Bildet frigitt av forskningsinstituttet NASA Jet Propulsion Laboratory viser metangassen som velter over Sibir i en av de nyoppdagede lekkasjene. Foto: Nasa/JPL-Caltech
Skjult global trussel kan bli klimakampens mektigste spak
Ut fra deponi, oljefelt og rundt naturgrassrørledninger siver det opp tonnevis med metangass. I lang tid har storutslipp gått ubemerket hen, men nå har fersk teknologi kommet på banen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Trusselen var usynlig for det blotte øye. Tonnevis med metangass veltet ut fra områdene rundt gassrørene som snor seg gjennom enorme Sibir.
Tidligere ville den skjulte trusselen ha gått forbi uoppdaget, men nå gir fersk teknologi forskere muligheten til å spore opp og ta tak i de største utslippsområdene. Den metan-jaktene satellitteknologien kan bli en av klimakampens mest avgjørende brikker.
En flåte med satellitter har som jobb å lete etter og identifisere store metanutslipp, en arbeidsoppgave som er blitt desto viktigere nå som metangass har havnet høyt på listen over verdens største klimatrusler, skriver BBC.
– Den mektigste spaken vi har
Metangass har langt kortere halveringstid og finnes mindre av i verden enn CO2. Likevel utgjør gassen en stor trussel. Årsaken til dette er gassens evne til å holde på varme, noe som gjør dens kortsiktige bidrag til den globale oppvarmingen 80 ganger sterkere enn CO2 . Environmental Defense Fund anslår at om lag 25 prosent av dagens globale oppvarming er forårsaket av menneskeskapt metangass og utslipp. Mesteparten kommer fra jordbruk, deponi og produksjon av fossilt brensel.
FNs miljøprogram understreker at reduseringen av metangassutslipp ikke bare er en viktig brikke, men kan bli en avgjørende bidragsyter i å bremse klimautviklingen.
– Det er den mektigste spaken vi har i håp om å kunne bremse utviklingen og klimaendringene vi står overfor i løpet av de neste 30 årene , sier professor ved Duke University, Drew Shindell til BBC. Shindell er den ledende forskeren bak den ferske FN-rapporten, som understreker at kraftige reduksjoner innen både metangassutslipp og CO2 er kritisk i kampen mot klimaendringene.
(Saken fortsetter under bildet)
Bildet fra 2006 viser Baikal-sjøen, som i 1996 havnet på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvstede. Innsjøen ligger i Sibir og ble mye omtalt under utbyggingen av gassrørene i den russiske villmarken. Foto: Alexander Nemenov / AFP/NTB
2020 ble dystert rekordår
Ifølge FN gjør den nye teknologien det mulig å halvere den årlige mengden metangassutslipp forårsaket av mennesker i løpet av ti år. Klarer man dette vil man kunne bremse temperaturøkningen med 0.3 grader innen 2040, noe som vil gi verden dyrebar tid til å få bukt med andre klimagassutslipp. De enkleste grepene vil være å tette lekkasjer fra gassrør, og å stanse bevisste utslipp av uønsket gass funnet ved boreplattformer. Å redusere utslipp fra deponi vil også være en solid bidragsyter, men den største jobben må skje i olje- og gassektoren.
Enn så lenge går trenden i motsatt retning. Mengden metangass i jordens atmosfære har økt kraftig i løpet av de siste fem årene, viser NOAAs årlige klimagass-indeks. Til tross for en nedstengt verden ble 2020 et dystert rekordår, med det største årlige hoppet noensinne registrert. Det er foreløpig uklart nøyaktig hva som har forårsaket økningen, men hydraulisk oppsprekking og temperaturøkningene er potensielle syndebukker.
– Du kan ikke kontrollere det du ikke kan måle
Eksperter mener at økningen i 2020, hvor verden i stor grad sto stille, understreker behovet for å identifisere og fikse lekkasjene forårsaket av menneskelig aktivitet. Men sporingen av slike utslipp er kompliserte og kostbar å gjøre fra bakken. Derfor ble de sofistikerte satellittene løsningen, og de første er allerede i arbeid.
– Du kan ikke kontrollere det du ikke kan måle, sier direktør for selskapet MethaneSAT, Cassandra Ely til BBC. MethaneSAT er et at mange selskaper som har gått i gang med sporingen av metangassutslipp.
I løpet av det siste året økte metangassutslippene i Russland med 32 prosent. Samtidig ble store utslipp oppdaget i Turkmenistan, Bangladesh, Canada og USA. Det jobbes nå med å få tettet lekkasjene og etablert systemer som kan overvåke utslippene i områdene.
