Statsmenn, kristne ledere og FN-organ fortviler over Erdoğans moské-stunt

Tyrkere jubler med muslimske slagord foran Hagia Sophia, som skal nå gjøres om til en moské, 17. juli 2020. Bygningen var opprinnelig en bysantisk kirke, før det ble en moské etter muslimsk erobring. Som en gave til verden og for å nærme seg Vesten, gjorde Ataturk stedet til et museum i 1935.
Tyrkere jubler med muslimske slagord foran Hagia Sophia, som skal nå gjøres om til en moské, 17. juli 2020. Bygningen var opprinnelig en bysantisk kirke, før det ble en moské etter muslimsk erobring. Som en gave til verden og for å nærme seg Vesten, gjorde Ataturk stedet til et museum i 1935. Foto: Murad Sezer / Reuters / NTB scanpix

Tyrkisk rett har bestemt at Recep Erdoğan kan gjøre Hagia Sofia om til en moské etter å ha vært en kirke i 900 år og moské i 500 år. Tyrkias grunnlegger Atatürk gjorde den til museum i 1935.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tyrkia har fra før over 82.000 moskeer, hvorav over 3.100 befinner seg i Istanbul. Tallet er økende etter hvert som flere bygges og flere museer og kirker gjøres om til moskeer igjen. I fjor ble den vakre «Den hellige Frelser i Chora», gjort om til en moské.

Chora-kirken fra 400-tallet, med mange kristne ikoner, er fra før gjort om til en moské, sammen med flere andre. Foto: Gryffindor / Public Domain
Chora-kirken fra 400-tallet, med mange kristne ikoner, er fra før gjort om til en moské, sammen med flere andre. Foto: Gryffindor / Public Domain

Chora ble bygget som en kirke på 400-tallet og ble en moské på 1500-tallet. All kristen kunst ble dekket til ettersom man kan ikke avbilde guddommeligheter i islam. De ble først avdekket da bygningen ble museum i 1948.

I 2019 ble den moské - igjen. Bygningen har fått samme skjebne som flere andre i Tyrkia.

Nå har turen kommet til en av de mest berømte bygningene i verden, Hagia Sofia.

Museet Hagia Sofia var først en gammel kristen kirke, før den ble ortodoks - deretter katolsk, for så å bli ortodoks igjen. Så ble det en muslimsk moské - alt i løpet av en fargerik og blodig 1500 år gammel historie.

Det president Erdoğan insisterer på at er en utelukkende intern affære i Tyrkia som ingen andre har rett til å blande seg i, provoserer nå nasjonale ledere, UNESCO, og både den katolske og ortodokse kirken.

– Smerter meg

Mens omreguleringen av de andre historiske ikonene til moskeer har kun hevet noen få øyebryn så langt, mener mange at Erdoğan nå går for langt.

– Mine tanker går til Istanbul. Jeg tenker på Hagia Sofia og dette smerter meg, sa pave Frans på søndagsmessen sin i Vatikanet.

Imidlertid har Vatikanet vært forsiktige med direkte kritikk av Tyrkia og Erdoğan. Patriarken for den russisk-ortodokse kirken slår mer på stortromma. Han minnet om at det bor mange kristne også i Tyrkia.

– Alle forsøk på å ydmyke eller vansire den tusen år gamle kirken i Konstantinopel (Istanbul, red.anm.) mottas av det russiske folk med sorg og ubehag. Også i dag er katedralen en av kristendommens mest hellige steder, advarte patriark Kirill i Moskva før avgjørelsen i den tyrkiske administrasjonsdomstolen kom.

Artikkelen fortsetter under bildet

Innsiden av Hagia Sofia har både kristne og muslimske symboler. Foto: Maksym Kozlenko / CC 4.0
Innsiden av Hagia Sofia har både kristne og muslimske symboler. Foto: Maksym Kozlenko / CC 4.0

USAs utenriksminister Mike Pompeo uttrykte også skuffelse over Tyrkia. Han mener Hagia Sofia skal behandles som et eksempel på respekten for de mange forskjellige trosretningene og den rike historien som har gjort Tyrkia til det landet det er i dag.

– Hennes status som et museum har tillatt folk over hele verden til å beundre hennes arkitektoniske og tekniske genialitet, sa Pompeo.
– USA ser på endringen i statusen som en erosjon av arven til denne bemerkelsesverdige bygningen, som fungerer som en bro mellom trosretninger og kulturer, sa han.

Den italienske visestatsministeren Matteo Salvini, er ikke like diplomatisk. Han mener EU bør strupe pengene som EU gir til Tyrkia, blant annet for å ta imot flyktninger.

– Islamsk fanatisme og det tyrkiske regimet visker ut århundrer med historie, rettigheter og frihet. Vi håper at Det internasjonale samfunnet reagerer, twitrer Salvini.

Det har også kommet protester fra Frankrike, Hellas og flere andre land, i tillegg til den ortodokse patriarken i Istanbul, kirkens overhode.

1500 år gammel kirke

Den 1500 år gamle Hagia Sofia ble, som mange andre bygninger i Tyrkia, opprinnelig bygget som en kirke av romerske og bysantiske keisere. Den ble en moské da Konstantinopel (Istanbul, red.anm.), hovedstaden i Bysants (Det østromerske riket, red.anm.), falt.

Samme dag som den osmanske erobreren Mehmet II sørget for Konstantinopels blodige fall i år 1453, erklærte han Hagia Sofia for en moské - men han vandaliserte ikke de kristne ornamentene, bare dekket dem til med gips.

Hagia Sofia har derfor både kristne og muslimske inskripsjoner og relikver - i tillegg til noen vikingruner, fra vikingene som fungerte som leiesoldater for keiseren på 900-tallet. Noe av kunsten har ikke sett dagens lys på hundrevis av år, før Tyrkias grunnlegger, Atatürk, gjorde bygningen om til museum i 1935, etter at Det osmanske riket kollapset under 1. verdenskrig.

Vikingene jobbet som leiesoldater for keiserne i Konstantinopel på 900-tallet, som det finnes spor av i Hagia Sophia - de ble kalt «væringer». Av denne innskriften er bare deler av fornavnet Halvdan leselig som -alftan. En annen sier «Arinbárðr risset disse runer».
Vikingene jobbet som leiesoldater for keiserne i Konstantinopel på 900-tallet, som det finnes spor av i Hagia Sophia - de ble kalt «væringer». Av denne innskriften er bare deler av fornavnet Halvdan leselig som -alftan. En annen sier «Arinbárðr risset disse runer».

Derfor oppfattes den UNESCO-vernede bygningen som et symbol på fredelig sameksistens mellom øst og vest og mellom islam og kristendom. Den har vært et av verdens mest populære museer, med tre millioner besøkende i året.

Nå skal Hagia Sofia igjen bli en moské. Allerede 29. mai, før omgjøringen til moské ble juridisk sett satt i kraft, feiret Erdoğan med en messe at det er 567 år siden Konstantinopel og Hagia Sofia ble erobret av Mehmet II.

– Symbol for dialog

FN-organisasjonen UNESCO, som har bygningen på sin verdensarvliste, kritiserer Tyrkia for at avgjørelsen ble tatt uten noe form for dialog med organisasjonen som Tyrkia har ratifisert flere konvensjoner til.

– Hagia Sofia er et arkitektonisk mesterverk, og et unikt vitnesbyrd over forholdet mellom Europa og Asia gjennom århundrer. Som museum reflekterer den sin universelle natur og er et kraftfullt symbol for dialog, sier UNESCOs generalsekretær Audrey Azoulay i en pressemelding.

Faktisk finnes det også en slags kopi av Hagia Sofia. I 1616 bygget den osmanske sultanen Ahmed I en ny stor muslimsk moské, kledd i blå tegl, kalt «Den blå moské», ved siden av Hagia Sofia.

«Den blå moské», med Hagia Sofia til høyre. Foto: Bjørn Christian Tørrissen / CC 3.0
«Den blå moské», med Hagia Sofia til høyre. Foto: Bjørn Christian Tørrissen / CC 3.0

Sammen med de tusenvis av andre, mangler det ikke på tilbedelsessteder i Tyrkia. Derfor er omgjøringen av historiske steder til moskeer uforståelig for mange i Vesten.

Erdoğan drar sammenligning til St. Peterskirken

Etter å ha blitt møtt med kritikk fra blant annet USA, Italia, Frankrike og Hellas, m.fl., og fått en vennlig oppfordring fra Russlands president Vladimir Putin, lover Erdoğan at stedet skal fortsatt være åpent for publikum.

– Hagia Sofia forblir åpent for alle, om de er utlendinger, lokale, muslimer, eller ikke-muslimer, sier Erdoğan i en pressemelding.

Etter planen skal det være fem daglige bønner, med start 24. juli. På en eller annen måte blir de religiøse tegnene på veggene skjult. Det er uklart hvordan og når turister skal få plass.

Erdoğan sammenligner Hagia Sofia med St.Peterskirken i Vatikanet, den største kristne kirken i verden. Han mener at å gjøre Hagia Sofia til et museum i 1935 var det samme som det villle ha vært å gjøre Vatikanet om til et museum.

Erdoğan kaller Hagia Sofia «menneskehetens arv», men likevel går i lange ordelag i å fortelle at Tyrkia har både suverenitet og en historisk rett til å «omfavne den i en mer ektefølt og på den opprinnelige måten» - uten å nevne at bygningen var opprinnelig en kirke.

Tyrkias høyeste administrasjonsdomstol sier i grunnen følgende; siden bygningen var sultan Mehmet II sin personlige eiendom i 1453, og han designerte den som en moské for evig og alltid, et dekret som fortsatt finnes, så kan Hagia Sofia aldri bli noe annet.

«La Allahs forbannelse, hans engler og alle folk, kaste seg over alle som endrer kun én disse forutsetningene», skrev sultan Mehmet II for 567 år siden.

Og sånn blir det.