, som Kungliga Vetenskapsakademiens (KVA) i Sverige kunngjorde tidligere i måneden, er det tolv menn og én kvinne. Foto: TT / NTB
Nobelprisene innen naturvitenskapelige fag går som oftest til eldre, hvite menn fra prestisjetunge universiteter i USA og Europa. Blant årets vinnere, som Kungliga Vetenskapsakademiens (KVA) i Sverige kunngjorde tidligere i måneden, er det tolv menn og én kvinne. Foto: TT / NTB

Under 5 prosent av de vitenskapelige nobelprisene har siden 1901 gått til kvinner. Blant årets prisvinnere er det tolv menn og én kvinne.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nobelprisene i fysikk, kjemi og medisin går tradisjonelt til eldre, hvite menn som er tilknyttet prestisjefylte universiteter i USA eller Europa, viser statistikken.

Siden 1901 har bare 59 kvinner blitt tildelt en av de vitenskapelige prisene, konstaterer Nils Hansson.

Han forsker på medisinsk historie og etikk, er tilknyttet universitetet i Düsseldorf og leder et forskningsprosjekt som ser på hvorfor kvinner får så få vitenskapelige priser, blant dem nobelpriser.

Karikatur

Årets vinnere er «nesten som en karikatur» på hvem som får slike priser, sier Hansson.

– Det er et skjevt bilde av vitenskapen som blir framstilt, når det nesten hver eneste gang er eldre, hvite menn fra USA og Europa som får disse anerkjennelsene, sier han.

Nobelprisene har stor symbolsk verdi og bidrar til å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten, mener Hansson.

– Det som ikke kommer fram er den manglende geografiske spredningen og at så få kvinner har fått nobelpriser, sier han.

Etterlyser åpenhet

Hansson etterlyser en mer åpen nominasjonsprosess og viser til at vurderingene til komiteene som nominerer er hemmeligstemplet i 50 år.

– Når alt holdes i mørke, må man legge ansvaret på dem som nominerer. Nobelkomiteene må stilles til ansvar for at så få kvinner nomineres, sier han.

Beklager

Göran K. Hansson, som er sekretær for Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) i Sverige, sier at de er stolte over årets prisvinnere. Han beklager imidlertid at det ikke er større spredning, både når det gjelder kjønn og etnisitet.

En årsak til at vinnerne er som de er, er at det i flere tiår har vært satset på fri og uavhengig forskning i Vest-Europa og USA, mener han.

Kvinner har på samme tid lenge vært diskriminert innen utdanning og på arbeidsmarkedet, sier Göran K. Hansson.

Går riktig vei

– Det går riktig vei, men utgangspunktet er et lavt nivå. På amerikanske og europeiske universiteter er bare 10–15 prosent av professorene innen naturvitenskapelige fag kvinner, sier han.

Nobelprisene kunne ha vært kvotert både på geografisk spredning og kjønn, men KVA har besluttet at dette ikke skal gjøres.

– Vi mener at det er viktig at kvinner som tildeles prisen, får det fordi de er best og fordi de har gjort de største gjennombruddene, ikke bare fordi de er kvinner, sier Göran K. Hansson.