Som følge av Italias landsdekkende «lockdown», har utslippene av nitrogendioksid sunket, spesielt over Nord-Italia. Det viser bilder tatt av satellitten Copernicus Sentinel-5p.
Når krisen rammer, går klimagassutslippene ned
Coronavirus-krisen fører til lavere globale klimagassutslipp og mindre luftforurensning. I år kan utslippene gå ned for første gang siden finanskrisen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen er oppdatert.
Coronaviruset har en direkte innvirkning på klimagassutslipp og luftkvalitet flere steder i verden, når hele samfunn stenger ned deler av sin økonomiske aktivitet for å bremse spredningen av viruset.
Fly, biler, tog og busser er parkert, og flere fabrikker stenger ned. Norsk institutt for luftforskning anslår at klimagassutslipp fra transport i Norge midlertidig er redusert med 20-40 prosent per dag på grunn av tiltak mot coronaviruset.
LES OGSÅ: Klimakampen taper momentum i møte med coronaviruset
Analyser viser at Kinas klimagassutslipp ble redusert med en fjerdedel over en periode på fire uker fra slutten av januar og gjennom februar, da landet innførte strenge restriksjoner på reise, bevegelse og arbeid for å få bukt med coronaviruset.
Nedgangen skyldtes i hovedsak redusert strømforbruk, nedgang i industriell produksjon og mindre bruk av transportmidler.
«I den samme perioden i 2019, slapp Kina ut rundt 800 millioner tonn CO2, noe som betyr at viruset kan ha kuttet globale utslipp med 200 millioner tonn CO2» , ifølge Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA), som har undersøkt luftkvaliteten og utslipp i Kina under corona-krisen.
Dette er nok til å kutte én prosent av Kinas vekst i klimagassutslipp i 2020.
Stor nedgang i luftforurensning
WHO anslår at cirka 4,2 millioner dødsfall globalt hvert år kan knyttes direkte til luftforurensning.
CREA fant at nivået av den forurensende gassen NO2 var 36 prosent lavere i Kina i perioden enn den var i samme periode i 2019.
BBC melder om 50 prosent nedgang i luftforurensning i New York, sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.
Satellittbilder fra ESA viser at mengden luftforurensning i Europa også er i ferd med å synke betraktelig. Særlig er dette tydelig i Italia.
– Det er ganske spesielt at vi kunne plukke opp et signal om nedgang i aktivitet. Det viser omfanget av tiltakene i Italia, sier direktør Vincent-Henri Peuch ved den atmosfæriske overvåkingstjenesten Copernicus, som er en del av ESA.
Se video øverst i saken.
I Venezias kanaler har vannet blitt krystallklart etter at byens innbyggere gikk i isolasjon 9. mars, sammen med resten av Italia.
Les mer: Vannet i Venezias kanaler krystallklart etter corona-lockdown
Går de globale utslippene ned i år?
Glen Peters er forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning. Foto: Cicero
Det er for tidlig å si noe sikkert om hvor mye coronaviruset vil påvirke de globale klimagassutslippene i 2020, men forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning, Glen Peters mener sannsynligheten øker for at verdens klimagassutslipp faktisk vil reduseres i år.
Det er mer enn ti år siden det skjedde sist.
– Mine forventninger er at utslippene vil gå ned litt, men ting endrer seg så fort. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare. Det gjør det veldig vanskelig å få et bilde av hva som vil skje, skriver Peters i en e-post til ABC Nyheter.
Hans foreløpige beregninger er at de globale klimagassutslippene vil reduseres med mellom 0,3 og 1,2 prosent i 2020. De beregningene er imidlertid gjort basert på OECDs forventninger om økonomisk vekst publisert tidlig i mars, før en rekke europeiske land begynte å stenge skoler og grenser for å takle coronaviruset.
– Jeg tror ikke OECDs anslag for økonomisk vekst forutså så omfattende nedstengning av samfunn, sier Peters.
OECD vil komme med en ny prognose om økonomisk vekst i april, noe som vil gi nytt grunnlag for å beregne klimagassutslipp.
– Vi er bare i mars, så vi kan bare gjøre grove estimater på dette tidspunktet, påpeker Peters.
Etter finanskrisen i 2008, sank de globale klimagassutslippene med 1,2 prosent i 2009. Det var sist de globale utslippene gikk ned.
Siden den gang har pilene bare pekt oppover. I 2010, da verdens økonomiske aktivitet igjen skjøt fart, økte de globale klimagassutslippene mer enn normalt – med 5,1 prosent.
Fra 2009 til 2019 har verdens årlige klimagassutslipputslipp økt med flere milliarder tonn.
– Forventningen er at med en gang corona-krisen er forbi, vil utslippene gå tilbake til normalen.
Artikkelen fortsetter under.
SE VIDEO: Det er enorm forskjell på 1,5 og 2 graders oppvarming.
Ønsker grønne investeringer som del av krisepakker
Lave oljepriser er en faktor som kan bidra til at forbruket av fossilt brensel øker når den globale økonomien kommer seg til hektene igjen etter corona-pandemien. Noe annet som blir avgjørende, er hvordan ulike land innretter sine krisepakker for å få fart på økonomien igjen. Økt økonomisk aktivitet og statlige investeringer kan føre til økte klimagassutslipp nok en gang.
I en artikkel i The Conversation tar Cicero-forsker Glen Peters til orde for at myndigheter verden over må benytte muligheten til å innrette sine krisepakker mot grønne investeringer.
«Det er en mulighet til å investere krisepengene i strukturelle endringer, som fører til lavere utslipp etter at økonomisk vekst returnerer, som for eksempel videre utvikling av ren teknologi», skriver Peters.
Faith Birol, leder for IEA, mener verden har en historisk mulighet til å vri sitt energiforbruk over på fornybar energi i etterkant av coronavirus-pandemien. Han oppfordrer til at krisepakker brukes til grønne investeringer. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Faith Birol, leder av det Internasjonale energibyrået IEA, oppfordrer til det samme. Hun sier Covid-19-pandemien gir politiske og økonomiske ledere en «historisk mulighet» til å akselerere overgangen til renere energikilder.
– Dette er grunnen til at jeg forteller dem at vi kan bruke den nåværende situasjonen til å øke våre ambisjoner om å takle klimaendringene, sier Birol i et intervju med Climate Home News.
BBC foreslår at penger til kriserammede bedrifter kommer med krav om lavere utslipp.
I en rapport fra 2018, anslår WHO at 250.000 mennesker kommer til å dø av klimarelaterte hendelser hvert år, mellom 2030 og 2050. De skriver at cirka 38.000 av dødsfallene vil skyldes at eldre dør i hetebølger, cirka 48.000 av dødsfallene vil skyldes diarré, cirka 60.000 vil skyldes malaria og cirka 95.000 vil skyldes underernæring hos barn.
