Et udatert foto av den atomdrevne ubåten K-159. Ubåten sank i Barentshavet i august 2003. Foto: Str / Reuters
Atomubåtene har ligget på Barentshavets bunn i 17 år – nå har myndighetene fått dårlig tid
Under et av verdens mest trafikkerte fiskeområder ligger vrakene av to atomdrevne ubåter. De står for 90 prosent av det radioaktive avfallet i Nordishavet, og skal omsider løftes opp fra havbunnen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er tradisjon i Russland å ta med et oddetall antall blomster til en levende person, og et jevnt antall blomster til graven eller minnestedet til noen man har mistet. Likevel tar 83 år gamle Rasia Lappa med seg tre røde roser til sønnen Sergeis minnestein i den russiske byen Rubtsovsk.
Nadezhda Zhadan mistet sønnen Juri Zhadan da ubåten K-159 sank i Barentshavet. Zhadan var ingeniør og en del av Sergei Lappas mannskap. Foto: Dmitry Lovetsky / AP
Sergei gikk ned sammen med åtte andre personer da ubåten K-159 sank i Barentshavet i august 2003. I 17 år har vraket ligget på Nordishavets bunn.
– Jeg har perioder hvor jeg ikke fungerer som normalt. Jeg blir gal og tror at han lever. Det er da jeg tar med tre røde roser til minnesteinen, sier Lappa til BBC.
Hun har lenge ønsket at ubåten skulle bli hentet opp fra havets bunn, slik at familiemedlemmene kan få gravlegge sine nærmeste.
– De burde hente opp ubåten, slik at vi mødre kan få begrave våre sønner, sier Lappa.
Putin beordrer ubåtene reist
Nå har Russlands president Vladimir Putin kunngjort at K-159, sammen med vraket av ubåten K-27, skal løftes. Årsaken er imidlertid ikke mannskapene som omkom i ulykkene, men forurensingen ubåtene står i fare for å forårsake. Vrakene av de to atomdrevne ubåtene står for til sammen 90 prosent av det radioaktive avfallet i Nordishavet.
Beslutningen offentliggjøres i forkant av at Russland til neste år skal lede det Arktiske råd. K-159 ligger på bunnen av Barentshavet utenfor den russiske byen Murmansk. Området er et av de rikeste på torsk, og er også et viktig habitat for hyse, kongekrabbe, hvalross og hval.
(Saken fortsetter under bildet)
Et udatert bilde viser K-159 som ligger til havn i Severomorsk i Russland. Foto: Alexander Nemenov / AFP
Historisk operasjon
En slik atomopprydning har aldri blitt gjennomført under havets overflate. Løftingen av ubåtene og de fire reaktorene vil innbefatte en oppryddingsjobb som kun er gjennomførbar i tre til fire måneder av året.
Det krevende farvannet og materiale som skal transporteres gjør oppdraget ekstra krevende. De to ubåtene inneholder til sammen en million curie radioaktivitet, det kvarte av mengden som ble frigitt i løpet av den første måneden etter Fukushima-katastrofen.
Skjebnedagen i august 2003
Fallet av sovjetunionen hadde sendt militæret i en nedadgående spiral, som ble enda tydeligere da den russiske flåtens stolthet «Kursk» eksploderte og sank i august 2000. Da hadde Sergei Lappa allerede blitt øverstkommanderende på K-159, som da hadde stått og rustet i en havn i Gremikha siden 1989. 29. august 2003 kom beskjeden om at K-159 skulle flyttes til en base nær Murmansk.
Takket være skinnjakken han bar overlevde Maxim Tsibulsky ulykken i 2003. Han var den eneste som kom fra ulykken i live. Foto: AP
Lappa og hans mannskap bestående av ni ingeniører skulle overse flyttingen. Da klokken bikket midnatt løsnet ubåten fra flyteelementene, også kalt pongtonger. Mannskapet kjempet for å holde ubåten på havoverflaten mens redningskasjonen ble igangsatt. «Vi synker, gjør noe!» var det siste redningsmannskapene hørte fra mannskapet. Da de ankom stedet lå K-159 allerede på havets bunn, og av de tre som kom seg ut i tide, var det kun én som overlevde. Maxim Tsibulskys skinnjakke hadde blitt blåst opp av luft og fungerte som en flytevest.
Frykter katastrofe
I 2014 ble en russisk-norsk ekspedisjon til vraket gjennomført. Vannet og dyrelivet i området ble testet for radioaktivitet, og møtte kravet for godkjenning. Ifølge en ekspert fra Moscow Kurchatov Institute er det likevel bare snakk tid før utslippene når uforsvarlige nivåer. Faren oppstår hvis ubåtene begynner å slippe ut isotoper som Cesium-137 og Strontium-90. Selv om havets enorme størrelse gjør at radioaktivt utslipp fort fortynnes, så er Nordishavet ekstra utsatt med tanke på faunaen i området.
Se video: Ubåt fra 1. verdenskrig er funnet:
